Hinduer og sikher vil synes

Hinduister vil gjerne vise seg mer fram i det norske samfunnet. Her en detalj fra Sivasubramanyar Alayam - hinduisttempelet på Ammerud.

Hinduer og sikher vil synes

#Religion engasjerer, men ikke all religion engasjerer like mye. Hinduer og sikher i Norge ønsker seg mer oppmerksomhet. Nå kan "vanlige" nordmenn bli...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.10.2007 kl 17:17

Religion engasjerer, men ikke all religion engasjerer like mye. Hinduer og sikher i Norge ønsker seg mer oppmerksomhet. Nå kan "vanlige" nordmenn bli mer oppmerksomme på deres og fire andre religioner i en ny utstilling.

Tekst og foto: Helene Lindqvist
Publisert: 25.10.2007

- Nordmenn kan generelt altfor lite om religion, sier religionshistoriker Anders Bettum. Han er faglig ansvarlig for utstillingen. "Våre hellige rom - seks religioner på vandring" som åpner på Internasjonalt kultursenter og museum (IKM) på Grønland i dag.

Det er lett å få inntrykk av at det bare finnes én annen religion enn vår statskirkelige i dagens Norge, men det eksisterer flere "fremmede" religioner her.

Over to etasjer i den gamle politistasjonen på Grønland kan publikum nå oppleve de hellige rommene til seks Oslo-religioner. Det vil si, det er rekonstruksjoner av lokalene som kan oppleves. Og selv om det mest autentiske vil være å oppsøke religionenes virkelige lokaler, er denne utstillingen en god nummer to.

Rommene er ikke så store, men det er lagt ned mye arbeid i utstillingen, og gjengivelsene er flere steder nøyaktige ned til de minste detaljer. I tillegg til å oppleve rekonstruksjonene kan publikum lese om de ulike religionene på store veggplakater, med tekster tilpasset ungdomsskolenivå. Slik kan utstillingen fungere på flere plan, og den egner seg trolig fint som utgangspunkt for diskusjon.

- Begrepet religion er komplekst i seg selv, og gir ikke like stor mening for en hindu i India som for en mer sektororientert nordmann, forklarer Bettum. Også debatten rundt og om ulike religioner har mange dimensjoner. Men i alle tilfeller hjelper det å ha kunnskap i bunnen, og det ønsker denne utstillingen å være med på å gi.

Minoriteter blant minoritetene
- Spesielt i Oslo går det et skarpt skille mellom religiøse og sekulære, noe som blir forsterket gjennom mediene. Ikke-religiøse er ofte skeptiske til religion, og det, kombinert med massemedienes negative karakteristikker, fører til at folk splittes, mener Bettum.

Men ikke alle er plaget av kritikk mot sin religion. Norske hinduer og sikher har i lang tid følt seg forbigått. På både godt og vondt er det stort sett islam man hører om gjennom mediene.

- Hinduene og sikhene føler seg rett og slett tilsidesatt i Norge, sier Bettum.

- Likevel blir de ikke alltid stående i skyggen av muslimene. At sikher og hinduer kommer fra de samme områdene som mange muslimer, gjør at de fort blir tatt for å være muslimer selv. Ettersom nordmenn ikke er så kjent med sikhisme, er det fort gjort å anta at en mannlig sikh - med sitt skjegg og sin turban - er muslim.

- Like etter 11. september ble for eksempel en sikh drept i USA, minner Bettum oss om.

- Å bli stilt til veggs som muslimer oppleves som svært problematisk for både sikher og hinduer. Og slik blir de både oversett og feildømt på en gang.

Ifølge Bettum vil hinduer gjerne vise seg fram og markere seg mer i det norske samfunnet. Kanskje er det derfor de har vært spesielt ivrige og imøtekommende i forhold til utstillingen på IKM.

Tilpasningsdyktige

- Hinduismen er i utstillingen representert ved det tamilske hindutempelet på Ammerud. Denne menigheten har tatt konsekvensen av både det norske klimaet og helligdagskalenderen, og etablert en tolv dager lang sommerfestival på Østlandet. Ved å samle flere av sine høytider til festivalen midt i fellesferien, har flere mulighet til å delta, og draktene som hører til kan brukes uten at det blir for kaldt, forteller Bettum.

Siden religioner ofte blir sett på som stivbente, synes Bettum det er spesielt interessant å se på hvordan Norges nye religioner har greid å løse praktiske problemer. Sikhene er på sin side et eksempel på en gruppe som på noen områder nesten bedre kan utføre sin religion i Norge enn i sitt opprinnelsesland India.

- India er preget av inngrodde hierarkier, noe som gjør det vanskelig å praktisere de likehetsidealene sikhenes religion har. I Norge, og også ellers i Europa, benytter de sjansen til å leve ut disse idealene, blant annet ved å markere seg mot rasisme og som tilhengere av likestilling.

Kollektiv identitet
I religiøs utlendighet blir en religions medlemmers identitet ofte knyttet direkte til religionen. Det blir den gjerne både innad i gruppen og av storsamfunnet. Mange har kanskje et behov for å markere seg som "noe", og da faller valget lett på religion. At religiøse lokaler gjerne blir benyttet som sosiale samlingsrom og kultursentre forsterker dette.

- Selv om mange velger å fronte religionen sin som identitetsmarkør, er mange langt fra så religiøse som utenforstående tror, sier Bettum. Han mener det er grunn til å tro at det eksisterer et vell av misoppfatninger om fremmede. For mens majoritetsnordmenn gjerne har en tendens til å se på minoritetene som spesielt religiøse, ser minoritetene kanskje på nordmenn som mer sekulære enn de er. Slike oppfatninger håper Bettum at utstillingen vil utfordre.

Men utstillingen handler verken om konflikt eller dialog. Dette er i hovedsak religionenes selvpresentasjon og ingen kritisk gjennomgang.

- Dialog i Norge har vel stort sett alltid vært kirkens initiativ, og jeg vet egentlig ikke om de andre religionene alltid er like interesserte. Det vi ønsker med denne utstillingen er først og fremst å vise fram hvordan religion kan være noe positivt, sier Bettum.

Se bildet større

Religionshistoriker Anders Bettum mener nordmenn kan for lite om religion - og vil gjøre noe med det.

Se bildet større

Buddhaskulptur i det vitenamesiske buddhisttempelet Khuong Viet på Løvestad.

Se bildet større

Og slik ser det ut i katolske St. Hallvard kirke og kloster på Enerhaugen - en kjent religion, men her i diaspora-innpakning.

Siste nytt i Nyheter

Staten vurderer å droppe prinsipp som sikrer likebehandling

Kulturdepartementet bekrefter at de jobber med et forslag om at antall kirkemedlemmer ikke lenger skal telle med når offentlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn skal beregnes.

Nå tilbyr Human-Etisk Forbund gratis «sjelesorg»

Har du problemer i kjærlighetslivet, sliter du med sorg, vanskelige valg eller å finne mening i livet? Tre fylkeslag av Human-Etisk Forbund står klar til å hjelpe deg.

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Mange elever blir ikke spurt om skolegudstjenester
Vatikanet: – Homofile kan ikke bli prester
Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!