Det er en variant av Human-Etisk Forbunds logo som kommer opp hvis man klikker seg inn på "humanism" i Wikipedia.

HEF: - Humanisme bør ut av Grunnloven

- Man bør ikke grunnlovsfeste Human-Etisk Forbunds livssyn som en del av Norges verdigrunnlag, mener Kristin Mile, Lars Gule og Levi Fragell.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.11.2008 kl 10:56

I Norges nye grunnlov, som trolig blir vedtatt i 2014, skal det stå at statens verdigrunnlag "forbliver vor kristne og humanistiske Arv."

Skolens nye formålsparagraf bruker de samme begrepene. Her skal det lyde at "opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon".

Vil ikke ha "humanisme"

Ettersom Human-Etisk Forbund kaller sitt livssyn humanisme, skulle man kanskje tro at forbundet ville juble over å bli tilgodesett på prominent plass i lovtekstene, sammen med selveste kristendommen.

Men slik er det ikke.

- Begrepet "humanisme" har ingenting i Grunnloven å gjøre. Jeg er selvsagt klar over at lovgiverne ikke har ment "HEFs livssyn" når de bruker ordet "humanisme" i denne sammenhengen, men lovgiverne må ta på alvor at dette begrepet i stadig større grad brukes som betegnelse på et ikke-religiøst livssyn. Og da har det ingenting der å gjøre, sier Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Hun har inntrykk at ordet "humanisme" er tatt med for å sukre pillen i forhold til hva folk ville ha oppfattet hvis det bare var kristendommen som ble nevnt.

Mile mener Grunnloven hadde stått seg bedre hvis man heller bare hadde nevnt de verdiene man ønsker å bygge på mer spesifikt.

- Det hadde vært bedre hvis man bare hadde skrevet at vi skal bygge på demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, uten å blande inn ulne begreper som "kristen og humanistisk", sier hun.

Urimelig å løfte fram bare to livssyn

Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, er helt enig.

- At humanisme brukes i denne sammenhengen er svært problematisk. I den grad dette begrepet betegner noe annet enn et ikke-religiøst livssyn, så er det et veldig vagt og upresist.

Gule er derfor enig med Mile i at begrepet ikke har noe i Grunnloven å gjøre.

- Det er strid med det sekulære grunnprinsippet om at staten skal være livssynsnøytral. Det er helt rimelig å tolke den formuleringen lovgiverne nå har valgt, som at det er to livssyn som skal løftes fram spesielt, nemlig kristendommen og humanismen, understreker han.

Gule er likevel, i likhet med Mile, klar over at lovgiverne ikke mener "HEFs livssyn" når de har brukt begrepet i denne sammenhengen.

- Nei, selvsagt ikke. Sammenstillingen er i realiteten et klønete forsøk på å begunstige en spesiell retning innen kristendommen, nemlig den "kristen-humanistiske". Så det er egentlig ikke kristendommen som sådan staten knytter seg an til, men snarere en spesiell retning innen kristendommen, understreker Gule.

Han understreker at Norge egentlig ikke hadde trengt slike verdiparagrafer i det hele tatt.

- Alt vi trenger av verdiforankring står i de internasjonale konvensjonene vi har sluttet oss til. Det er helt unødvendig å vedta den ulne grauten som disse formuleringene har blitt, slår han fast.

- Man tar en sjanse ved å bruke begrepet

Levi Fragell, også tidligere generalsekretær og en av Human-Etisk Forbunds største medieprofiler siden starten på 70-tallet, legger vekt på at politikerne tar en sjanse når de velger å bruke begrepet humanisme i sentrale lovtekster.

- Det er i ferd med å skje en klargjøring rundt hva humanisme er, så lovgiverne må være klar over at begrepet med tiden kan bli oppfattet mer spesifikt enn man tror.

Han er enig med Mile og Gule i at begrepet ikke burde ha vært brukt i Grunnloven og formålsparagrafene.

- Jeg tror humanisme i stigende grad i Norge vil bli oppfattet mer spesifikt som "Human-Etisk Forbunds livssyn", og da vil det framstå som stadig mer absurd at nettopp bare de to livssynene humanisme og kristendom skal trekkes fram. Prinsipielt sett bør selvsagt ikke noen livssyn framheves spesielt i en sekulær stat, understreker Fragell.

Han skyter inn at han også er klar over at humanisme kan oppfattes annerledes, og understreker at Human-Etisk Forbund selvsagt ikke har noe monopol på begrepet.

Fragell advarer imidlertid mot det han ser som en internasjonal trend, og som allerede er godt etablert i den engelskspråklige del av verden, nemlig at humanisme får en stadig mer spesifikk betydning som navnet på det ikke-religiøse livssynet Human-Etisk Forbund står for i Norge.

- Hele læreplanverket i skolen bruker humanisme i denne betydningen. Og det finnes for eksempel over 100.000 ungdommer som allerede har vært gjennom humanistisk konfirmasjon i regi av Human-Etisk Forbund. Så det er et risikofylt og høyst problematisk begrep å bruke i Grunnloven, sier Fragell.

Eidsvåg: - HEFs definisjon har styrket seg

I sommer intervjuet Fritanke.no Dag Hareide og Inge Eidsvåg fra Nansenskolen på Lillehammer om humanismebegrepet.

Nansenskolen har undertittelen "norsk humanistisk akademi", men bruker begrepet på en annen og mer utvidet måte enn Human-Etisk Forbund. For Hareide er ikke begrepet et livssyn, men snarere en generell livsholdning som er fullt forenbar med kristendommen.

Han irriterer seg over det han ser som Human-Etisk Forbunds forsøk på å "annektere" humanismebegrepet.

- HEFs forsøk på å annektere begrepet er lite hyggelig. Historisk har humanisme vært en strømning i mange religioner. Det kan ikke Human-Etisk Forbund bare definere seg bort fra, slår Hareide fast.

Hans kollega Inge Eidsvåg bekrefter imidlertid Fragells virkelighetsforslåelse, og medgir at Human-Etisk Forbunds definisjon av begrepet får stadig større gjennomslag.

- Selv om jeg tidligere har sagt at Human-Etisk Forbund urettmessig har søkt å skaffe seg monopol på humanismebegrepet, vil jeg ikke uttrykke meg slik i dag. Begrepsbruken endrer seg, og jeg innrømmer gjerne at humanisme i engelsk språkbruk oftest er forstått som humanetikk eller livssynshumanisme, sa Eidsvåg til tidsskriftet Humanist i 1998.

I intervjuet med Fritanke.no nå i sommer bekreftet Eidsvåg at HEFs bruksmåte av begrepet har styrket seg ytterligere fra 1998 og fram til i dag.

- Jeg mener fortsatt det jeg sa, og jeg har inntrykk av at HEFs bruksmåte har styrket seg ytterligere fra 1998 og fram til i dag, sa Eidsvåg.

Dag Hareide slår fast at hvis Human-Etisk Forbund, mot hans vilje, får gjennomslag for sin betydning av humanisme, så kan ikke begrepet bli vedtatt som verdigrunnlag, verken i Grunnloven eller i formålsparagrafene.

Les mer:

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon