Holocaustdagen markeres verden over

I dag er det 70 år siden sovjetiske soldater frigjorde de siste fangene i konsentrasjonsleiren Auschwitz, og minnedagen for holocaust-ofrene markeres over hele verden. I Oslo markeres det ved minnestedet for de deporterte norske jødene, symbolisert ved tomme stoler, som ble sendt av sted til tyske utryddelsesleire fra Akershuskaia. FOTO: Arnfinn Pettersen

Holocaustdagen markeres verden over

Statsledere og overlevende holocaustofre verden over deltar i minnemarkeringene for grusomhetene under andre verdenskrig. De er ubehagelig aktuelle 70 år senere.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.01.2015 kl 13:38

Den internasjonale holocaustdagen er lagt til 27. januar, datoen for frigjøringen av de overlevende i dødsleiren Auschwitz-Birkenau i Polen. Der ble over 1,1 millioner mennesker drept under krigen, brorparten var jøder, men også sigøynere, homofile og funksjonshemmede var grupper som skulle utryddes. Statsminister Erna Solberg (H) deltar sammen med kronprins Haakon ved markeringene der tirsdag ettermiddag:

– Auschwitz er en viktig del av vår felles historie. Det er viktig å ikke glemme hva som skjedde og hvorfor det skjedde. Kunnskap er et av våre fremste våpen mot hat, vold og ekstremisme, sier Solberg til NTB.

Tysk identitet

Dagen ble også markert i Tyskland, som mer enn noe annet land ser betydningen av å ikke glemme.

– Holocaust er fremdeles aktuelt for alle tyskere. Auschwitz er en del av Tysklands identitet, sa president Joachim Gauck i sin tale til det tyske parlamentet i Berlin.

Bundestagspresident Norbert Lammert understreket hvor viktig det er å ikke glemme Nazi-Tysklands forbrytelser:

– De yngste generasjonene er ikke ansvarlige for vårt lands grusomme fortid, men for hvordan minnet om den skal forvaltes.

Nettopp det å bruke kunnskapen kan brukes er budskapet fra alle kanter av verden tirsdag: Aldri glem det som skjedde, og bruk kunnskapen for å unngå at det skjer igjen. Også Erna Solberg understreker dette:

– Vi må passe på at alle ungdommer lærer historien vår så vi skjønner hvor galt det kan gå når man over lang tid dyrker fram ideen om at noen er betydelig bedre enn andre, det være seg på grunn av kultur, etnisitet eller religion. Vi må bekjempe alle forsøk på å lage fiendebilder av enkelte grupper, sier hun.

Overlevende

Statsoverhoder og kongelige fra mer enn 30 land deltar ved markeringen i Polen. Også Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland skulle dit tirsdag ettermiddag. Ifølge arrangørene blir dette den siste, store markeringen der et større antall overlevende fra dødsleiren vil kunne delta. Omkring 300 tidligere fanger fra Auschwitz-leirene er ventet. Før minneseremonien klokka 15.30 skal kronprins Haakon og statsminister Solberg trolig få møte norske overlevende fra dødsleiren.

I Tsjekkias hovedstad Praha deltar stortingspresident Olemic Thommessen (H) denne uka på konferansen «Let my people live!» Han skal ære til stede på minnemarkeringen i Terezín, der konsentrasjonsleiren Theresienstadt var. Han minner om holdningene som til enhver til ulmer i kulturen vår og finner næring i fattigdom og misunnelse:

– Det er svært viktig å ta med seg de grufulle historiske erfaringene fra holocaust for å se tegnene i vår egen tid. I dag er ekstremisme, deriblant antisemittisme, på fremmarsj i Europa, sier Thommessen. (©NTB)

--

Markeres flere steder i Norge

Dagen markeres også mange steder i Norge. I Oslo er det Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter som står for arrangementet, som markeres ved minnestedet for de deporterte norske jødene, på Akershuskaia. Det var herfra deportasjonen av norske jøder foregikk, over 532 norske jøder gikk ombord i troppetransportskipet D/S Donau 26. november 1942. Til sammen 772 jøder ble deportert, 34 overlevde.

