Jorunn Arnesen og Tom Spjeldnæs var på Gardermoen en hel uke etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia i 2004. Her tilbød de humanistiske omsorgssamtaler for pårørende og overlevende. Foto: Kirsti Bergh.

HEF vil inn i den offentlige kriseberedskapen

#HEF har i lang tid hatt ulike omsorgsteam som har stilt opp ved katastrofer, ulykker og lignende. Nå har HEFs landsmøte vedtatt at dette arbeidet ska...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.06.2008 kl 14:49

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

HEF har i lang tid hatt ulike omsorgsteam som har stilt opp ved katastrofer, ulykker og lignende. Nå har HEFs landsmøte vedtatt at dette arbeidet skal prioriteres.

Tekst: Even Gran
Publisert: 3.6.2008

Når dødsulykker og katastrofer rammer, oppstår det alltid et behov for noen å snakke med. Kommunene har ansvaret for å organisere denne kriseberedskapen.

HEF har i lang tid ment at dette tilbudet ikke er livssynsnøytralt nok. I praksis har Den norske kirke nærmest hatt monopol på dette mange steder, ifølge HEF.

Forbundet ønsker derfor å bli inkludert i det offentlige krise- og omsorgsarbeidet på linje med kirken, slik at denne offentlige fellesberedskapen blir mer livssynsnøytral.

Satsingen forankres

Nå skal dette arbeidet få en oppsving. På HEFs landsmøte sist lørdag vedtok organisasjonen at arbeidet med en "nasjonal kriseberedskap" skal prioriteres i kommende landsmøteperiode. Organisasjonen skal blant annet utarbeide et mandat for arbeidet, samt klarlegge ambisjonsnivået slik at det skapes forutsigbarhet.

Det er fylkeslagene i Hedmark og Oppland som har jobbet mest med krise og omsorgsarbeid så langt. Disse to fylkene har så fått med seg fylkeslagene fra Rogaland, Oslo, Akershus og Nordland. Sammen danner disse fylkeslagene en uformell "nasjonal kriseberedskapsgruppe".

Det er dette arbeidet som nå skal trekkes inn og forankres på toppnivå i organisasjonen.

- Dette er et gjennombrudd

Tom Spjeldnæs fra Hedmark fylkeslag tok initiativ til HEFs kriseberedskapsarbeid for over ti år siden, sammen med Jan Arild Lindstad.

Spjeldnæs er svært fornøyd med helgas landsmøtevedtak.

- Det er kjempebra at dette blir koordinert. Jeg har jobbet med dette siden 1997, og dette vedtaket føles virkelig som et gjennombrudd, sier han.

Spjældnes har stor tro på at vedtaket også kan bety et gjennombrudd når det gjelder å få knyttet HEFs kriseberedskapsarbeid til de ulike kommunale beredskapsplanene.

- Det har vært en langdryg affære å bli inkludert i disse planene, men jeg tror det blir mye lettere når vi har en koordinert satsing i ryggen, sier han.

Spjældnes legger til at HEF allerede er med i kriseberedskapsplanene til mange kommuner, for eksempel i hans egen hjemkommune Elverum.

- Det er stort sett ikke vrang vilje som skaper problemer, men heller en ubevisst og dyptliggende oppfatning av at Den norske kirke gjelder for "alle", sier han.

En hel uke på Gardermoen
Spjeldnæs har i lang tid vært med på å stille opp som humanistisk samtalepartner og rådgiver ved ulykker og katastrofer.

- Den første gangen var vel Åsta-ulykken i 2000. Senere har vi stilt opp for eksempel ved markeringen etter terrorangrepene 11. september 2001, samt etter flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia i desember 2004. Da var vi på Gardermoen i en hel uke og snakket med pårørende og overlevende, forteller Spjeldnæs.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse