Humanister møtes på Facebook

Human-Etisk Forbund-gruppa på Facebook er i sterk vekst. - Jeg tror dette kan bli en viktig kanal for å knytte kontakt mellom humanister, sier Mari-Marthe Apenæs.

Humanister møtes på Facebook

Nettsamfunnet Facebook brukes til å bygge nettverk blant norske humanister. Flere humanistiske Facebook-grupper vokser raskt. - Dette er en fin måte å bygge nettverk på, sier Mari-Marthe Apenæs som administrerer gruppa "Human-Etisk Forbund"

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.01.2012 kl 14:15

Publisert: 25.4.2007

Det er under en måned siden Mari-Marthe Apenæs registrerte seg på Facebook, og nå er hun administrator for de to raskt voksende gruppene "Human-Etisk Forbund" og "Unge humanister i Oslo". Apenæs er aktiv i det humanistiske ungdomsarbeidet i hovedstaden, og er begeistret for det nye verktøyet.

- Dette er veldig morsomt. Vi hadde et treff for unge humanister i Oslo sist helg, og da var det mye snakk om det. Jeg bruker Facebook til å informere om arrangementer, noe som har vist seg å være ganske effektivt, forteller Apenæs.

Som administrator for en gruppe kan Apenæs sende meldinger til alle medlemmer i gruppen. Meldingene sendes til de e-postadressene som brukerne har registrert. De trenger altså ikke å logge seg på webløsningen for å få informasjon.

Kontakt med gamle venner

Mesteparten av aktiviteten på Facebook skjer likevel mellom brukerne. Alle kan melde seg inn i en hvilken som helst gruppe, og man kan se hvem som er medlemmer av alle åpne grupper. I tillegg kan man knytte til seg andre brukere som venner og dermed bygge opp ei venneliste. Det er også mulig for enhver bruker legge inn bilder, kommentarer og starte diskusjoner med mer.

På denne måten dannes det nettverk av mennesker som har listet opp hverandre som venner og meldt seg inn i ulike grupper. Det som oftest nevnes som tiltrekkende ved slike systemer, er at det gjø det lettere å komme i kontakt med gamle venner.

- Jeg tror dette kan bli en viktig kanal for å knytte kontakt mellom humanister, sier Mari-Marthe Apenæs. Hun legger til at det også er en humanistgruppe i Bergen som har opprettet en Facebook-gruppe, samt at HUM-koret bruker Facebook til lukket intern kommunikasjon.

- Hvordan ser du på Facebook sammenlignet med tilsvarende nettsamfunn som for eksempel Myspace?

- Jeg har prøvd Myspace, men det likte jeg dårligere. Jeg fikk en masse spam-mail og en haug med folk som jeg ikke kjenner la meg inn i vennelista si. Det ble bare mas. Jeg liker Facebook mye bedre. Sidene er ryddige og har nesten ikke reklame, sier Apenæs.

En annen fordel med Facebook, er ifølge Apenæs at de aller fleste registrerer seg med sitt virkelige navn, og ikke bare anonyme "nicks". På denne måten blir det lettere å finne igjen gamle venner og lignende.

Apenæs forteller videre at mange av gruppene på Facebook er rene sympatigrupper, hvor man bare melder seg på for å "støtte saken". Gruppa "Vi støtter Kadra", er et eksempel på dette, sier hun

- Det kan nok også tenkes at noen melder seg inn i "Human-Etisk Forbund"-gruppa for å støtte saken og fortelle andre brukerne hvor de står livssynsmessig.

- Registrer deg

Apenæs oppfordrer alle humanister til å registrere seg på Facebook.

En liten teknisk finurlighet vil hun imidlertid forklare:

For å bli medlem av gruppa "Human-Etisk Forbund" må du først melde deg inn i nettverket "Norway", som er en slags samlegruppe for Norge. HEF-gruppa er ordnet inn under denne. Systemet er inndelt i to nivå; nettverk og grupper. For å få tilgang på ei gruppe, må du være medlem av det overliggende nettverket.

Her kan du registrere din Facebook-profil

Se bildet større

Slik ser Mari-Marthe Apenæs sin profil ut.

Siste nytt i Nyheter

Seriøst Frp? Vil dere virkelig kutte støtten til Den norske kirke?

– Jeg tror ikke de mener det, selv om det er det de faktisk skriver, sier rådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

– Som når foreldre setter seg ned med barna og skriver brev til julenissen

– Thorkildsen gjør som hun vil, men jeg synes det er nedlatende av en ateist å be med kristne, sier leder i Hedningssamfunnet.

Oslo katolske bispedømme tapte mot staten
Kristne vil ha dødsstraff

Blant de som ikke oppgir noen religion er det flertall mot.

76 prosent betaler fortsatt én prosent av årslønna frivillig til den danske statskirken

Folkekirken holder seg oppsiktsvekkende sterk til tross for at folk kan spare tusenvis av kroner på å melde seg ut.

Kjønnsdelt svømming innføres fra 12-årsalderen på den sveitsiske skolen

Ingen full seier mot kjønnsdelt svømmeundervisning i Europa.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!