Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
– På Java, der jeg vokste opp, er majoriteten muslimer. Likevel var det ikke noen stor sak om noen var åpent homofile, sier Kuntho Bhimo. Han mener indonesiere stort sett er aksepterende ovenfor seksuelle minoriteter.
 Foto: Clea Johnsen

– På Java, der jeg vokste opp, er majoriteten muslimer. Likevel var det ikke noen stor sak om noen var åpent homofile, sier Kuntho Bhimo. Han mener indonesiere stort sett er aksepterende ovenfor seksuelle minoriteter. Foto: Clea Johnsen

Indonesia:

Homoseksualitet er ikke forbudt, men nå kan LHBT-personers sivile rettigheter være truet

I Indonesia har seksuelle minoriteter de siste ukene vært utsatt for panikkartede verbalangrep fra statlig hold. Mediene har vært fulle av oppslag om «farlige seksuelle avvikere» som truer «nasjonens moral».

Publisert:

Sist oppdatert: 23.03.2016 kl 08:48

INDONESIA: Selv om homoseksualitet ikke er forbudt i det formelt sett sekulære Indonesia, kan lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoners (LHBT) sivile rettigheter nå stå på spill, etter uker med panikkartede angrep.

Integrert del av lokale kulturer

På tross av at det ikke alltid er lett å være indonesier som går på tvers av heteronormen, har ulike seksuelle minoriteter ofte vært en integrert del i flere av landets hundrevis av ulike etniske grupper. Samfunnsengasjerte Kuntho Bhimo (43) er opptatt av å fremheve at indonesiere stort sett er aksepterende ovenfor seksuelle minoriteter.

– På øya Java, der jeg vokste opp, er majoriteten muslimer. Likevel var det ikke noen stor sak om noen var åpent homofile. Folk ville kanskje synes at det ikke var riktig sømmelig. Likevel ville ingen lage problemer for dem – å opprettholde harmonien i lokalsamfunnet ble sett på som viktigere enn å blande seg i andres privatliv. I tillegg er transkjønnede viktige karakterer i javanesiske rituelle danser.

Et annet eksempel finner man hos den etniske gruppen bugis på øya Sulawesi. I likhet med javanesere er bugisene stort sett er muslimer. Bugisene har fem ulike kjønnskategorier, hvorav den ene er transkjønnet prest som blir sett på sett på som hellig.

Pluralisme i motvind

Selv om indonesiere tradisjonelt går for å være tolerante overfor ulikhet, opplever minoriteter i stadig høyere grad å bli forfulgt for sin legning, livstil og overbevisning. De siste årene har det vært en merkbar økning i angrep på og diskriminering av minoriteter. Oftest er det religiøse minoriteter det går ut over, men nå er det altså LHBT. Mange LHBT-personer har levd med fordommer, vold og diskriminering, men aldri før har indonesiske LHBT opplevd en lignende en frykt- og hatkampanje som den som nå utspiller seg.

Homofobi er for så vidt ikke noe nytt i Indonesia. Homofile blir ofte omtalt som sykelige og syndige av religiøse autoriteter. Blant annet finnes det kirkesamfunn som tilbyr seg å kurere seksuelle «avvik». Majelis Ulama Indonesia, landets øverste muslimske råd, har utlyst flere fatwaer rettet mot LHBT, med oppfordring til staten om rettsforfølgelse og straff. Religionsministeren oppfordret nylig indonesere til å unnlate å angripe eller hate LHBT, men understreket samtidig at folk heller ikke bør «tolererer og tillate LHBT- bevegelsen å endre religiøse verdier og nasjonal identitet».

Moralsk paranoia

Det nye de siste ukene er den massive negative oppmerksomheten fra politikere og statlige organisasjoner som ikke har noe med religion å gjøre. Oppstyret startet for alvor i januar da ministeren for forskning, teknologi og høyere utdanning gikk inn for å forby LHBT-grupper ved indonesiske universiteter. «Verdier og moralske standarder må ivaretas. Universitet er moralens vokter», var begrunnelsen. Andre ministere og toppolitikere fulgte hakk i hæl med å advare mot en «bevegelse» som strider mot kulturelle og religiøse normer, og som truer landets barn og unge.

Visepresident Josuf Kalla sier riktignok at seksuell legning er en privatsak, men samtidig mener han at fenomenet LHBT ikke hører hjemme i Indonesia. Derfor har han bedt FNs utviklingsfond om å stanse finansieringen av LHBT-aktiviteter i landet. Nasjonalt har myndighetene også tatt grep: Blant annet har kringkastingsrådet i samarbeid med kommisjonen for vern av barn begynt å innskrenke friheter, ved for eksempel å forby menn med kvinneklær, sminke og feminin oppførsel på TV. Det medfører at kjente og kjære TV-personligheter ikke lenger kan opptre på TV. Paranoiaen har også ført til at indonesiske myndigheter har bedt sosiale medier som Tumblr om å fjerne emoji’er som viser homofile par.

– En del av forklaringen på spetakkelet er at vi er et ferskt demokrati, mener aktivisten Bhimo.

– Politikerne vet ikke noe om politikk. For å skape oppmerksomhet om seg selv så skriker de om moral.

