humanism" i Wikipedia."> HEF: - Humanisme bør ut av Grunnloven
HEF: - Humanisme bør ut av Grunnloven

Det er en variant av Human-Etisk Forbunds logo som kommer opp hvis man klikker seg inn på "humanism" i Wikipedia.

HEF: - Humanisme bør ut av Grunnloven

- Man bør ikke grunnlovsfeste Human-Etisk Forbunds livssyn som en del av Norges verdigrunnlag, mener Kristin Mile, Lars Gule og Levi Fragell.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.11.2008 kl 10:56

I Norges nye grunnlov, som trolig blir vedtatt i 2014, skal det stå at statens verdigrunnlag "forbliver vor kristne og humanistiske Arv."

Skolens nye formålsparagraf bruker de samme begrepene. Her skal det lyde at "opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon".

Vil ikke ha "humanisme"

Ettersom Human-Etisk Forbund kaller sitt livssyn humanisme, skulle man kanskje tro at forbundet ville juble over å bli tilgodesett på prominent plass i lovtekstene, sammen med selveste kristendommen.

Men slik er det ikke.

- Begrepet "humanisme" har ingenting i Grunnloven å gjøre. Jeg er selvsagt klar over at lovgiverne ikke har ment "HEFs livssyn" når de bruker ordet "humanisme" i denne sammenhengen, men lovgiverne må ta på alvor at dette begrepet i stadig større grad brukes som betegnelse på et ikke-religiøst livssyn. Og da har det ingenting der å gjøre, sier Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Hun har inntrykk at ordet "humanisme" er tatt med for å sukre pillen i forhold til hva folk ville ha oppfattet hvis det bare var kristendommen som ble nevnt.

Mile mener Grunnloven hadde stått seg bedre hvis man heller bare hadde nevnt de verdiene man ønsker å bygge på mer spesifikt.

- Det hadde vært bedre hvis man bare hadde skrevet at vi skal bygge på demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, uten å blande inn ulne begreper som "kristen og humanistisk", sier hun.

Urimelig å løfte fram bare to livssyn

Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, er helt enig.

- At humanisme brukes i denne sammenhengen er svært problematisk. I den grad dette begrepet betegner noe annet enn et ikke-religiøst livssyn, så er det et veldig vagt og upresist.

Gule er derfor enig med Mile i at begrepet ikke har noe i Grunnloven å gjøre.

- Det er strid med det sekulære grunnprinsippet om at staten skal være livssynsnøytral. Det er helt rimelig å tolke den formuleringen lovgiverne nå har valgt, som at det er to livssyn som skal løftes fram spesielt, nemlig kristendommen og humanismen, understreker han.

Gule er likevel, i likhet med Mile, klar over at lovgiverne ikke mener "HEFs livssyn" når de har brukt begrepet i denne sammenhengen.

- Nei, selvsagt ikke. Sammenstillingen er i realiteten et klønete forsøk på å begunstige en spesiell retning innen kristendommen, nemlig den "kristen-humanistiske". Så det er egentlig ikke kristendommen som sådan staten knytter seg an til, men snarere en spesiell retning innen kristendommen, understreker Gule.

Han understreker at Norge egentlig ikke hadde trengt slike verdiparagrafer i det hele tatt.

- Alt vi trenger av verdiforankring står i de internasjonale konvensjonene vi har sluttet oss til. Det er helt unødvendig å vedta den ulne grauten som disse formuleringene har blitt, slår han fast.

- Man tar en sjanse ved å bruke begrepet

Levi Fragell, også tidligere generalsekretær og en av Human-Etisk Forbunds største medieprofiler siden starten på 70-tallet, legger vekt på at politikerne tar en sjanse når de velger å bruke begrepet humanisme i sentrale lovtekster.

- Det er i ferd med å skje en klargjøring rundt hva humanisme er, så lovgiverne må være klar over at begrepet med tiden kan bli oppfattet mer spesifikt enn man tror.

Han er enig med Mile og Gule i at begrepet ikke burde ha vært brukt i Grunnloven og formålsparagrafene.

- Jeg tror humanisme i stigende grad i Norge vil bli oppfattet mer spesifikt som "Human-Etisk Forbunds livssyn", og da vil det framstå som stadig mer absurd at nettopp bare de to livssynene humanisme og kristendom skal trekkes fram. Prinsipielt sett bør selvsagt ikke noen livssyn framheves spesielt i en sekulær stat, understreker Fragell.

Han skyter inn at han også er klar over at humanisme kan oppfattes annerledes, og understreker at Human-Etisk Forbund selvsagt ikke har noe monopol på begrepet.

Fragell advarer imidlertid mot det han ser som en internasjonal trend, og som allerede er godt etablert i den engelskspråklige del av verden, nemlig at humanisme får en stadig mer spesifikk betydning som navnet på det ikke-religiøse livssynet Human-Etisk Forbund står for i Norge.

- Hele læreplanverket i skolen bruker humanisme i denne betydningen. Og det finnes for eksempel over 100.000 ungdommer som allerede har vært gjennom humanistisk konfirmasjon i regi av Human-Etisk Forbund. Så det er et risikofylt og høyst problematisk begrep å bruke i Grunnloven, sier Fragell.

Eidsvåg: - HEFs definisjon har styrket seg

I sommer intervjuet Fritanke.no Dag Hareide og Inge Eidsvåg fra Nansenskolen på Lillehammer om humanismebegrepet.

Nansenskolen har undertittelen "norsk humanistisk akademi", men bruker begrepet på en annen og mer utvidet måte enn Human-Etisk Forbund. For Hareide er ikke begrepet et livssyn, men snarere en generell livsholdning som er fullt forenbar med kristendommen.

Han irriterer seg over det han ser som Human-Etisk Forbunds forsøk på å "annektere" humanismebegrepet.

- HEFs forsøk på å annektere begrepet er lite hyggelig. Historisk har humanisme vært en strømning i mange religioner. Det kan ikke Human-Etisk Forbund bare definere seg bort fra, slår Hareide fast.

Hans kollega Inge Eidsvåg bekrefter imidlertid Fragells virkelighetsforslåelse, og medgir at Human-Etisk Forbunds definisjon av begrepet får stadig større gjennomslag.

- Selv om jeg tidligere har sagt at Human-Etisk Forbund urettmessig har søkt å skaffe seg monopol på humanismebegrepet, vil jeg ikke uttrykke meg slik i dag. Begrepsbruken endrer seg, og jeg innrømmer gjerne at humanisme i engelsk språkbruk oftest er forstått som humanetikk eller livssynshumanisme, sa Eidsvåg til tidsskriftet Humanist i 1998.

I intervjuet med Fritanke.no nå i sommer bekreftet Eidsvåg at HEFs bruksmåte av begrepet har styrket seg ytterligere fra 1998 og fram til i dag.

- Jeg mener fortsatt det jeg sa, og jeg har inntrykk av at HEFs bruksmåte har styrket seg ytterligere fra 1998 og fram til i dag, sa Eidsvåg.

Dag Hareide slår fast at hvis Human-Etisk Forbund, mot hans vilje, får gjennomslag for sin betydning av humanisme, så kan ikke begrepet bli vedtatt som verdigrunnlag, verken i Grunnloven eller i formålsparagrafene.

Les mer:

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Se bildet større

Kristin Mile, Lars Gule og Levi Fragell vil ikke ha "humanisme" i Grunnloven.

Se bildet større

Dag Hareide (over) og Inge Eidsvåg ved Nansenskolen har et annet syn på humanisme enn det HEF har.

Siste nytt i Nyheter

Nå tilbyr Human-Etisk Forbund gratis «sjelesorg»

Har du problemer i kjærlighetslivet, sliter du med sorg, vanskelige valg eller å finne mening i livet? Tre fylkeslag av Human-Etisk Forbund står klar til å hjelpe deg.

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Mange elever blir ikke spurt om skolegudstjenester
Vatikanet: – Homofile kan ikke bli prester
Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!