Lars-Petter Helgestad ved hovedkontoret i Oslo og Marianne Løge, organisasjonssekretær i Aust-Agder, har tatt initiativ til å informere folket om de nye retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet.

Nye retningslinjer for julegudstjenester:

Human-Etisk Forbund tar på seg infojobben

Staten anbefaler skolene å ha aktiv påmelding til skolegudstjenester. Human-Etisk Forbund ber hele organisasjonen om hjelp til å informere.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.11.2015 kl 14:38

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Utdanningsdirektoratet offentliggjorde nye retningslinjer for skolegudstjenester sist fredag. Nå vil Human-Etisk Forbund bidra til å spre informasjon om den nye anbefalingen.

Se bildet større

På Evje ungdomsskole i Aust-Agder gjennomfører de aktiv påmelding til julegudstjeneste muntlig blant elevene i klassen, forteller rektor Kjell Hansen. FOTO: Evje og Hornnes kommune

Se bildet større

I dag går teolog Ellen Hagemann ut på Verdidebatt.no og ber kirken frivilling slutte å arrangere julegudstjenester.

– Hvilke grunner skulle ­kirken ha som kirke til å tviholde på privilegier fra fortiden i en tid der skillet mellom stat og kirke endelig ser ut til å bli en realitet? spør teologen.

Hun mener skolegudstjenester tilhører en tid der statsmakt og kirkemakt var nært sammenknyttet.

– La oss en gang for alle avslutte debatten om skolegudstjenester. 
La oss droppe den delen av juletradisjonen fra nå av, skriver Hagemann.

Hun bruker først og fremt teologiske argumenter for sitt syn.

Les hele innlegget her.

Human-Etisk Forbund sentralt oppfordrer alle fylkes- og lokallag om å skrive innlegg i lokalavisene for å informere om de nye retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet. Forbundet har utarbeidet et utkast til et leserinnlegg som nå spres i organisasjonen.

Den nye anbefalingen fra Utdanningsdirektoratet om aktiv, likestilt påmelding kan føre til at årets sesong med julegudstjenester blir litt annerledes enn vanlig. Mange skoler praktiserer fortsatt en ordning der julegudstjenesten ligger til grunn «for alle», og så må de som ikke ønsker å delta be om fritak.

Stålsett-utvalget som leverte sin innstilling om en helhetlig tros- og livssynspolitikk for Norge i januar 2013, anbefalte den samme løsningen som Utdanningsdirektoratet nå går inn for.

Ber lokallagene informere lokalt

Human-Etisk Forbund mener det er viktig at dette kommer ut fort.

– Akkurat i disse dager sender skolene ut informasjon om skolegudstjenester. Derfor har vi laget et utkast til et leserinnlegg som våre fylkes- og lokallag kan sende til lokalavisene i sitt nærområde. Vi håper det kan bidra til at folk får med seg den nye anbefalingen fra staten, sier livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Han understreker at Human-Etisk Forbund ikke ønsker ikke å gå rett på skolene.

– For oss er det viktigst at folk flest får med seg nyheten. Så får Utdanningsdirektoratet informere skolene, sier han.

I utkastet til leserinnlegg, skriver forbundet at så lenge det tillates gudstjenester i skolen, må aktivt samtykke fra foreldrene være et minimum. De informerer naturlig nok også om den nye anbefalingen fra Utdanningsdirektoratet.

Aust-Agder: Muntlig påmelding blant elevene

En av de som tok affære da de nye retningslinjene ble kjent på fredag, er Marianne Løge, organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund i Aust-Agder. Hun sendte ut en epost til alle skoler i fylket da hun fikk høre om de nye retningslinjene på fredag.

– Dersom skolen ønsker å gjennomføre en julegudstjeneste oppfordrer vi skolene å følge utdanningsdirektoratets uttalelse. Gi foresatte beskjed tidlig, og la det være aktiv påmelding i stedet for at noen må søke seg fri, skriver Løge i brevet.

Rektor ved Evje ungdomsskole i Evje og Hornnes kommune, Kjell Hansen, reagerte på denne påminnelsen, og skrev tilbake at han greier å følge lovverket uten slike påminnelser fra private livssynsorganisasjoner.

Kjell Hansen sier til Fritanke.no at hans skole i lang tid har praktisert aktiv påmelding til julegudstjeneste.

– Lærerne bruker å spørre i timene hvem som skal være med på gudstjeneste, og noterer deretter hvem som skal være med i kirken, og hvem som skal være med på det alternative opplegget. Det er aktiv påmelding. Men den foregår muntlig. Vi har ikke noe skriftlig på det, unntatt at vi informerer foreldrene om hva som skjer, forteller han.

– Blir foreldrene involvert i dette valget?

– Nei, vi bruker bare å spørre elevene, forteller han.

Hansen forteller videre at det ikke-kirkelige, alternative opplegget på hans skole for eksempel kan være at elevene ser på film, eller som i fjor da en person fra Setesdalsmuseet kom og fortalte om juletradisjoner i gamle dager.

– Av våre rundt 120 elever, er det omtrent 25 som ikke deltar i kirken. Mange av de muslimske elevene våre velger å delta på gudstjeneste, forteller Hansen.

– Uakseptabel praksis ved Evje

Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund mener praksisen ved Evje ungdomsskole er uakseptabel.

– For elever som er yngre enn den livssynsmessige lavalderen på 15 år, er det foreldrene som må spørres. For de over 15 år, kan det skape et uakseptabelt gruppepress å ta opp saken muntlig i fellesskap i klassen slik rektoren beskriver, mener han.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse