Svarer du nei på dette spørsmålet, og alle andre tilsvarende spørsmål, er du likevel "ganske sikkert en konfirmant" ifølge Den norske kirke.

HU: - Ensidig konfirmantrekruttering fra kirken

Nettsida Konfirmant.no har en test der du kan finne ut om du "er en konfirmant". Sier du klart nei til Gud og Jesus, blir svaret likevel "du er ganske sikkert en konfirmant".

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.04.2010 kl 11:15

Kirkerådet bruker nettstedet Konfirmant.no for å rekruttere konfirmanter.

Når man klikker seg inn på sida, finner man en rekke spørsmål beregnet på potensielle konfirmanter. De fleste er det helt opplagt at alle må svare ja på, som for eksempel "Har du lyst til å få nye venner" eller "Vil du bli bedre kjent med deg selv".

Men blant spørsmålene finner vi også:

  • Vil du lære mer om Gud?

  • Var Jesus en bra fyr?

  • Kan du Fadervår?

  • Vil du vite hva det vil si å tro på Gud?

  • Vil du ha Jesus som forbilde?

  • Vil du vite hva det betyr å være døpt?

  • Vil du lære å be?

Svarer man nei på alle disse religiøse spørsmålene, blir resultatet "Du er ganske sikkert en konfirmant". Svarer man ja på de religiøse spørsmålene, er "ingen tvil om at du er en konfirmant".

Svarer man nei også på de opplagte spørsmålene av typen "Er du nysgjerring på livet?" og "Liker du å oppleve nye ting?", så blir ikke svaret "du bør oppsøke psykolog", men isteden "Du vet ikke om du skal være konfirmant".

Hvorfor lokker de til seg ikke-religiøs ungdom?

Nyvalgt leder i Humanistisk Ungdom (HU), Dan-Raoul Husebø Miranda, reagerer på måten kirken prøver å rekruttere nye konfirmanter på.

- Jeg stiller meg undrende til at Den norske kirke er interessert i å tiltrekke seg ungdom som helt klart ikke er interessert i religion. Jeg vil ikke si at det er like ille som hos scientologikirken der svaret uansett er at "du trenger et kurs", men testen kunne definitivt vært mindre ledende, sier han til Fritanke.no.

Miranda legger til at ifølge Konfirmant.no er konfirmasjonen en forbønnshandling.

- Alle konfirmantene kneler ved alterringen og presten eller konfirmantlæreren skal be for deg. Hvorfor skal ungdom som ikke tror på Gud være interessert i dette, spør Miranda oppgitt.

- Humørløst av HU
Kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet, Trude Evenshaug, synes Humanistisk Ungdom reagerer en smule humørløst på dette.

- En konfirmant i Den norske kirke avkreves verken løfter eller bekreftelser på personlig tro. Derfor er selvsagt også en såkalt "ikke-religiøs" ungdom velkommen til å delta i konfirmasjonsforberedelser i Kirken, hvis hun ønsker det. Og hvis hun er døpt, velger hun selv om hun vil delta og bli bedt for i selve konfirmasjonsgudstjenesten.

Evenshaug undertreker at testen ikke er noen psykologitest, men en lek.

- Målgruppa behersker denne sjangeren. De vet godt at nett-tester av denne typen er uhøytidelige greier. Poenget med denne nettsida er å invitere og inspirere ungdom til å ta et informert valg om de vil gå til konfirmasjonsforberedelse i Den norske kirke eller ikke. Jeg har ingen tro på at noen vil la seg lokke til Kirken bare ved å ta nett-testen. Så fjerne er ikke 14-åringene, sier hun.

- Hadde det ikke vært mer redelig å gi råd om å velge noe annet enn kirkelig konfirmasjon til ungdommer som tydelig sier at de ikke er interessert i å lære verken om Gud eller Jesus?

- At vi først og fremst presenterer vårt eget tilbud er like redelig som Human Etisk Forbund er, når de lar være å opplyse om muligheten for kirkelig konfirmasjon i sin fine konfirmantbrosjyre, som også kommer hjem til ungdommene i posten. Denne understreker forøvrig også at alle kan velge Humanistisk konfirmasjon, "uavhengig av eget eller foresattes livssyn". Det er også helt greit, sier Evenshaug.

Problem hvis man ikke vil lære

Konfirmasjonsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Inger-Johanne Slaatta, synes det er litt underlig at kirken anbefaler kirkelig konfirmasjon til ungdommer som åpent gir uttrykk for at de "ikke ønsker å lære mer om Gud".

Hun mener imidlertid det er helt greit å anbefale kirkelig konfirmasjon til en person som oppgir å "ikke tro på Gud".

-Både humanistisk og kirkelig konfirmasjon passer godt for alle som er nysgjerrige og vil lære nye ting. Ungdommer med gudstro kan få mye ut av humanistisk konfirmasjon, og er selvsagt hjertelig velkomne. Men hvis de ikke ønsker å lære så er det ikke så mye vits i å ta et kurs, verken humanistisk eller kirkelig. Uansett er det viktigste at konfirmanten velger noe de kan stå for, sier hun.

Slaatta understreker at konfirmanttesten til Den norske kirke ikke bør tas for seriøst.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon