HEF huset Shabana-møte

Shabana Rehman tilbød nakken sin hvis det var noen som ville drikke muslimblod.

HEF huset Shabana-møte

Det mye omtalte møtet i regi av Shabana Rehman og Nina Witoszek samlet omkring hundre mennesker i Humanismens hus i Oslo. Som lovet var ytringsfrihetens kår hovedfokus: - Hvor betent er den norske debatten? Hva er det tillatt å si? spurte Shabana Rehman innledningsvis.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.02.2016 kl 12:16

Møtet var tydelig et samfunnsdebattantenes "must"-møte, og blant de oppmøtte var debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, redaktør Bjørgulv Braanen og journalist Jon Hustad fra Klassekampen, skribenten Mona Levin, redaktøren Vebjørn Selbekk fra den kristne avisa Magazinet, midtøstenekspert og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen, Hege Storhaug fra Human Rights Service, Forfatter Håkon Harket, journalist og forfatter Bjørn Gabrielsen, professor Unni Wikan og sosialantropologinestor Fredrik Barth.

- Dette skal være et uformelt forum for folk med forskjellige meninger, innledet Rehman, som understreket at utgangspunktet var et ønske om et friere forum enn det som "mediemeningskøen" ga anledning til.

- For meg viser det som har skjedd at det er behov for det, sa hun og stilte noen spørsmål:

- Hvor betent er den norske debatten? Hva er det tillatt å si?

- På vårt program stod foredrag og så diskusjon. Selv om omstendighetene er endret er vi stae og kjører foredraget uansett, og så skal vi ha "øvelse i ytringsfrihet", sa Nina Witozsek, som også takket Klassekampen for å ha satt ytringsfrihet på dagsorden.

Rehman tilbød muslimblod

- Vi kan ikke starte et foredrag om jødedom uten å drikke muslimblod. Er noen sugne på muslimblod stiller jeg nakken min til disposisjon, sa Rehman og høstet latter før religionshistoriker Bente Groth innledet om jødedom med utgangspunkt i Jostein Gaarders nå velkjente kronikk.

Groth ville nyansere bildet av jødedommen som blant annet Gaarders kronikk formidlet, og stilte en rekke retoriske spørsmål ved medias dekning av Midtøsten-konflikten. Her fikk hun svar fra Lars Gule i debatten, som mente at hennes innlegg også var et partsinnlegg, hvor hun nettopp brukte jødisk religion og tradisjon til å forklare Israel.

Debatten som fulgte var et slags ytringsfrihetens høflige løsslipp, men bar også preg av at det var mange forskjellige agendaer. Her var emosjonelle vitnesbyrd fra norske og utenlandskfødte jøder, og her var forsøk på å henge antisemittismen på islam, debatt om Libanon-krigen, men gjennomgående var fokuset på det som ble sagt å være manglende ytringsfrihet i norsk media, og ikke minst behovet for en sensurfri debatt.

Var det så et anti-islamsk selskap? De som tok ordet i debatten var i første rekke var blant dem som tidligere har ytret seg kritisk om islam og hevdet at det mangler en rom for en åpen debatt om islam. Men i denne sammenheng var det altså ytringsfrihetens kår det ble fokus på.

Ikke så opptatt av politiske farger

Ole Jørgen Anfinsen, blogger bak websiden honestthinking.org - et islamkritisk, høyreorientert nettsted - var på forhånd blitt utfordret til å komme med et innlegg.

- Situasjonen er alvorlig. Vi trenger saklig, åpen og ærlig debatt - dette er viktig for at demokratiet skal ha en framtid, sa Anfindsen. Han mente at vi i Norge har et debattklima med sensur som gjør at vi ikke har full ytringsfrihet i dag.

- For ikke å være ullen: Det er en del politikere, forskere og journalister som mener at det er spørsmål som er av en slik etisk og moralsk karakter at de ikke kan være gjenstand for debatt, de er hevet over debatt. Forsøker man å debattere disse temaene blir man fort stemplet som rasist, antisemitt, nazist.

Han stilte spørsmål om det er mulig å tenke seg at Europa og Vesten unngår en katastrofe i løpet av noen tiår. Han argumenterte for at multikulturalisme - et ord han karakteriserer som skjellsord - kunne snus til noe positivt, og at en nødvendig betingelse for det var ytringsfrihet.

- Noen omtaler meg som blåblogger, blant annet Klassekampens redaktør, Bjørgulv Braanen. Jeg er ikke så opptatt av politiske farger, jeg er opptatt av at vi på tross av politiske skiller må samle alle som er opptatt av ytringsfrihet og menneskerettigheter. Her må vi debattere og diskutere til vi kan finne ut av hvordan vi skal klare disse utfordringene.

Da han ble utfordret til å spesifisere mer hvilke temaer han mente trakk han fram feminisme og likestilling, samt alt som har med innvandring, fremmedkulturelle og integrasjon å gjøre, spesielt knyttet til språk kultur, etnisitet og religion.

Steinar Lem, tidligere informasjonsleder i Fremtiden i Våre hender, trakk fram at det eksisterer et tabu, især på venstresiden i politikken, om at man ikke kan debattere islam og andre ikke-vestlige kulturer.

- Hvis man kritiserer islam er det ikke religionskritikk, men islamhets. Det er en veldig sympatisk holdning som ligger i bunn, nemlig solidaritet med de fattige, mot imperialisme, men man havner veldig fort i en situasjon der man forsvarer makten, patriarkatet og kvinneundertrykking. Det som har utviklet Europa er fri kritikk, sa Lem, og påpekte at det ikke var kristendommen selv som hadde stått for denne kritikken.

- Hvis ikke denne kritikken kommer fra de intellektuelle får vi denne kritikken på nettstedene, blant vanlig folk og som vold i gatene.

- Jeg engster meg for tilbakeslag på viktige områder i Europa, som kvinnesak, homofiles rettigheter og ytringsfrihet.

Anti-islamsk vs. anti-kristen?
Den kristne ukeavisa Magazinets redaktør, Vebjørn Selbekk - som mottok drapstrusler etter å ha publisert Muhammed-tegningene - tok også ordet:

- Det er flott med et forum hvor man kan snakke uten politisk korrekte tvangstrøyer trengt ned over hodene våre, sa Selbekk og påpekte hvordan det var blitt viktig å avkrefte at møtet var anti-islamsk.

- Men hva om det hadde vært det? Lars Gule, Levi Fragell og Hedningsamfunnet har kritisert kristendommen, de er anti-kristne, men de mottar ingen drapstrusler. Når noen går ut og kritiserer islam mottar de drapstrusler, sa han og fortsatte:

- Hvis vi som er for flerkulturelt fellesskap ikke tør ta opp debatten havner den på en annen banehalvdel. Vi må tørre å debattere islam slik vi debatterer kristendommen. Jeg er selv kristen og jeg tåler debatt om kristne dogmer og tro. Det må også islam tåle, sa Selbekk og høstet applaus.

Nina Witoszek ville på slutten utfordre sine "opponenter" og henvendte seg spesielt til Bjørgulv Braanen som satt i salen, og noe motvilling repliserte Braanen:

- Det har vært et strålende møte.

På spørsmål fra Fri tanke om hvordan han syntes møtet hadde artet seg i forhold til Klassekampens oppfatning på forhånd, svarte Braanen etterpå:

- Jeg tror møtet fikk en annen karakter enn tiltenkt. Vår frykt for det hadde sammenheng med Hans Rustad og Shabana Rehmans deltagelse - for øvrig har jeg sans for hennes islamkritiske prosjekt. Jeg føler møtet ble annerledes enn tenkt på grunn av omtalen. Når det gjelder møtet var det mange interessante innlegg, og det var også mange som hadde behov for å snakke. Noen av dem var jeg uenige med, og noen var jeg langt på vei enige med, sa Braanen.

Se bildet større

Nina Witoszek fikk Klassekampens krititiske redaktør, Bjørgulv Braanen, til å innrømme at det hadde vært et "strålende møte".

Se bildet større

Møtet i toppetasjen på Humanismens hus var et "must" for profilerte samfunnsdebattanter. Her ser vi Human-Etisk Forbunds tidligere generalrekretær Lars Gule i intens diskusjon med professor i sosialantropologi, Unni Wikan.

Siste nytt i Nyheter

Nå tilbyr Human-Etisk Forbund gratis «sjelesorg»

Har du problemer i kjærlighetslivet, sliter du med sorg, vanskelige valg eller å finne mening i livet? Tre fylkeslag av Human-Etisk Forbund står klar til å hjelpe deg.

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Mange elever blir ikke spurt om skolegudstjenester
Vatikanet: – Homofile kan ikke bli prester
Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!