Homodebatt førte til rekordutmelding

I 2010 meldte over 80 000 seg ut av Evangelisk-lutherske kirken i Finland, nesten dobbelt så mange som året før. Over 18 000 gikk ut rett etter en tv-debatt om kirken og homofilt samliv.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.01.2011 kl 15:21

Til sammen 80 612 personer meldte seg ut av Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland i 2010. Det var 36 962 flere enn året før. Utmeldingene økte i særlig grad rett etter en tv-debatt på finsk TV2 i oktober - som nå går under navnet «homokvällen» (finsk «homoilta»).

- Uten effekten fra tv-programmet ville utmeldingene ha vært på samme nivå som i 2009, gjetter lederen for Kyrkans forskningscentral, Harri Palmu, i meldingen fra den finske kirkelige nyhetstjenesten.

Utmeldingsraset startet etter et direktesendt debattprogram 12. oktober i fjor, hvor et panel på 18 deltagere debatterte homofilt ekteskap og LGBT-rettigheter generelt. Blant motstanderne av homofilt ekteskap var flere kristenkonservative fra politikk og kirkeliv, blant annet den profilerte politikeren Päivi Räsänen fra det kristeligdemokratiske partiet. I programmet ga hun uttrykk for at homofile utøver sin seksualitet selv om de vet at det er feil.

Dagen etter tv-debatten meldte over hele 2000 seg ut av kirka online, via nettsiden eroakirkosta.fi (som Fritanke.no tidligere har omtalt her), og i løpet av noen få uker hadde nær 40 000 meldt seg ut via nettsiden.

Finland har sett flere angrep på homofiles rettigheter i senere tid. I sommer ble Prideparaden i Helsingfors angrepet med tåregass, og kort tid etter fikk SETA i Helsingfors, det finske svaret på LLH, sine vinduer knust og tilsølt med hakekors. Kirkeutmeldingene var proposjonelt størst i enkelte menigheter i Helsingfors.

Trenden er utmelding

Kirkeforskeren Palmu mener likevel at utmeldingene ikke i første rekke er et spørsmål om toleranse og intoleranse, men om tidens gang.

- Ifølge våre tall har det helt siden 1970-tallet vært 18-24-åringer som utgjør den største gruppen av borgere som melder seg ut.

Han framhever at mens man tidligere snakket om at medlemmer ble fremmedgjorte i forhold til det religiøse livet, vil et riktigere uttrykk være at kirken ikke oppleves som tilstrekkelig betydningsfull på det personlige planet.

- Derfor har også protestutmeldingene, det at kirken i noen spørsmål oppleves som for konservativ eller liberal, økt. Dessuten rekker det for en liten del av medlemmene med en hvilken som helst impuls for å forlate kirken, mener Palmu.

Også høye innmeldingstall

Samtidig er antall innmeldte i kirken også rekordhøyt, med 13 816 aktive innmeldinger. Omkring halvparten av disse er blitt medlemmer via kirkens nye nettjeneste blimedlemikyrkan.fi, hvor man melder sin interesse for medlemskap og siden blir kontaktet for å bli medlem på riktig vis.

Det endelige tallet for utmeldinger i 2010 fastlegges i februar, og vil endres noe. Antall utmeldte vil for eksempel øke med omkring 2000 personer.

Den evangelisk-lutherske kirken i Finland er ikke statskirke, men har lignende bånd til staten som Svenska kyrkan - den er regulert gjennom egen kirkelov og medlemsavgiften tas inn over skatteseddelen. Ved årsskiftet var 78,1 prosent av den finske befolkningen medlemmer i kirken.

Fortsatt høye utmeldingstall i Sverige

Også i Sverige er det mange utmeldte pr år. Helt siden stat og kirke fikk løsere bånd i 2000 og man sparte skatt ved ikke å være medlem, har antall utmeldte ligget stabilt på over 50 000 i året. Toppåret var 2004 med over 79 000 utmeldte, ifølge kirkens egne tall. I 2010 var 58 148 som meldte seg ut. Aktive innmeldinger (dvs ikke barnedåp) var 5 955.

I Norge var 2009 et toppår med omkring 50 prosents økning av utmeldte i forhold til året før, 10 800 meldte seg ut. I tillegg meldte i underkant av 1 800 seg inn, noe som var nesten dobbelt så mye som året før. Her skyldtes økningene opprydningen i medlemsregistrene i forbindelse med Kirkevalget i 2009.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Færre amerikanere er aktivt religiøse

Færre amerikanere er aktivt religiøse

… men det er ikke bare manglende tro som gjør at de går sjeldnere i kirken.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...