Human-Etisk Forbund-gruppa på Facebook er i sterk vekst. - Jeg tror dette kan bli en viktig kanal for å knytte kontakt mellom humanister, sier Mari-Marthe Apenæs.

Humanister møtes på Facebook

Nettsamfunnet Facebook brukes til å bygge nettverk blant norske humanister. Flere humanistiske Facebook-grupper vokser raskt. - Dette er en fin måte å bygge nettverk på, sier Mari-Marthe Apenæs som administrerer gruppa "Human-Etisk Forbund"

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.01.2012 kl 14:15

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Slik ser Mari-Marthe Apenæs sin profil ut.

Publisert: 25.4.2007

Det er under en måned siden Mari-Marthe Apenæs registrerte seg på Facebook, og nå er hun administrator for de to raskt voksende gruppene "Human-Etisk Forbund" og "Unge humanister i Oslo". Apenæs er aktiv i det humanistiske ungdomsarbeidet i hovedstaden, og er begeistret for det nye verktøyet.

- Dette er veldig morsomt. Vi hadde et treff for unge humanister i Oslo sist helg, og da var det mye snakk om det. Jeg bruker Facebook til å informere om arrangementer, noe som har vist seg å være ganske effektivt, forteller Apenæs.

Som administrator for en gruppe kan Apenæs sende meldinger til alle medlemmer i gruppen. Meldingene sendes til de e-postadressene som brukerne har registrert. De trenger altså ikke å logge seg på webløsningen for å få informasjon.

Kontakt med gamle venner

Mesteparten av aktiviteten på Facebook skjer likevel mellom brukerne. Alle kan melde seg inn i en hvilken som helst gruppe, og man kan se hvem som er medlemmer av alle åpne grupper. I tillegg kan man knytte til seg andre brukere som venner og dermed bygge opp ei venneliste. Det er også mulig for enhver bruker legge inn bilder, kommentarer og starte diskusjoner med mer.

På denne måten dannes det nettverk av mennesker som har listet opp hverandre som venner og meldt seg inn i ulike grupper. Det som oftest nevnes som tiltrekkende ved slike systemer, er at det gjø det lettere å komme i kontakt med gamle venner.

- Jeg tror dette kan bli en viktig kanal for å knytte kontakt mellom humanister, sier Mari-Marthe Apenæs. Hun legger til at det også er en humanistgruppe i Bergen som har opprettet en Facebook-gruppe, samt at HUM-koret bruker Facebook til lukket intern kommunikasjon.

- Hvordan ser du på Facebook sammenlignet med tilsvarende nettsamfunn som for eksempel Myspace?

- Jeg har prøvd Myspace, men det likte jeg dårligere. Jeg fikk en masse spam-mail og en haug med folk som jeg ikke kjenner la meg inn i vennelista si. Det ble bare mas. Jeg liker Facebook mye bedre. Sidene er ryddige og har nesten ikke reklame, sier Apenæs.

En annen fordel med Facebook, er ifølge Apenæs at de aller fleste registrerer seg med sitt virkelige navn, og ikke bare anonyme "nicks". På denne måten blir det lettere å finne igjen gamle venner og lignende.

Apenæs forteller videre at mange av gruppene på Facebook er rene sympatigrupper, hvor man bare melder seg på for å "støtte saken". Gruppa "Vi støtter Kadra", er et eksempel på dette, sier hun

- Det kan nok også tenkes at noen melder seg inn i "Human-Etisk Forbund"-gruppa for å støtte saken og fortelle andre brukerne hvor de står livssynsmessig.

- Registrer deg

Apenæs oppfordrer alle humanister til å registrere seg på Facebook.

En liten teknisk finurlighet vil hun imidlertid forklare:

For å bli medlem av gruppa "Human-Etisk Forbund" må du først melde deg inn i nettverket "Norway", som er en slags samlegruppe for Norge. HEF-gruppa er ordnet inn under denne. Systemet er inndelt i to nivå; nettverk og grupper. For å få tilgang på ei gruppe, må du være medlem av det overliggende nettverket.

Her kan du registrere din Facebook-profil

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse