HU svært skuffet over ny kristen formålsparagraf

Lars Petter Helgestad tror ikke den nye formålsparagrafen vil gjøre norske skoler mer livssynslikestilte.

HU svært skuffet over ny kristen formålsparagraf

Humanistisk Ungdom mener at den nye formålsparagrafen er en "kristen formålsparagraf", akkurat som den gamle.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.11.2008 kl 14:41

Se bildet større

Humanistisk Ungdom var med på stortingshøringen om de nye formålsparagrafene, 8. september i år. Lars Petter Helgestad og Siri Engen fra HU sitter lengst til høyre.

- Vi er redde for at forliket vil tolkes som en fortsatt støtte til skolegudstjenester og annen kristen misjonering i skolen, sier Lars-Petter Helgestad, leder i Humanistisk Ungdom.

Humanistisk Ungdom er ikke fornøyd med det partiene på Stortinget har blitt enig om.

- Hvilken praktisk forskjell vil dette gjøre for elevene på landets skoler, spør Helgestad i en pressemelding.

Fortsatt kristent formål

Ha mener at formuleringene i den nye paragrafen dessverre fokuserer alt for mye på historisk arv, og ikke på dagens samfunn.

- Det nye formålet er ekskluderende for elever som ikke regner seg som kristne, og det er dessverre utydelig og åpent for tolkning fra mange ulike kanter, sier Helgestad oppgitt.

Han understreker at Danmark, Sverige og Finland ikke har religiøse formål for sine offentlige skoler.

Andre ungdomsorganisasjoner protesterer også. Elevorganisasjonen melder at de "ikke stiller seg bak den nye formålsparagrafen".

Siste nytt i Nyheter

Human-Etisk Forbund protesterer mot undertrykking av Jehovas Vitner

– Et grovt overtramp mot religionsfriheten. Dette bør Norge ta opp med Russland, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Folk med lang utdannelse er mindre religiøse

Men hvis man først er kristen, spiller ikke utdannelse noen rolle for hvor aktiv man er.

Framskritt for humanister i det amerikanske militæret

– Vi takker Forsvardepartementet for å anerkjenne de tapre og hengivne humanistene i våre væpnede styrker, sier Roy Speckhardt i American Humanist Association.

 
Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

Annonse
Annonse
Annonse