Under dagens markering på Akerhuskaia vil skolebarn ankomme i fakkeltog, og jødiske skolebarn vil synge, tenne fakler og lese korte tekster. Statsråd Jan Tore Sanner holder hovedtalen, mens representanter fra de ulike minoritetsgruppene som ble gjenstand for Holocausts grusomheter også vil holde korte appeller. Les mer på nettsidene til HL-senteret.

Norges største markering

I Kristiansand samles 1100 niendeklassinger til det som ifølge FN-sambandet er Nordens største Holocaust-markering. I et samarbeid mellom Kristiansand kommune, Stiftelsen Arkivet, Røde kors og FN-sambandet møtes elevene til film og foredrag på Fønix kino. Foredraget er ved Trond Blattmann, leder for støttegruppen etter 22. juli. Han snakker om de ideene som gjorde Holocaust mulig, og at hans sønn ble skutt for sine meninger. Jødiske Mona Levin forteller sin historie, om da hun som 3-åring flyktet med familien til Sverige, båret av sin mor over grensa.

Åpning av minnested i Trondheim

I Trondheim åpnes Julius Paltiels plass i dag. Paltiel, som ble født i Trondheim i 1924, var en av de svært få norske jødene som overlevde utryddelsesleiren Auschwitz under 2. verdenskrig. Han var en av de sentrale kreftene bak at Trondheim fikk et jødiske museum i synagogen i Trondheim, der han også var forstander. Paltiel var tidsvitne og reiste rundt og delte over mange år sine erfaringer fra krigen og Holocaust med norske skoleelever.

Etter hans død ble det bestemt at et parkområdet i byen skulle oppkalles etter ham, og området står nå klart med sti og kunstinstallasjon: Et rundt bord er sentralt plassert i parken, og er et symbol på en demokratisk sone eller byrom, der alle har lik plass i fellesskapet og alle har lik stemme i det offentlige rom, skriver Adresseavisen.

Sjefsredaktør i Aftenposten og venn av Julius Paltiel, Harald Stanghelle, holder åpningstalen under dette arrangementet.

Fakta om Holocaust

  • Betegnelse på nazistenes folkemord på jødene og andre minoritetsgrupper før og under andre verdenskrig.
  • Ordet «holocaust» betyr egentlig brennoffer, i overført betydning stort offer, slakt eller massakre. Det hebraiske ordet shoah eller shoa, katastrofen, blir også brukt.
  • I perioden 1938 til 1945 ble om lag 6 millioner jøder drept i utryddelseskampanjen. Om man regner med alle minoritetene, anslår man at 9 til 11 millioner ble drept, inkludert 400.000 rom og 250.000 funksjonshemmede og homofile.
  • Holocaustdagen, 27. januar, er årsdagen for da den sovjetiske hæren inntok konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i det naziokkuperte Polen i 1945 og satte fri 7.500 fanger. Det anslås at rundt 1,5 millioner mennesker ble drept i denne leiren alene.
  • I 2005 vedtok FN at 27. januar skulle være den internasjonale minnedagen for holocaust-ofrene.

(Kilde: Store norske leksikon, Wikipedia, NTB) (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Mener Diskrimineringsombudet har gjort en slett jobb

– Det virker som om LDO tror dette er en generell støtteordning, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Forplikter denne formuleringen NRK til å forkynne kristendom?

– Ja, mener kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. – Han står fritt til å tolke NRK-plakaten som han vil, sier Norsk Redaktørforening.

Listhaug sier nei til nasjonalt nikab-forbud

Regjeringen og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil ikke ha et nasjonalt forbud mot nikab og andre plagg som dekker elevers og studenters ansikt.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!