Homøopatpiller kan forsvinne fra markedet i 2017

Det blir stadig vanskeligere å selge homøopatpiller i Norge. Hvert eneste middel som er til salgs i Norge i dag, må registreres hvis videre salg skal tillates. FOTO: Microstock © Monika Wisniewska

Homøopatpiller kan forsvinne fra markedet i 2017

Fra 12. januar 2017 kan mange av dagens homøopatpiller bli utilgjengelig i Norge, tror importør. Årsaken er nye registreringsregler, gebyr samt importforbud for privatpersoner.

Tekst:

Publisert:

Fra og med 12. januar 2017 må alle homøopatiske legemidler være registrert for å kunne selges i Norge. Dette har ikke tidligere vært noe krav. Registreringskravet følges opp med et gebyr på 4000 kroner for hvert legemiddel det søkes registrering for.

Helse- og omsorgsdepartementet anslår i et høringsnotat at det vil bli behov for å sende rundt tusen søknader om registrering av ulike homøpatiske midler. Det blir en gebyrregning på fire millioner kroner for produsentene, samt en god del arbeid med å samle all informasjon om det enkelte middelet som staten krever for å behandle registreringssøknaden.

Registreringskravet kommer på toppen av nylig innførte restriksjoner mot å importere legemidler for privatpersoner – restriksjoner som i praksis rammer all privatimport av homøopatiske midler. Dermed er også den muligheten stengt for folk som vil bruke homøopati som behandlingsform etter 2017.

I ferd med å gi opp Norge som marked

Daglig leder Torleiv Idsøe Holst ved Norges Naturmedisinsentral er oppgitt. Han er ansvarlig for mesteparten av importen av homøopatiske legemidler til Norge.

Holst forklarer at det er produsentene som må søke godkjenning for midlene i Norge, ikke han som importør. Det er han usikker på om de kommer til å gjøre.

– Jeg har snakket med flere av de store produsentene av homøopatiske legemidler i utlandet. De sier de er skeptiske til å søke. Norge er et veldig lite marked, og med de nye strenge registreringsreglene blir det fort så mye arbeid og gebyrbetaling at det ikke er verdt strevet, sier han.

I tillegg er det forbudt å fremme effektpåstander i Norge, i motsetning til de fleste andre europeiske land, hevder han. Det er en annen grunn til at produsentene av homøopatiske legemidler vurderer å gi opp Norge som marked.

Årsaken er et EU-direktiv

Det er et EU-direktiv som gjør at Norge nå innfører det nye kravet om registrering, så akkurat det er ikke spesielt for Norge. Det gjelder alle land i EØS-området. Men når dette kombineres med det særnorske importforbudet for privatpersoner, samt forbudet mot effektpåstander, så begynner Norge å bli et svært lite attraktivt marked for de som produserer homøopatiske legemidler, slår importøren fast.

– I verste fall betyr dette slutten for lovlig salg av homøopatiske legemidler i Norge. Det er en tragedie for den frie tanke, fritt helsevalg og menneskets selvbestemmelsesrett. I tillegg kan det føre til smugling og en uoversiktlig situasjon, frykter Holst.

Realistisk sett tror han sannsynligvis en del homøopatmidler vil bli registrert og godkjent, men at svært mye av det som finnes på markedet i dag vil forsvinne.

– Hvorfor er det lov til å fremme effektpåstander for homøopatiske legemidler i andre europeiske land, men ikke i Norge?

– EU-direktivet som styrer dette (se artikkel 16.2) og som Norge er underlagt, åpner for at landene selv kan få bestemme dette. Norge har valgt å ikke tillate slike effektpåstander, sier han.

Eneste mulighet for lovlig homøopati i Norge hvis dette går gjennom, er å få en lege til å foreskrive en resept på et homøopatisk legemiddel. Da kan man importere det selv om middelet ikke er registrert, forteller han.

– Men Helsetilsynet driver jo klappjakt på de legene som er positive til homøopati, så det er ikke sikkert dette blir en realistisk mulighet for så mange, sier Holst.

Bare fire måneder på å søke

En annen viktig faktor som bidrar til at det kan bli slutt på homøopatiske legemidler fra januar 2017, er tidspress. Staten satte registreringsfristen 12. januar 2017 allerede i 2010. Homøopatibransjen har ventet på avklaringer fra staten om hvordan dette skal løses i fem år. Nå først i 2015 kom forslaget. Søknader kan sendes inn fra og med desember 2015.

Ifølge Legemiddelverkets nettsider har bransjen fått en frist fram til 1. april 2016 med å søke. De oppgir at de trenger resten av året til å behandle søknadene hvis de skal bli ferdige til 12. januar 2017.

– Her har staten bevilget seg seks år og åtte måneder, mens bransjen bare får fire måneder på å søke. Det går ikke. Det tar minst et år å få ferdig alt dette. Det er svært komplisert. I tillegg kommer alle de andre særnorske strenge reglene som taler imot at produsentene skal bry seg om det norske markedet. Samlet sett kan dette i verste fall bety slutten på lovlige homøopatiske legemidler i Norge, tror Holst.

– Kravet om registrering skyldes et EU-direktiv. Da får man anta det er nokså like søknadsregler i alle land. Kan det da være så mye ekstraarbeid å søke i Norge også?

– Det er et poeng, men det forutsetter at søknadene man allerede har sendt er nokså ferske. Da kan man kanskje kopiere en del. Men det er mye jobb uansett. Jeg snakket nylig med en produsent som antydet at det krevde et årsverk å søke registrering i Norge for de midlene han produserer, forteller Holst.

Se bildet større

Torleiv Idsøe Holst er oppgitt over de nye, strenge reglene. Men han er ikke redd for arbeidsplassen sin. Bare ca. 30 prosent av omsetningen i Norges Naturmedisinsentral er homøopatiske legemidler, forteller han.

Se bildet større

I USA er det ikke noe forbud mot effektpåstander for homøopatiske midler. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Hvorfor regnes homøopatpillene som legemiddel? Det kan du finne ut her.

Faktaboks

FORTSATT IMPORTFORBUD

Forrige gang vi skrev om Norges Naturmedisinsentral, handlet det om at staten i praksis hadde innført et importforbud for homøopatiske midler basert på alkohol.

Torleiv Idsøe Holst forteller at Finansdepartementet våren 2014 ga beskjed til Tollvesenet om at dette er urimelig, og at saken bør løses.

– Saken er fortsatt ikke løst, til tross for at apotekene har leveringsplikt på de varene det gjelder, forteller Holst.

Siste nytt i Nyheter

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Bente Sandvig: – Ta med hele klassen på en skikkelig gudstjeneste

Hvis det er kunnskap om utøvende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!