HEF taper på statlig beregningsmåte

Når Dnk får penger skal de andre livssynssamfunnene få like mye. Det er forbudt for staten å forskjellsbehandle. Likevel regnes ikke kirkepenger bevilget i reviderte budsjetter med.

HEF taper på statlig beregningsmåte

HEF ville ha fått en knapp million ekstra i statsstøtte i år hvis de 45 millionene kirken nylig fikk i revidert nasjonalbudsjett heller hadde blitt bevilget gjennom statsbudsjettet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.05.2009 kl 10:44

Tros- og livssynsorganisasjonene utenfor statskirken har ifølge loven krav på offentlige støtte beregnet ut fra "budsjettert beløp" til Den norske kirke (Dnk). Staten definerer "budsjettert beløp" som de pengene Dnk får i statsbudsjettet, slik det vedtas på høsten.

Men på våren vedtar også Stortinget et revidert nasjonalbudsjett, der man justerer statsbudsjettet. Penger som bevilges her, blir ikke regnet med i støttegrunnlaget for tros- og livssynsorganisasjonene utenfor statskirken.

45 millioner holdes utenfor

I år har Dnk fått 45 millioner kroner ekstra i det reviderte nasjonalbudsjettet.

Hvis disse pengene heller hadde blitt bevilget gjennom statsbudsjettet, ville det ha inngått som en del av beregningsgrunnlaget for statsstøtte til det andre tros- og livssynsorganisasjonene. Men siden pengene kom i revidert nasjonalbudsjett, utløser de altså ikke støtte.

Dette betyr for Human-Etisk Forbunds del et tap på rundt 950.000 kroner, i forhold til hva man ellers ville ha fått.

Tros- og livssynsorganisasjonene utenfor statskirken taper generelt knappe 12 kroner i statsstøtte pr. medlem på grunn av dette. (se nederst i denne saken for beregningsmodell).

- Vil ikke tro de spekulerer i det

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, reagerer på at så mye penger bevilges til kirken i revidert budsjett.

- Jeg synes det er provoserende at det skal være behov for etterbudsjettering. Jeg vil tro at de kjente til forutsetningene som ligger til grunn for denne tildelingen da de lagde statsbudsjettet i fjor høst. Så hvorfor ble ikke pengene bevilget allerede da? spør Kristin Mile.

Måten offentlig støtte beregnes på i dag, setter det offentlige, både stat og kommuner, i stand til å unndra beløp fra å inngå i beregningsgrunnlaget, og dermed spare penger, ved å vente med deler av en planlagt kirkebevilgning til revidert budsjett.

Kristin Mile ser ingen grunn til å mistenke det offentlige for å spekulere i dette for å spare penger.

- Jeg vil ikke tro at dette gjøres bevisst, men den teoretiske muligheten viser hvor dårlig kompensasjonsmodellen er. Det hadde vært langt bedre om den offentlige støtten hadde blitt beregnet ut fra regnskapstallene. Da ville tros- og livssynsorganisasjonene ha fått støtte med bakgrunn i den reelle kirkebevilgningen.

- Kan det bli aktuelt for Human-Etisk Forbund å saksøke staten for at penger som bevilges i reviderte budsjetter skal regnes med i det "budsjetterte beløpet" som loven sier skal legges til grunn?

- Nei, det er ikke aktuelt for oss. Jeg har mye mer tro på å endre loven slik at regnskapstallene heller legges til grunn. Juridisk sett vil jeg tro de har sitt på det tørre, sier Mile.

- Tror det skjer i mange kommuner
Human-Etisk Forbunds fagsjef Bente Sandvig er litt mer mistenksom enn generalsekretær Mile. Hun tror en del kommuner faktisk spekulerer i å vente med kirkebevilgningen til revidert budsjett, for å spare penger.

- Human-Etisk Forbund gikk gjennom dette for rundt ti år siden. Da avdekket vi et betydelig sprik i en del kommuner mellom hva som hadde blitt satt av i det ordinære kommunebudsjettet, og hva som reelt sett ble bevilget til kirken gjennom året. I gjennomgangen fikk vi klare indikasjoner på at dette var en uttalt strategi for å spare penger i enkelte kommuner, sa hun til Fritanke.no i februar.

I tillegg var det vanlig å holde investeringer som bygging og vedlikehold av kirker utenfor, selv om dette i henhold til loven også skal regnes med, fortalte Sandvig.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Faktaboks

Slik beregnes støtten til tros- og livssynsamfunn utenfor statskirken

Først bestemmer politikerne hvor mye penger Den norske kirke skal få. Det er et politisk spørsmål, og er uavhengig av hvor mange medlemmer kirken har.

Etter at kirken har fått sin bevilgning, deles potten på antall kirkemedlemmer. Det tallet man da kommer fram til, blir den summen de andre tros- og livssynssamfunnene får ganget opp med antall medlemmer.

Denne prosedyren gjøres både i staten og i samtlige av landets kommuner. For 2008 var denne summen 339 kroner for staten, og 331 kroner i gjennomsnitt fra kommunene.

Denne tildelingsmodellen er lovfestet i "Lov om trudomssamfunn og ymist anna" fra 1969.

Siste nytt i Nyheter

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Bente Sandvig: – Ta med hele klassen på en skikkelig gudstjeneste

Hvis det er kunnskap om utøvende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!