HEF taper på statlig beregningsmåte

Når Dnk får penger skal de andre livssynssamfunnene få like mye. Det er forbudt for staten å forskjellsbehandle. Likevel regnes ikke kirkepenger bevilget i reviderte budsjetter med.

HEF taper på statlig beregningsmåte

HEF ville ha fått en knapp million ekstra i statsstøtte i år hvis de 45 millionene kirken nylig fikk i revidert nasjonalbudsjett heller hadde blitt bevilget gjennom statsbudsjettet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.05.2009 kl 10:44

Faktaboks

Slik beregnes støtten til tros- og livssynsamfunn utenfor statskirken

Først bestemmer politikerne hvor mye penger Den norske kirke skal få. Det er et politisk spørsmål, og er uavhengig av hvor mange medlemmer kirken har.

Etter at kirken har fått sin bevilgning, deles potten på antall kirkemedlemmer. Det tallet man da kommer fram til, blir den summen de andre tros- og livssynssamfunnene får ganget opp med antall medlemmer.

Denne prosedyren gjøres både i staten og i samtlige av landets kommuner. For 2008 var denne summen 339 kroner for staten, og 331 kroner i gjennomsnitt fra kommunene.

Denne tildelingsmodellen er lovfestet i "Lov om trudomssamfunn og ymist anna" fra 1969.

Tros- og livssynsorganisasjonene utenfor statskirken har ifølge loven krav på offentlige støtte beregnet ut fra "budsjettert beløp" til Den norske kirke (Dnk). Staten definerer "budsjettert beløp" som de pengene Dnk får i statsbudsjettet, slik det vedtas på høsten.

Men på våren vedtar også Stortinget et revidert nasjonalbudsjett, der man justerer statsbudsjettet. Penger som bevilges her, blir ikke regnet med i støttegrunnlaget for tros- og livssynsorganisasjonene utenfor statskirken.

45 millioner holdes utenfor

I år har Dnk fått 45 millioner kroner ekstra i det reviderte nasjonalbudsjettet.

Hvis disse pengene heller hadde blitt bevilget gjennom statsbudsjettet, ville det ha inngått som en del av beregningsgrunnlaget for statsstøtte til det andre tros- og livssynsorganisasjonene. Men siden pengene kom i revidert nasjonalbudsjett, utløser de altså ikke støtte.

Dette betyr for Human-Etisk Forbunds del et tap på rundt 950.000 kroner, i forhold til hva man ellers ville ha fått.

Tros- og livssynsorganisasjonene utenfor statskirken taper generelt knappe 12 kroner i statsstøtte pr. medlem på grunn av dette. (se nederst i denne saken for beregningsmodell).

- Vil ikke tro de spekulerer i det

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, reagerer på at så mye penger bevilges til kirken i revidert budsjett.

- Jeg synes det er provoserende at det skal være behov for etterbudsjettering. Jeg vil tro at de kjente til forutsetningene som ligger til grunn for denne tildelingen da de lagde statsbudsjettet i fjor høst. Så hvorfor ble ikke pengene bevilget allerede da? spør Kristin Mile.

Måten offentlig støtte beregnes på i dag, setter det offentlige, både stat og kommuner, i stand til å unndra beløp fra å inngå i beregningsgrunnlaget, og dermed spare penger, ved å vente med deler av en planlagt kirkebevilgning til revidert budsjett.

Kristin Mile ser ingen grunn til å mistenke det offentlige for å spekulere i dette for å spare penger.

- Jeg vil ikke tro at dette gjøres bevisst, men den teoretiske muligheten viser hvor dårlig kompensasjonsmodellen er. Det hadde vært langt bedre om den offentlige støtten hadde blitt beregnet ut fra regnskapstallene. Da ville tros- og livssynsorganisasjonene ha fått støtte med bakgrunn i den reelle kirkebevilgningen.

- Kan det bli aktuelt for Human-Etisk Forbund å saksøke staten for at penger som bevilges i reviderte budsjetter skal regnes med i det "budsjetterte beløpet" som loven sier skal legges til grunn?

- Nei, det er ikke aktuelt for oss. Jeg har mye mer tro på å endre loven slik at regnskapstallene heller legges til grunn. Juridisk sett vil jeg tro de har sitt på det tørre, sier Mile.

- Tror det skjer i mange kommuner
Human-Etisk Forbunds fagsjef Bente Sandvig er litt mer mistenksom enn generalsekretær Mile. Hun tror en del kommuner faktisk spekulerer i å vente med kirkebevilgningen til revidert budsjett, for å spare penger.

- Human-Etisk Forbund gikk gjennom dette for rundt ti år siden. Da avdekket vi et betydelig sprik i en del kommuner mellom hva som hadde blitt satt av i det ordinære kommunebudsjettet, og hva som reelt sett ble bevilget til kirken gjennom året. I gjennomgangen fikk vi klare indikasjoner på at dette var en uttalt strategi for å spare penger i enkelte kommuner, sa hun til Fritanke.no i februar.

I tillegg var det vanlig å holde investeringer som bygging og vedlikehold av kirker utenfor, selv om dette i henhold til loven også skal regnes med, fortalte Sandvig.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Klar nedgang i andel amerikanere som tror Bibelen er Guds ord

For første gang er gruppa som tror Bibelen bare er skrevet av mennesker større enn de som mener den bokstavelig talt er Guds ord.

Reduserte verdien på kirkefond med fire milliarder

En ny beregningsmåte har mer enn halvert verdien av Opplysningsvesenets fond.

Deler av barnetoget må vente utenfor mens de andre er i kirken

På to skoler i Aurskog-Høland kommune marsjerer 17.mai-toget rett inn i kirken for så å fortsette etterpå. Én av de to skolene lover å se på saken til neste år.

 
Departementet har utsatt saken om penger til tro og livssyn

Departementet lovet at saken om ny finansieringordning for tros- og livssynssamfunn skulle sendes på høring før sommeren. Nå har de gitt opp. Saken kommer etter valget.

Ny IHEU-sjef vil satse i Latin-Amerika

De kommende tre årene vil IHEU og Gary McLelland satse i Latin-Amerika, Afrika og Asia.

Anklages for kirkelig råkapitalisme

– Kirkefondet er monopolkapitalisme på sitt verste, sier ordføreren i Lyngen til Fritanke.no. Han hevder å ha minst 50 ordførere med seg i en protest mot Opplysningsvesenets fond (OVF).

Annonse
Annonse
Annonse