Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Professor i religionsdidaktikk ved Universitetet i Stavanger, Geir Skeie (t.v.), presenterte forslaget til nytt fag på mandag.

Professor i religionsdidaktikk ved Universitetet i Stavanger, Geir Skeie (t.v.), presenterte forslaget til nytt fag på mandag.

Human-Etisk Forbund fornøyd med forslag til nytt KRLE-fag

– Dette ser veldig lovende ut, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund. KrF er bekymret for mindre kristendom.

Publisert:

Denne uka har Utdanningsdirektoratet lagt fram forslag til endringer i alle skolefag. Et hovedgrep er å redusere antall temaer man underviser i, og heller gå i dybden på de temaene man tar opp.

I KRLE-faget foreslår Utdanningsdirektoratet at det blir mindre vekt på historien til de enkelte religionene og livssynene, og mer vekt på hvordan religion og livssyn virker i samtiden. Elevene skal bli flinkere til å reflektere rundt eksistensielle spørsmål og sette seg inn i andres måter å tenke på.

Direktoratet ønsker for eksempel å gå fra å formidle kjennskap til «den kristne og humanistiske kulturarven», til å analysere kritisk hva som ligger i begrepet «kulturarv».

– Kulturarv er også en problematisk størrelse. Det har noe med minoritet og majoritet å gjøre. Et urbefolkningsperspektiv gir oss for eksempel et annet blikk på den kristne og humanistiske kulturarven, sier pedagogikkprofessor Geir Skeie i denne videoen der Utdanningsdirektoratet presenterer de foreslåtte endringene i faget.

De delene av enkeltreligioners historie som foreslås tatt ut for å få plass til det mer samtidsorienterte, kritisk undersøkende perspektivet, foreslås flyttet over til historiefaget.

Helgestad: – En lovende endring

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, er godt fornøyd med de foreslåtte endringene etter en foreløpig gjennomgang av det nye forslaget.

– Dette ser veldig lovende ut. Det er veldig bra at direktoratet vil innføre mer kritisk refleksjon og mindre faktapugging i faget. Dette er i tråd med hva vi har anbefalt, sier han.

Helgestad synes det er bra at de delene av religionshistorien som tas ut for å gjøre plass for et mer kritisk samtidsperspektiv, flyttes over til historiefaget.

– Religion har formet mennesker og samfunn, og gjør det fremdeles. Religionenes virkningshistorie hører hjemme der, sier han.

Helgestad understreker at Human-Etisk Forbund vil komme med en grundigere vurdering i sitt høringssvar innen fristen i april.

– Men så langt ser dette ut som gode endringer for å oppfylle fagets formål og redusere problemet med at lærerne ikke rekker å komme gjennom pensum, sier han.

KrF: – Dette framstår som et helt annet fag

Kristelig folkeparti er ikke fornøyde med fagendringene. De er bekymret over at kunnskap om religionenes historie tones ned.

– Slik det ser ut, hopper man over dybdekunnskapen til fordel for langt mer overfladisk kunnskap, sier partiets utdanningspolitiske talsmann Hans Fredrik Grøvan til NTB.

Han er også er bekymret for hvordan kristendommens dominans skal ivaretas.

Grøvan tar forbehold om at han ikke kjenner hele forslaget, men tror det blir vanskelig å ivareta bestemmelsen om at minst halvparten av tiden skal brukes på kristendom slik faget har blitt presentert nå. KrF fikk gjennomslag for denne bestemmelsen i forhandlingene med Høyre og Frp-regjeringen i forrige stortingsperiode.

– Dette fremstår det som et helt annet fag enn i dag. Det ser ikke lenger ut til å være et KRLE-fag, men et fag i religionsvitenskap, der en bruker religionsvitenskapelig metode for å sammenligne religioner mer enn å forklarer elevene hva hver enkelt religion står for. Det blir et overfladisk fag, sier Grøvan.

Direktoratet skriver i sin begrunnelse for endringene at kristendommen får en fremtredende plass i tråd med lovverket og sin rolle i norsk historie og kulturarv. Det er ikke foreslått å endre fagnavnet.

– KrF har jo selv sørget for mindre religion i faget

Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund synes ikke det virker som om Grøvan i KrF har fått med seg at historien til enkeltreligionene skal flyttes over til historiefaget.

– Det historiske perspektivet vil bli ivaretatt der, sier han.

Videre reagerer Helgestad når KrF sier de frykter at norske elever vil få dårligere og mer overfladisk kunnskap om ulike religioner med dette forslaget.

– Det skjedde jo allerede da KrF selv presset ned undervisningstiden om andre religioner og livssyn for å få plass til femti prosent kristendom i KRLE-faget fra 2015. Etter å ha skjøvet minoritetene til side den gang, skyver KrF dem nå foran seg i sitt forsøk på å beholde kristendommens hegemoni i faget, sier han.

Helgestad foreslår at KrF tenker mindre på seg selv og sin egen religion.

– De bør heller tenke på hvordan de kan bidra til bedre undervisning om religioner, livssyn, etikk og undring for elevene i det moderne og mangfoldige norske samfunnet, sier han.

Les hele forslaget til nye rammer for KRLE-faget.