Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
To av paneldeltagerne på et møte i Oslo torsdag denne uka ber om å få være anonyme av frykt for represalier.

To av paneldeltagerne på et møte i Oslo torsdag denne uka ber om å få være anonyme av frykt for represalier.

Human-Etisk Forbund inviterer til møte om sosial kontroll i innvandrermiljø

Akin Düzakin i Oslo HEF mener forbundet bør engasjere seg mer for ungdom med muslimsk bakgrunn. - Den sosiale kontrollen har blitt mye verre siden jeg var ung, sier han.

Publisert:

Sist oppdatert: 27.11.2017 kl 11:23

Human-Etisk Forbund, Oslo fylkeslag, inviterer til et møte på Litteraturhuset i Oslo. Det er Secular forum som arrangerer møtet i samarbeid med forbundet. Tittelen er «Den skjulte sosiale kontrollen».

Det har vært mye snakk om at jenter fra innvandrermiljøer blir utsatt for sosial kontroll. Men hvordan er det med guttene? spør Human-Etisk Forbund i invitasjonen til møtet.

Anonyme gutter med masker i debattpanelet

Secular Forum har fått to gutter til å stille opp i paneldebatten under forutsetning av at de forblir anonyme. Begge er født i Norge og vil stille med lånte klær og masker fordi de er redde for represalier fra familien og miljøet de tilhører.

Den tredje debattdeltageren er Angelica Kjos (tidl. Michelle Angelica Johansen). Hun har tidligere stått fram og fortalt om en oppvekst preget av ekstrem omsorgssvikt og overgrep, uten at det offentlige grep inn.

Den siste paneldeltageren er Jan Bøhler, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Han er kjent for sitt engasjement for innvandrermiljøene i Oslo.

Mener HEF bør engasjere for ungdom mot sosial kontroll

Akin Düsakin er aktiv i Human-Etisk Forbund og sitter i internasjonalt utvalg i Oslo og Akershus. Han synes det er viktig at forbundet begynner å engasjere seg mer i situasjonen til innvandrerungdom, både jenter og gutter, som får sine livsvalg innsnevret av sosial kontroll og trusler.

Düzakin (56) er oppvokst i Tyrkia, og har nå bodd i Norge i rundt 30 år. Han er ellers kjent som illustratør og barnebokforfatter.

- I min familie var noen troende muslimer mens andre var ikke-troende. Det var helt greit. Da jeg var ung kunne du tro hva du ville i Tyrkia. Landsfader Mustafa Kemal Atatürks ide om et tydelig skille mellom stat og religion levde i beste velgående.

Men siden 2001, da president Recep Tayyip Erdoğan tok over, har det blitt gradvis verre.

- Tyrkia har gradvis gått over til å bli «en muslimsk republikk» under Erdogan, med stadig mindre toleranse for annerledes troende og ikke-troende, sier han.

Düzakin sier at han selv aldri har opplevd fordømmelser, trusler eller utestenging på grunn av sitt ikke-religiøse livssyn. Nettopp derfor ønsker han å støtte ungdom, og mener dette også bør være en viktig oppgave for Human-Etisk Forbund.

- Det er trist å se at det går feil vei - at norsk ungdom rapporterer om stadig strengere sosial kontroll. Human-Etisk Forbund har en klar oppgave i å støtte disse ungdommene - å gi dem en trygg havn. Det er det vi ønsker å bidra til ved å være med på å arrangere møter som dette, sier han.

Ungdommene er lei av å late som de er muslimer

Ungdom med innvandrerbakgrunn vet generelt sett lite om Human-Etisk Forbund, kan han fortelle.

- De er litt skeptiske, men jeg tror at hvis Human-Etisk Forbund engasjerte seg mer i dette så ville forholdet blitt tettere. Ungdommene er lei av å late som de er muslimer. Human-Etisk Forbund kan komme inn og skape et en felles møteplass for dem, sier Akin Düzakin i Oslo Human-Etisk Forbund.