Forsvarsministeren: LBGT farligere enn atombombe

Det kan virke som om indonesiske politikere forsøker å overgå hverandre i moralsk bekymring. Den foreløpig siste politikeren som har kastet seg på karusellen er forsvarsministeren, Ryamizard Ryacudu, som i tillegg er bekymret for nasjonal sikkerhet. Med retorikk som minner om fryktpropagandaen fra Suaharto-regimets dager (1966-1998), kaller han LHBT den største trusselen mot landet, verre enn atombomber. Ryacudu mener at LHBT-krav om større frihet er en indirekte proxy-krigføring som truer nasjonens suverenitet. «Denne formen for hjernevasking er farlig fordi den forskyver vår nasjons tankegang bort fra vår grunnleggende ideologi.» Det hele foregår under påskudd av menneskerettigheter, advarer han.

Den indonesiske samfunnet er svært patriarkalsk. En del av forklaringen på dette ligger i Suharto- regimets kjønnskonservative ideologi og struktur. Antropologen Tom Boellstorff har forsket på religiøse ungdomsgruppers voldelige angrep på homofile i kaosperioden etter regimefallet 1998. Volden var motivert av både frykt og raseri. Boellstorff viser hvordan homofili blir konstruert som en trussel mot den normative maskuliniteten som staten representerer. På den måten utgjør homofili, som forsvarsministeren også vil ha det til, en trussel mot nasjonen selv.

Syndebukker

LHBTI-aktivisten Rudolf Bastian Tampubolon arbeider for organisasjonen Free And Equal Rights Indonesia som jobber for å beskytte og fremme likestilling, demokrati, pluralisme og menneskerettigheter for svake og marginaliserte grupper. Tampubolon mistenker at de siste ukenes ramaskrik handler om underliggende politiske agendaer.

– Den voldsomme oppmerksomheten som er rettet mot LHBT er et forsøk på å skyve oppmerksomheten bort fra mer presserende og alvorlige problemer som korrupsjon, fordeling av naturressurser, tobakkspolitikk og så videre. Alt dette er alvorlige samfunnsproblemer som faktisk påvirker alle indonesere. Når alt kommer til alt så handler det om penger, mener han.

Tampubolon forklarer at homohetsen som utfolder seg nå også henger sammen med kunnskapsløshet og medias rolle.

– LHBT er mye lettere å snakke om enn kompliserte politiske prosesser. Vi er enkle å bruke som syndebukker. Indonesere flest er underutdannede. Majoriteten har heller ikke noen kunnskap om LHBT, og derfor er det lett å servere dem løgner. For media er det som å selge snacks.

Vrangforestillingene som sirkulerer er mange. Tabloidpressen setter blant annet likhetstegn mellom pedofili og homofili. Det spekuleres også i årsakene til homofili og den påståtte økningen i antall homofile – det kanskje mest kreative påfunnet er at det har med feil diett å gjøre.

Likevel ikke redd

Selv har Tampubolon heldigvis ikke opplevd økning i ubehagelige episoder, men LHBT-miljøet hans er bekymret. Han og vennene passer på hverandre og er ekstra forsiktige om dagen. Tampubolon ser likevel ikke svart på situasjonen, men tror at hele balubaen kommer til å gi seg snart, og at andre saker snart kommer til å prege overskriftene. Han håper at det ikke kommer til å være noen negative langtidseffekter i form av økt diskriminering og undertrykking. Aktivisten er opptatt av at oppfordring til hat, også mot LHBT, faktisk er forbudt i Indonesia, men at politikere gjør som det passer dem fordi de i praksis har straffefritak.

– Men om de fortsetter å innskrenke LHBTs sivile rettigheter vil vi kjempe imot dem med loven i hånd.

Verdiliberale indonesere river seg i håret og protesterer på sosiale medier og i progressive forum av alle de fordomsfulle og ignorante politikerne, men i politikken er de grovt underrepresentert. Selv reformvennlige politikere er verdikonservative. Til og med den ferske ministeren for kultur og utdanning, som blir sett på som en reformator i det gammelmannsdominerte politiske landskapet, har kastet seg på den homofobe trenden. Han uttalte nylig at foreldre må ta forholdregler og beskytte barna sine fra påvirkning fra avvikere som LHBT.

«Utdøende dinosaurer»

Den indonesiske feministen og samfunnskommentatoren Julia Surayakusuma spår i en kronikk i The Jakarta Post at situasjonen kommer til å bli verre før den blir bedre. Hun mener at den moralske panikken er en reaksjon på den betydelige suksessen til LHBT-miljøet har hatt både internasjonalt og nasjonalt. Den yngre generasjonen i landet føler at de homofobe maktfigurene er «gamle utdøende dinosaurer». Kampen deres er allerede har tapt – det som gjaller er de desperate skrikene av nederlag, mener hun.

Men menneskerettighetsorganisasjoner både nasjonalt og internasjonalt frykter at den politiske homofobien skal føre til økt diskriminering og vold mot LHBT og andre minoriteter. Internasjonale Human Rights Watch har sendt et brev til president Joko Widodo, og bedt ham om å sende en tydelig melding om at regjeringen hans forplikter seg til å beskytte alle indonesieres grunnleggende rettigheter.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus