HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

HEFs hovedstyre gikk med knepent flertall mot nasjonalt forbud mot niqab i barnehage- og utdanningsinstitusjoner. HEF ønsker videreføring og eventuelt styrking av dagens ordning med mulighet til lokale forbud. FOTO: NTB-Scanpix/Shutterstock

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.09.2017 kl 15:53

Se bildet større

Tom Hedalen mener HEF burde ha støttet nasjonalt forbud mot niqab i barnehage og utdanningsinstitusjoner. FOTO: Human-Etisk Forbund

Se bildet større

Styremedlem Christian Lomsdalen synes det er riktig av HEF ikke å støtte nasjonalt forbud, men heller forbedre lokalt regelverk og gi lovhjemmel til lokale forbud. FOTO: Aslaug Olette Klausen

Se bildet større

Styreleder Tom Hedalen markerte på Facebook sin uenighet med vedtaket Hovedstyre landet på i saken om nasjonalt niqab-forbud. FOTO: faksimile fra Facebook

Sist helg gikk Human-Etisk Forbunds hovedstyre inn for ikke å støtte regjeringens forslag om nasjonalt forbud mot niqab i barnehager og utdanningsinstitusjoner, men heller slutte seg til Kunnskapsdepartementets alternative måte å håndtere bruken av slike plagg på, nemlig basert på dagens lokale løsninger og ny samtaleplikt. I tillegg stiller Human-Etisk Forbund (HEF) seg positiv til å hjemle adgang til lokale forbud.

Se hele vedtaket sist i saken.

Det var administrasjonen som i sitt saksframlegg for styret la fram forslag om ikke å støtte nasjonalt forbud.

Styreleder Tom Hedalen har derimot vært tydelig på at han ønsker at Human-Etisk Forbund skal støtte regjeringens forslag, og fremmet derfor forslaget under styrebehandlingen. Forslaget falt med fem mot fire stemmer. Hedalen stemte deretter imot den reviderte innstillingen, som ble vedtatt med seks mot to stemmer og en avholdende.

Frontet personlig mening på Facebook

Tirsdag delte han debattinnlegget «Nikab er mannlig makt» på Facebook og skrev «En av flere grunner til at jeg fremmet forslag om å støtte Kunnskapsdepartementets høring om forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner (mot administrasjonens innstilling og uten å oppnå flertall i hovedstyret)».

Hedalen mener det er uproblematisk at han som styreleder går ut og fronter sin personlige mening etter å ha blitt nedstemt i Hovedstyret.

Vil være mer åpen

– En av tilbakemeldingene jeg har fått er at vi i Hovedstyret, både som enkeltmedlemmer og som kollegium, må være mer synlige på hva vi driver med. Jeg tar til meg litt av kritikken på at vi er for usynlige på hva vi driver med og hvilke saker som diskuteres i organisasjonen. Derfor ønsker jeg å være mer synlig på hva jeg står for som hovedstyremedlem.

– At jeg mener det jeg postet på Facebook er ikke ukjent fra tidligere. Og protokollen fra Hovedstyret forteller at jeg, Robert Rustad, Terese Svenke og Rune Lie stemte for mitt forslag.

– Hvorfor mente du innstillingen fra administrasjonen ikke var god nok?

– Min tilnærming til dette er at jeg er sekularist. Dette er et klesplagg som brukes til å skjule kvinner, og det mener jeg er kvinneundertrykkende. Jeg mener at dette er et kvinneundertrykkende plagg.

– I dag tillates lokale forbud, og det er det administrasjonens innstilling gikk inn for. Jeg ønsker et nasjonalt forbud. Det kan godt hende det lokale fungerer, men et nasjonalt forbud er et signal om hvilket samfunn vi ønsker oss. Jeg ønsker ikke et samfunn hvor det er tildekkende klær ut fra religiøse kriterier. Det mener jeg er riktig å si med en gang. Et nasjonalt forbud er enklere; enklere å kommunisere, og enklere å håndheve.

– Betyr det at du også går inn for et nasjonalt forbud mot bruk av niqab i offentligheten?

– Nei, det har jeg ikke tatt standpunkt til ennå. Det jeg har sagt tidligere er at i rettsvesenet, i politiet og blant dommere, er det i hvert fall ikke ønskelig. I offentligheten ser jeg jo at det kan være flere situasjoner hvor det kan være ønskelig å regulere dette. Spesielt i rettsvesenet, i politiet og undervisningssituasjoner er det viktig å ha det regulert.

Protokollførte stemmegiving

– Noen vil kanskje mene at det er litt illojalt av deg å gå ut på denne måten når hovedstyretkollegiet har gjort sitt vedtak?

– Nei, jeg har vært ute og fortalt tidligere at jeg kommer til å støtte dette forslaget. Det fremgår av protokollen fra hovedstyremøtet at jeg fremmet og stemte for det. Det var en så viktig sak for oss som foreslo dette at vi ønsket å få stemmegivingen protokollført. Det er ikke vanlig, jeg tror det er første gang jeg har opplevd at det har skjedd i min tid i Hovedstyret. Det er veldig delte meninger om dette på hovedstyret.

– Forbud ikke riktig verktøy

Styremedlem Christian Lomsdalen var blant flertallet som stemte mot nasjonalt forbud.

– Jeg tror ikke at et nasjonalt forbud er riktig verktøy å bruke i denne sammenhengen. I utgangspunktet synes jeg at vurderingene administrasjonen la fram i sakspapiret var gode. Både med tanke på hva man ønsker å oppnå og den menneskerettslige siden ved saken. Når vi først skal gjøre inngripen i folks menneskerettigheter, presentasjon av egen identitet og muligheter til å kle seg og framtre som de ønsker, bør dette gjøres på et så lavt nivå i samfunnet som mulig, og ikke rettet mot en spesifikk samfunnsgruppe. Samtidig er det ikke tvil om at denne saken er vanskelig. Det er jo ikke slik at jeg setter pris på bekledning som niqab!

Lomsdalen understreker at tiltak må vurderes ut fra hva som gir ønsket effekt i samfunnet.

– Slik jeg har forstått det er det lite som tyder på at nasjonale forbud, som forbudet mot hijab i utdanningsinstitusjoner i Frankrike, fungerer etter intensjonen. I tillegg er det liten tvil om at nettopp adgangen til utdanning er noe av det som har gitt norske kvinner mer likestilling og likebehandling i vårt samfunn. Da må man spørre seg om nettopp et slikt forbud som her skisseres vil kunne gi det ønskede resultatet. Derimot kan det meget lett tenkes at et slikt forbud vil svekke tilgangen for utsatte kvinner til å få høyere utdanning eller selv det å delta i begynnende norskopplæring når de er nyankomne til Norge. Det vil med andre ord kunne svekke gruppen man argumenterer for at man ønsker å hjelpe.

– Man kan ikke forby alt man ikke liker.

Marginalt problem

Han viser til at høringssvarene fra de ulike institusjonene et forbud vil gjelde, tyder på at niqab er et marginalt problem.

– Et slikt forbud ikke er savnet av utdanningsinstitusjonene, ut ifra de reaksjonene jeg har sett på høringsnotatet. Vi ser at de høyere utdanningsinstitusjonene sier at det ikke er et problem; at de kan håndtere de få tilfellene de opplever med den verktøykassen de har til rådighet fra før. Arbeidsgivers styringsrett, sammen med ordensreglementene, gir den nødvendige styringen for å kunne håndtere dette lokalt. Sammen med en plikt til å innkalle brukere av slike plagg til samtale om bruken i institusjonen har vi en fungerende verktøykasse. Samtidig får institusjonene da i større grad mulighet til å føre en dialog med kvinnene om storsamfunnets forventninger og motivene som ligger til grunn for bruken av slike plagg. Når vi ser at dette ikke er et kvantitativt stort problem, tenker jeg at vi allerede har et godt nok system på dette området.

Menneskerettslig problematisk

– Tom Hedalen sier at han ikke ønsker et samfunn med kvinnediskriminerende tildekkende klær ut fra religiøse kriterier. Har han ikke et poeng i at det trengs tiltak mot den utviklingen?

– Jeg tror nok ikke det er nevneverdig mange i Norge som ønsker seg et slikt samfunn som Hedalen her skisserer. Det er heller ikke det som er problemstillingen i høringsforslaget. Det er kun begrenset til bruken av slike plagg i utdanningsinstitusjoner. Vi bør holde oss til å diskutere det som faktisk er problemstillingen.

– Jeg mener at en argumentasjonsrekke knyttet til at vi skal ha et sekulært samfunn, vanskelig kan forsvare et samfunn som legger unødvendige og uproposjonale begrensninger på innbyggernes menneskerettigheter. Jeg har ingen problem med å forstå at man oppfatter niqab som et kvinnediskriminerende plagg – det synes jeg også at det er! Samtidig må vi være åpne for at det også finnes kvinner som ønsker å bruke dette plagget, som ikke blir tvunget til det.

– Så er det viktig at vi jobber for at kvinner som ikke ønsker å bruke disse plaggene skal få hjelp og støtte til å kunne ta det valget som passer for dem. Det sørger vi ikke for gjennom stigmatisering av den situasjonen de er i, eller straff for bruk av et plagg som de i slike tilfeller har blitt tvunget til å bære.

Greit med uenighet

– Hva tenker du om at styreleder går ut på Facebook og fronter uenighet innad i Hovedstyret og HEF på den måten?

– Det synes jeg Human-Etisk Forbund kan leve helt fint med. Vi skal være en raus organisasjon. Av natur er forbundet en organisasjon som må håndtere vanskelige spørsmål, særlig knyttet til menneskerettigheter, fordi det er mange innbyrdes avveininger. For å oppnå dette er det viktig å ha en åpen kultur som viser at det er motsetninger innad i organisasjonen. Hovedstyret skal representere mangfoldet i medlemsmassen, og det er ingen tvil om at det er mange ulike standpunkt blant HEF-medlemmene. Akkurat som det er blant hovedstyremedlemmene.

-

Vedtak i Human-Etisk Forbunds hovedstyre 10. september:

«Human-Etisk Forbund gir sin tilslutning til departementets alternative måte å håndtere bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehage- og utdanningsinstitusjoner, basert på lokale løsninger og plikt til å gjennomføre en samtale med den som møter opp med ansikts-dekkende plagg.

Vi finner det ikke godtgjort at det er nødvendig eller saklig godt nok begrunnet å innføre et nasjonalt forbud. Til det synes utfordringen for marginal, konsekvensene for dårlig utredet og for inngripende for de få det måtte gjelde.

Erfaringene med lokalt ansvar for dette er gode, men det er et behov for å synliggjøre og tydeliggjøre de virkemidler de trenger for å håndtere dette. I tillegg vil det å innføre en samtale med vedkommende bruker, være et godt utgangspunkt for å håndtere situasjonen.

Human-Etisk Forbund stiller seg positiv til å hjemle adgangen til lokale forbud dersom det er nødvendig eller ønskelig for de lokale instanser.

Uansett løsning anbefaler HEF at forbud ikke gjøres gjeldende i introduksjonsprogram-met for flyktninger.

Generalsekretæren utarbeider høringssvar i tråd med denne innstillingen og momenter som framkommer i hovedstyrets drøfting.»

Høringsnotatet fra Kunnskapsdepartementet

Sakspapiret til Human-Etisk Forbunds hovedstyremøte 10.09.17

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.