Grunnlovsendringen det skal være folkeavstemning om i Tyrkia, vil gi presidenten Recep Tayyip Erdoğan sterkt utvidede fullmakter og en mulighet til å bli sittende til 2029. FOTO: Wikimedia commons @ R4BIA.com

Høy terskel for å nekte tyrkiske politikere å drive valgkamp i Norge

Utenriksminister Børge Brende understreker at vi har ytringsfrihet i Norge.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.03.2017 kl 13:39

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

– Vi har en høy terskel i Norge for å nekte folk å komme hit, sier utenriksminister Børge Brende (H). FOTO: Sjøwall/Utenriksdepartementet

SVs Petter Eide og Christian Tybring-Gjedde fra Frp har begge tatt til orde for å nekte tyrkiske politikere å drive valgkamp i Norge.

Saken gjelder om det er greit for tyrkiske politikere å drive valgkamp, overfor tyrkiske statsborgere bosatt i Norge, for et omstridt grunnlovsendringsforslag som blant annet dramatisk vil øke president Recep Tayyip Erdoğans makt i landet.

Utenriksminister Børge Brende (H) slutter seg ikke til oppfordringene om å nekte tyrkisk valgkamp på norsk jord. Overfor NTB slår han fast at det er høy terskel for å nekte folk å komme til Norge.

På direkte spørsmål om en tyrkisk statsråd kunne drevet valgkamp i Norge, svarer Brende slik:

– Hvis det er slik at den tyrkiske ambassadøren melder fra om at en tyrkisk statsråd er interessert i å komme til Norge, skal vi håndtere det på en ordentlig måte. Vi har ytringsfrihet, men det innebærer også at de må finne seg i at vi tar opp de spørsmålene vi er veldig bekymret for, for eksempel pressefriheten i Tyrkia, sier utenriksministeren.

Ber partene roe seg

Bakgrunnen for saken er at det er diplomatisk krise mellom Tyrkia og Nederland etter at den tyrkiske utenriksministeren ble nektet å lande i Nederland nylig. Nederland har nektet to tyrkiske ministre å drive valgkamp i landet.

Brende vil nødig gå direkte inn i konflikten mellom Tyrkia og Nederland, men ber partene roe seg ned.

– Det er viktig at dette nå ikke eskalerer ytterligere. Det ene ordet tar det andre. Vi må nå greie å håndtere denne typen problemstillinger uten at vi bruker ord om hverandre som ikke hører hjemme i det offentlige ordskiftet, konstaterer Brende.

Underveis i konflikten har Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sammenlignet både nederlendere og tyskere med fascister og nazister.

Solberg: Lei situasjon

Statsminister Erna Solberg (H) sier det er opp til hvert enkelt land å sette grenser for andre nasjoners valgkamp, ikke minst av sikkerhetshensyn og for å unngå konflikter.

– Det er leit at vi er i denne type situasjon. Men det er nederlandske politikere som må bestemme hvem som for lov til å drive valgkamp i Nederland og hvilken måte dette skjer på, sier hun til NTB.

Tyrkia ønsker å drive valgkamp rettet mot tyrkere i europeiske land for Erdogans omstridte folkeavstemning. Grunnlovsendringene som foreslås, vil gi presidenten mer makt og er blitt kritisert av mange europeiske land.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse