Dette er gjeldende forslag til nye stillingsbetegnelser på henholdsvis kristne, muslimske og humanistiske samtalepartnerne i Forsvaret. Fra venstre: Feltprost Alf Petter Hagesæther, feltimam Najeeb ur Rehman Naz og feltlivssynshumanist Ida Helene Henriksen. Foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret, Even Gran, Helge Hopen/Forsvaret

Human-Etisk Forbund sterkt kritisk til Forsvarets navneforslag

– Feltprestene må endre navn til «lutherske livssynsveiledere» hvis vi skal gå med på dette, er tilbakemeldingen fra Human-Etisk Forbund.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.02.2018 kl 16:12

Forsvarsdepartementet gikk i desember ut med en høring for å få på plass en ny forskrift om tros- og livssynstjeneste i Forsvaret.

Det endringsforslaget som har fått mest oppmerksomhet er at dagens navn på tjenesten, «Feltprestkorpset», foreslås endret til «Forsvarets tros- og livssynskorps».

Endringsforslaget skyldes at Forsvaret ønsker å åpne det som tidligere har vært en ren prestetjeneste til å inkludere også andre religioner og livssyn. Etter en lengre utredningsprosess har Forsvaret nå ansatt en feltimam og en feltlivssynshumanist.

Berømmer Forsvaret for endringsvilje

Human-Etisk Forbund er i sitt høringssvar svært fornøyd med at Forsvarsdepartementet går inn for å bytte ut navnet «Feltprestkorpset» med «Forsvarets tros- og livssynskorps».

– Vi vil berømme departementet for å ta endringene i den norske befolkningens tilknytning til religion og livssyn på alvor, skriver forbundet i innledningen.

Forsvaret får også skryt for å være tidlig ute. Human-Etisk Forbund forventer at blant annet fengslene og helsevesenet vil se til Forsvaret når de skal gå i gang med tilsvarende omlegginger.

Støtter Kosbergs kritikk

Til tross for at Human-Etisk Forbund mener dette definitivt beveger seg i riktig retning, så har de også en del kritiske innvendinger.

Forbundet slutter seg blant annet til Norunn Kosbergs kritikk om at det er den reelle livssynssammensetningen blant brukerne som bør styre dimensjoneringen av tros- og livssynskorpset, og ikke hvilken tros- og livssynsorganisasjon brukerne er medlem av.

Kosberg, som utredet den nye livssynshumanist-stillingen i perioden 2014-2017, konkluderte i sin sluttrapport med at Feltprestkorpset bruker en lite etterrettelig regnemåte når de skal finne ut hvor mange prester og personer fra andre trosretninger og livssyn de trenger.

Regnemåten fører, ifølge Kosberg, til at Forsvaret greier å mildne misforholdet mellom at de i dag holder seg med ca. 96 prosent prester, mens undersøkelser gir grunn til å tro at minst halvparten av brukerne ikke har noen kristen tro.

Les feltprestsjefens svar til Kosberg.

Greit hvis feltprestene blir «lutherske livssynsveiledere»

Human-Etisk Forbund ønsker seg primært stillingsbetegnelsen «felthumanist» som de oppfatter som likeverdig til betegnelsene «feltprest» og «feltimam». Etter forhandlinger med Forvaret har forbundet imidlertid akseptert kompromissforslaget «feltlivssynshumanist».

I høringsnotatet og den tilhørende utredningen foreslår nå Forsvarsdepartementet at også dette skal forkastes.

Isteden foreslås betegnelsen «humanetisk livssynsveileder», mens betegnelsene «feltprest» og «feltimam» beholdes. Årsaken er at de tre betegnelsene av Forsvaret oppfattes å være likeverdige betegnelser på den funksjonen man er tenkt å utøve.

– Begrepet «feltlivssynshumanist» uttrykker et livssynsmessig ståsted og angir en kontekst, men sier ingen ting om funksjonen. Tilsvarende begreper vil være «feltkristen» og «feltmuslim». Slike begreper er ikke i bruk og ansees ikke som ønskelig. I lys av dette fremstår «humanetisk livssynsveileder» som en mer hensiktsmessig personellbetegnelse, heter det i Forsvarets utredning.

Dette faller ikke i god jord hos Human-Etisk Forbund. Forbundet mener «humanetisk livssynsveileder» er mer uakseptabelt enn «feltlivssynshumanist». HEF mener betegnelsen bare peker på en liten del av jobben som skal gjøres. I tillegg kan begrepet «livssynsveileder» gi inntrykk av at dette er en person som først og fremst skal hjelpe folk som er usikre på hvilket livssyn de har, skriver forbundet, hvilket jo ikke er hovedhensikten med stillingen.

Human-Etisk Forbund mener videre det vil gå ut over likebehandlingen hvis titlene «feltprest» og «feltimam» beholdes, mens humanisten får tittelen «humanetisk livssynsveileder». Dette er ikke likeverdige begreper, konstaterer forbundet, og stiller som betingelse at feltpresten og feltimamen i så fall må endre titler til «kristen/luthersk livssynsveileder» og «muslimsk/sunni livssynsveileder».

Forbundet er også motstander av at begrepet «humanetiker» brukes. Dette er et historisk valgt begrep, skriver forbundet, som bare viser til én del av det humanistiske livssynet, nemlig betoningen av etikkens selvstendighet, uavhengig av det religiøse. (Livssyns)humanisme, på den andre siden, rommer de andre sidene av et livssyn, nemlig menneskesynet, det eksistensielle og virkelighetsforståelsen, konstaterer HEF.

Hvis ikke Forsvarsdepartementet og Forsvaret kan akseptere «felthumanist», foreslår forbundet at navnet «humanetisk livssynsveileder» forkastes og kompromisset «feltlivssynshumanist» videreføres inntil videre.

– Oppsiktsvekkende hvis ikke HEFs syn blir tungt vektlagt

Forsvarets navneutredning konstaterer at begrepet «felthumanist», som Human-Etisk Forbund ønsker seg, ikke kan aksepteres fordi «humanisme er et bredt begrep som omfatter både religiøse og ikke-religiøse tradisjoner».

Den underliggende årsaken er at kristne, muslimer og andre, som også kan anse seg som «humanister», ikke ønsker at Human-Etisk Forbund skal monopolisere begrepet.

Human-Etisk Forbund avviser i høringsnotatet at de har noen intensjoner om å monopolisere. De skriver at de gjerne bruker livssynshumanisme som begrep der det oppstår forveksling med andre humanister, som for eksempel i møtet med folk som er utdannet ved humanistiske fakulteter eller humanisme som generell holdning.

På den andre siden presiserer forbundet at humanisme har blitt brukt synonymt med livssynshumanisme i skolens religions- og livssynsundervisning siden 1990-tallet, og at dette også er den internasjonalt aksepterte forståelsen av ordet. De understreker at utviklingen har gått i retning av at hovedbetydningen av begrepet, er at humanisme er et livssyn. HEF mener det ville det ville være rart hvis Forsvaret ved etablering av et nytt tjenestetilbud skulle gått i en annen retning.

Human-Etisk Forbund understreker dessuten at når humanisme er betegnelsen forbundet hovedsakelig bruker om sitt eget livssyn, vil det være oppsiktsvekkende hvis det ikke tas stor grad av hensyn til dette, så lenge Human-Etisk Forbund har status som sendeorganisasjon.

– I tros- og livssynsfrihetens navn vil det være oppsiktsvekkende om det ikke tas stor grad av hensyn til sendeorganisasjonenes ønskede betegnelse på eget livssyn og rolle, heter det i høringsuttalelsen.

Bred støtte til «Forsvarets tros- og livssynskorps» som nytt navn

Det har pr. i dag kommet inn seks høringssvar, inkludert Human-Etisk Forbunds, som har merknader til departementets forslag.

Alle støtter den foreslåtte navneendringen fra «Feltprestkorpset» til «Forsvarets tros- og livssynskorps».

– Kirkerådet mener at «Forsvarets tros- og livsynskorps» er en brukbar erstatning for «Feltprestkorpset». Det ivaretar en kontinuitet, samtidig som det benytter en benevnelse som åpner for det spekteret som utgjør tros- og livsynsfeltet i det norske samfunn, heter det for eksempel i uttalelsen fra Den norske kirke.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Færre amerikanere er aktivt religiøse

Færre amerikanere er aktivt religiøse

… men det er ikke bare manglende tro som gjør at de går sjeldnere i kirken.

Fulle kurs gir konfirmanter på venteliste

Fulle kurs gir konfirmanter på venteliste

Konfirmantkursene til Human-Etisk Forbund blir fort fulle. På Jæren sliter forbundet med å få nok kursledere.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...