HEF-styret: Enig om å være uenig om hijab

Hovedstyret er uenig om dette er noe vi bør tillate i Norge. Bildet er fra Storbritannia, der man tillater hijab til politiuniformen. Det gjør man også i Sverige.

HEF-styret: Enig om å være uenig om hijab

Sist fredag diskuterte hovedstyret i Human-Etisk Forbund hijab-saken. De kom fram til at de er uenige, og at de lever fint med det.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.01.2013 kl 09:33

Se bildet større

Slik så HEFs hovedstyre ut da det ble valgt på landsmøtet i juni 2007.

- Hovedstyret i Human-Etisk Forbund er delt i synet på hvorvidt hijab bør aksepteres som del av politiuniformen. Dette er en sak hvor forbundet lever fint med at man kan komme fram til ulike standpunkter ut fra samme livssyn, heter det i hovedstyrets vedtak som ble fattet sist fredag.

Hovedstyret har behandlet saken blant annet fordi generalsekretær Kristin Mile har vist seg å være i utakt med sitt eget styre i saken.

I oktober i fjor gikk hun ut og argumenterte sterkt for at hijab bør tillates til politiuniformen. Nå i mars har det imidlertid kommet fram at et stort flertall blant forbundets fylkesledere, og et flertall i hovedstyret, er uenige med henne, deriblant styreleder Åse Kleveland.

Begge syn kan forsvares

Hovedstyrets vedtak argumenterer for at det er gode argumenter på begge sider, og at både ja og nei til hijab til politiuniformen fullt ut kan forsvares med utgangspunkt i et humanistisk livssyn.

- Hovedstyrets drøfting bygger på Human-Etisk Forbunds prinsipielle holdning om at vi ønsker en livssynsnøytral stat som ramme om et mangfoldig samfunn, heter det i vedtaket.

Hovedstyret viser deretter til artikler i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som sikrer adgangen til religionsfrihet.

Samtidig presiseres det at de samme artiklene også rommer også en begrensning i retten til å manifestere sin tro.

Hovedstyret trekker fram følgende formulering fra EMK: "Friheten til å utøve en religion eller tro skal ikke være gjenstand for andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nødvendig for å beskytte den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral, eller andres rettigheter og friheter."

Styrerepresentantene mener at det er gode, saklige argumenter for å se politiet som en del av statens maktapparat.

- Staten skal være sekulær og nøytral i forhold til religion. Ut fra en slik vurdering er det en rimelig begrensning i den enkeltes rett til religionsutøvelse å holde uniformen fri for religiøse symboler, heter det i vedtaket.

Hensyn til inkludering åpner for et ja

Samtidig presiserer styret at det også er mulig å komme til at en slik begrensning ikke er nødvendig, men snarere vil medføre en diskriminering av muslimske kvinner som ønsker å utdanne seg og delta i arbeidslivet gjennom innsats i politiet.

- Hensynet til integrering og et pluralistisk samfunn kan tale for. I stedet for å kreve religionsnøytralitet fullt ut, kan det argumenteres for at staten Norges verdigrunnlag bygger på prinsipper om demokrati, rettsstat og respekt for den enkelte borgers rett til å delta i fellesskapet på en likeverdig måte, og at dette vil kunne gjenspeiles i en positiv holdning til hijab integrert i politiuniformen, lyder vedtaket videre.

Hovedstyret ender opp med at det er delt i synet på hvorvidt hijab bør aksepteres som del av politiuniformen.

- Dette er en sak hvor forbundet lever fint med at man kan komme fram til ulike standpunkter ut fra samme livssyn, avsluttes det i vedtaksteksten.

- Må ikke ta stilling i alle saker

Generalsekretær Kristin Mile er fornøyd med vedtaket.

- Jeg synes vedtaket var helt greit. Det var fint å få diskutert saken i styret. Dette lever jeg godt med, sier hun.

- Er du ikke redd for at forbundet kan framstå som tannløst når man ikke vil ta stilling i en slik sak?

- Nei, jeg er jeg ikke. Forbundet er delt i andre saker også, som for eksempel i holdningen til aktiv dødshjelp. Det må vi leve med. Når rettigheter står mot hverandre, vil folk nødvendigvis lande på ulike standpunkter avhengig av hva de legger mest vekt på. Jeg tror ikke det vil være noe klokt av forbundet å kjøre gjennom beslutninger med simpelt flertall i slike saker, sier Mile.

====================================

HELE VEDTAKET:

Hijab som en del av politiuniformen

Spørsmålet om hijab i politiet er en av flere prøvesteiner på Norge som et mangfoldig samfunn. Debatten og den politiske behandlingen av forslaget styrker bare behovet for å få en grundig gjennomgang og utredning av statens forhold til religion og livssyn på ulike samfunnsområder med sikte på likebehandling og grenseoppganger.

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund har drøftet problemstillingen om hvorvidt uniformsreglementet for politiet bør endres for å åpne for adgang til å bære hijab i polititjeneste.

Hovedstyrets drøfting bygger på Human-Etisk Forbunds prinsipielle holdning om at vi ønsker en livssynsnøytral stat som ramme om et mangfoldig samfunn.

Drøftingen har tatt utgangspunkt i hhv FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 9 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen, artikkel 18.
Begge artiklene sikrer adgangen til religionsfrihet, inkludert frihet til alene eller sammen med andre, privat så vel som offentlig å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning gjennom blant annet praksis og etterlevelse.

Begge artiklene rommer også en begrensning i retten til å manifestere sin tro:
"Friheten til å utøve en religion eller tro skal ikke være gjenstand for andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nødvendig for å beskytte den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral, eller andres rettigheter og friheter." (Sitert fra EMK - formuleringene i SP er tilsvarende.)

Det er gode, saklige argumenter for å se politiet som en del av statens maktapparat. Staten skal være sekulær og nøytral i forhold til religion. Ut fra en slik vurdering er det en rimelig begrensning i den enkeltes rett til religionsutøvelse å holde uniformen fri for religiøse symboler.

På den annen side kan man komme til at en slik begrensning ikke er nødvendig, men snarere vil medføre en diskriminering av de muslimske kvinner som ønsker å utdanne seg og delta i arbeidslivet gjennom innsats i politiet. Videre vil hensynet til integrering og et pluralistisk samfunn kunne tale for. I stedet for å kreve religionsnøytralitet fullt ut, kan det argumenteres for at staten Norges verdigrunnlag bygger på prinsipper om demokrati, rettsstat og respekt for den enkelte borgers rett til å delta i fellesskapet på en likeverdig måte, og at dette vil kunne gjenspeiles i en positiv holdning til hijab integrert i politiuniformen.

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund er delt i synet på hvorvidt hijab bør aksepteres som del av politiuniformen.

Dette er en sak hvor forbundet lever fint med at man kan komme fram til ulike standpunkter ut fra samme livssyn.

Vedtatt i hovedstyremøte i Human-Etisk Forbund, 27.3.2009

Siste nytt i Nyheter

HEF frykter ikke vigselkonkurranse fra kommunene

Ny ekteskapslov gir kommunene ansvar for borgerlig vigsel fra nyttår. Seremonisjef i HEF tror ikke det vil påvirke antallet som velger Humanistisk vigsel.

– HEFs viktigste oppgave er å være der for folk når det trengs

Da Human-Etisk Forbunds nye generalsekretær Trond Enger fikk barn for tre år siden var Humanistisk navnefest det naturlige valget.

Human-Etisk Forbund viderefører konfirmasjonsbok

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund vedtok fredag ettermiddag å videreføre arbeidet med konfirmasjonsbok. Dermed er Humanist Forlag sikret de neste fem årene.

 
Trond Enger ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund

Kommer fra stilling som generalsekretær i Venstre.

Sterk nedgang for alternativ behandling i Norge

Andelen i befolkningen som sier de har brukt de seks vanligste behandlingsformene ble i gjennomsnitt halvert mellom 2014 og 2016.

Mener økonomisjefen tar feil om forlagets økonomi

– Nei, det er ikke på noe tidspunkt tatt ut utbytte av forlagets overskudd. Forlagssjef Bente Pihlstrøm i Humanist Forlag reagerer på flere av påstandene fra HEFs økonomisjef.