- Det er urimelig å tolke synging av Fedrelandssalmen på 17. mai som "kristen misjonering" , mener Kristin Mile. Foto: Arild Nybø

HEF: - "Gud signe vårt dyre fedreland" er ok i skolen

Synging av "Gud signe vårt dyre fedreland" i forkant av 17. mai er norsk felleskultur, ikke religiøs forkynnelse, mener HEFs generalsekretær Kristin Mile.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.05.2009 kl 11:00

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Den konservative kristne avisen Norge i dag skrev på onsdag at regjeringen har planer om å forby læring og synging av Fedrelandssalmen, eller "Gud signe vårt dyre fedreland" som den også kalles, i skolen.

Høyskolelektor Beate Børresen, som er en av forfatterne bare RLE-lærebøkene Vi i verden, skal ifølge Norge i dag ha sagt at det nye RLE-faget "ikke har rom for at barna skal lære Fedrelandssalmen". Hun skal også, stadig ifølge Norge i dag, ha sagt at "salmer er definert som hellig lyd" og at salmer ikke må synges hverken av lærere eller elever.

Norge i dag skriver at de ikke har fått tak i Børresen for en kommentar. Det har imidlertid Vårt Land greid. Overfor dem dementerer Børresen oppslaget i Norge i dag på det sterkeste.

- Jeg har aldri sagt noe slik, og jeg er dypt sjokkert over at Norge i dag har tillagt meg slike utsagn. Det jeg sa, var at fordi Fedrelandssalmen kan oppfattes som utøvelse av kristendom, vil de som ikke har dette som religion ha rett til å bli fritatt, konstaterer Børresen overfor Vårt Land.

Mile: - Noe må være felles

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, har en litt annen holdning enn Børresen.

Mile synes det er underlig hvis barn skal begynne å få fritak fra å synge Fedrelandssalmen og andre tradisjonelle norske sanger skrevet med utgangspunkt i et kristent livssyn.

- Vi må ta inn over oss at kristendommen har hatt innflytelse på norsk kultur. Gud signe vårt dyre fedreland og nasjonalsangen vår er jo begge uttrykk for dette. Jeg synes vi skal slå ned på alle former for trosutøvelse og forkynning i skolen, men jeg mener det er urimelig å tolke synging av Fedrelandssalmen eller nasjonalsangen i forkant av for eksempel 17. mai, som et uttrykk for kristen trosutøvelse eller forkynnelse, sier Mile.

- Synes du Børresen overreagerer når hun sier at det bør være fritaksrett for Fedrelandssalmen?

- Jeg synes i hvert fall hun lager et problem ut av noe som ikke er et problem. Hele diskusjonen blir litt kunstig.

- Hvor går grensa mellom felleskultur med kristent innhold som ifølge HEF er legitim, og spesifikk trosutøvelse som man bør slå ned på?

- Den grensa er selvsagt vanskelig å trekke, men mye av dette handler om hvilken intensjon som ligger bak. Hvis elevene for eksempel hadde pugget disse sangene for å synge dem under en skolegudstjeneste, hadde jeg vært negativ. Men i dette tilfellet er det jo ingen slik intensjon bak. Sangene synges ikke for å "hylle Gud", men fordi de er en del av den norske kulturen, sier Kristin Mile.

Les oppfølgersak:

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse