Andre Oktay Dahl (H) er kritisk til regjeringens forslag om å verne religioner mot kritikk.

Høyre: - Hva er poenget med en ny blasfemiparagraf?

Høyres talsperson i justisspørsmål, Andre Oktay Dahl, synes det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke kan svare på hvilken type religionskritikk de vil forby.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.01.2009 kl 10:53

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

- Jeg synes regjeringens framgangsmåte i denne saken er urovekkende. Når man reviderer noe så grunnleggende som straffeloven, må det jo ligge grundige forarbeider og grensedragninger til grunn, sier Andre Oktay Dahl til Fritanke.no.

Han er stortingsrepresentant for Høyre, og partiets talsperson i lovsaker.

Det Oktay Dahl reagerer på, er at regjeringen nå ber Stortinget vedta en lov som "verner religioner og den enkeltes religiøse følelser mot usaklige og krenkende uttalelser", uten å spesifisere hva de mener med "usaklige og krenkende".

Denne grensedragningen skal nemlig komme senere, i en "ikrafttredelsesproposisjon" og det vil ikke skje før om et par år, fortalte statssekretær Astri Aas-Hansen til Fritanke.no den 20.1.

- Dette er som å be om en blankofullmakt til å gjøre som de vil i denne saken, sier Oktay Dahl.

- Men denne ikrafttredelsesproposisjonen skal vel også behandles i Stortinget, vil jeg tro?

- Joda, men da skjønner jeg ikke hvorfor man bare kan vente med hele saken. Når man vedtar endringer i staffeloven, må man vite hva man vedtar. Det må ligge klare grensedragninger til grunn. Så dette synes jeg heller regjeringen bør vente med til grensedragningene er klare, sier han.

- Ap har slått tydeligvis slått kontra

Oktay Dahl legger til at Ap later til å ha snudd i saken.

- Da ytringsfrihetsmeldingen ble lagt fram i 2004, var Arbeiderpartiet tydeligere enn oss i Høyre på at blasfemiparagrafen burde fjernes. Men nå later det til at de har slått kontra av en eller annen grunn, sier han.

Oktay Dahl ser ikke behovet for å ha noe lovforbud mot "krenkende ytringer mot religion" i det hele tatt.

- Jeg tviler sterkt på om dette vil ha noen effekt på å dempe konflikter i samfunnet. Det vil bli svært problematisk for domstolene å håndtere dette. På en eller annen måte må de legge vekt på den enkeltes følelse av å bli krenket, og det åpner for vilkårlige og skremmende innskrenkninger i ytringsfriheten, sier han.

Andre Oktay Dahl understreker at han uttaler seg på vegne av Høyres justisfraksjon i Stortinget, og at dette spørsmålet ikke er behandlet formelt i partiet ennå.

Stadig mer oppmerksomhet

Etter at regjeringen offentliggjorde sitt ønske om å lovforby "krenkende utsagn om religioner" den 19.12.08 har det vært forholdsvis taust i det store mediene. Men nå later de til å våkne.

VG har et oppslag i dag med tittelen "Kjendisopprør mot justis-Knut". Saken handler om underskriftsaksjonen til Nina Hjerpset Østlie og Lars Gule som Fritanke.no skrev om den 19.1.

I går trykket Dagbladet en kronikk om saken. I Aftenposten har presten Ingrid Elise Wergeland skrevet en kritisk kommentar, og den 16.1. hadde NTB en sak der de siterte presseforbundets Per Edgar Kokkvolds uttalelser i Fritanke.no.

I går kom det også en kommentar om saken fra Jon Hustad i Dag og tid.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse