Et stort flertall av HEFs fylkesledere vil ikke tillate hijab til politiuniformen.

HEF-fylkesledere sier nei til hijab

Femten av fylkeslederne i Human-Etisk Forbund sier nei til hijab i politiet. Kun to er enige med generalsekretær Kristin Mile om at det bør tillates.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.03.2009 kl 07:52

Femten av fylkeslederne i Human-Etisk Forbund synes det fortsatt bør være forbudt å bære hijab og andre religiøse hodeplagg til politiuniformen. Kun to fylkesledere (Finnmark og Buskerud) vil tillate det. En fylkesleder (Troms) har ikke noen avklart mening.

Dette ble resultatet etter at Fritanke.no har tatt kontakt med alle fylkesledere i forbundet om saken. Det eneste fylket vi ikke har snakket med er Sør-Trøndelag, som ikke har noe fungerende fylkesstyre akkurat nå.

De som sier nei til hijab er fylkeslederne fra Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane (v. nestleder), Hordaland, Rogaland, Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo, Østfold, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.

Mile: - Ingen vanskelig sak

Dette er en helt annen holdning enn det Human-Etisk Forbund sentralt har stått for siden saken kom opp i oktober i fjor.

Generalsekretær Kristin Mile gikk tidlig ut og forsvarte kravet om at det bør bli tillatt å bruke hijab til politiuniformen. Det gjorde også hovedstyremedlem Baard Thalberg, pressesjef Jens Brun-Pedersen og tidligere styreleder Roar Johnsen.

Mile mener at et forbud mot det religiøse hodeplagget vil være diskriminerende og problematisk i forhold til religionsfriheten.

- Det er ikke frivillig å gå med hijab for muslimske kvinner. Det oppleves som et religiøst krav som de ikke kan bryte uten samtidig å gi avkall på vesentlige deler av sin identitet. Et hijabforbud blir dermed noe som i praksis forbyr muslimske kvinner å søke seg jobb i politiet, og da blir det diskriminering på religiøst grunnlag, sa Kristin Mile til Fritanke.no i oktober 08.

Mile står fortsatt fast på dette standpunktet.

- Jeg synes ikke dette er noen vanskelig sak, og mener selvsagt fortsatt at hijab bør tillates til politiuniformen. Denne holdningen er helt i tråd med forbundets humanistiske verdigrunnlag, sier hun.

Mile understreker at Human-Etisk Forbund alltid må legge religionsfrihet og menneskerettigheter til grunn.

- Et forbud mot hijab i politiet vil enten i praksis bli et diskriminerende yrkesforbud for denne gruppen, eller det vil i praksis tvinge muslimske kvinner som ønsker å bli politi til å endre sin religiøse praksis. Begge deler er menneskerettslig problematisk, sier hun.

Mile har ikke inntrykk av at saken er kontroversiell internt i forbundet.

- Jeg har fått svært få henvendelser om dette. Jeg tror det er flere som har meldt seg ut på grunn av min skepsis til Snåsamannen, enn på grunn av hijab-saken, sier hun.

Mile bekrefter at når en generalsekretær toner flagg i en sak, er dette å oppfatte som "organisasjonens mening".

- Jeg er ingen privatperson i denne saken. Når jeg som generalsekretær mener ting offentlig, er det å oppfatte som "forbundets mening". Men jeg vil presisere at saken ikke er styrebehandlet, og at et styrevedtak i saken selvsagt vil veie tyngre som "forbundets mening" enn meningsytringer fra min side.

- Hva synes du om at femten fylkesledere er uenig med deg?

- Det må jeg bare ta til etterretning. Det tyder på at saken er mer kontroversiell enn jeg trodde. Hvis saken blir tatt opp i hovedstyret eller på landsmøtet, så må jeg selvsagt forholde meg til det resultatet som eventuelt kommer, sier hun.

Vi ikke ta opp saken i hovedstyret

En av fylkeslederne som sier nei til hijab er Randi Hermanrud fra Oppland.

- Jeg synes politietaten skal være nøytral, både når det gjelder politikk og religion. Det betyr at jeg ikke skal vite hva slags religion eller politikk den enkelte politibetjenten står for. For det første er dette en privatsak og for det andre kan det medføre konflikter for politibetjenten som er på jobb, skriver Hermanrud i en e-post til Fritanke.no.

Randi Hermanrud er også fast representant i Human-Etisk Forbunds hovedstyre. Hun kommer imidlertid ikke til å ta opp saken der, får vi vite.

- Jeg vet ikke om det er noe poeng å fronte denne saken mer nå. Jeg har ikke noen problemer med å gå ut med mitt synspunkt, men føler ikke så sterkt for saken at jeg ser noe poeng i å ta opp saken i hovedstyret, sier hun.

- Synes du det er problematisk at Kristin Mile går ut såpass klart som hun gjør?

- Nei, det synes jeg ikke. Hennes uttalelser er klart innenfor rammene av et humanistisk livssyn, så det synes jeg er uproblematisk, sier Hermanrud.

- Skivebom fra Mile

Blant fylkeslederne som er imot hijab, er det Bjørn K. Haugen fra Akershus som bruker de sterkeste ordene.

- Jeg fikk litt hakeslepp da jeg så at Kristin Mile gikk ut og sa at dette var ok. Kanskje vi også skulle gå ut og si at det er ok med det kristne påbudet om at kvinner skal tie i forsamlingen. Det har jo faktisk sin rot i religionen. Hijab er et kvinneundertrykkende påbud skapt av menn i moderne tid og har ikke rot i islam, skriver Haugen.

Han synes Miles synspunkt i hijab-saken harmonerer dårlig med Human-Etisk Forbunds kamp for livssynsnøytralitet ellers.

- Vi sloss for livssynsnøytrale seremonilokaler, mens den utøvende lovmakt trenger altså ikke å være livssynsnøytral. Dette synes jeg er skivebom fra Kristin Mile, skriver Haugen.

Mette Nordhus leder Oslo fylkeslag. Hun er helt på linje med Haugen.

- Jeg er helt i mot hijab i politiet. Politiet representerer myndighetene og har derfor en "nøytral" uniform. Den skal gjøre dem til Politi - ikke Kari politi eller Per politi eller for den sak skyld Raja politi. Drosjesjåfører eller sykepleiere må gjerne bruke hijab, men det kan ikke noen som skal representere staten/myndighetene og som har uniform for å fremstå nøytral, skriver Nordhus.

Mest vekt på livssynsnøytralitet

De øvrige fylkeslederne mener grovt sett at det offentlige skal opptre livssynsnøytralt, og da spesielt politiet. De har liten forståelse for Miles argumenter rundt diskriminering og religionsfrihet.

Erik Hofsten fra Telemark representerer flertallslinja.

- Jeg synes politiet bør være livssynsnøytralt, så jeg er imot å tillate hijab. Jeg forstår godt diskrimineringsargumentet til Kristin Mile, men jeg synes ikke det veier tungt nok, sier han.

Tre av fylkeslederne er noe mildere i sin motstand mot hijab.

- Utgangspunktet mitt er at jeg ikke ønsker å tillate det. Jeg er mer imot enn for. Men det er en vanskelig sak, men jeg føler ikke jeg har satt meg godt nok inn i saken til å mene noe veldig bestemt, sier Svein Christiansen fra Nordland.

- Jeg er i utgangspunktet negativ til hijab i politiet, men det er ingen stor sak for meg, sier Robert Karlsen fra Hedmark.

- Konklusjonen min er at jeg er imot det, men det er en vanskelig diskusjon. Det er gode argumenter på begge sider, sier nyvalgt leder i Aust-Agder HEF, Line Mørch.

Støtte fra Finnmark og Buskerud
På den andre siden finner vi fylkeslederne Nina Moen Olsen fra Finnmark og Tom Hedalen fra Buskerud.

Førstnevnte mener hijab kan være nyttig for å holde langt hår unna når man skal pågripe folk.

- Jeg sier ja til hijab i politiet. Hijab er et hodeplagg som ikke bør være til hinder for å gjøre et godt politiarbeid. Hijaben kan til og med bæres under en politilue. En annen grunn kan være at langt hår kan være lett å ta tak i for folk som setter seg til motverge, og da kan hijab være en grunn til å få dette av veien, skriver Olsen.

Tom Hedalen fra Buskerud hadde helst sett at det ikke var nødvendig å tillate hijab i politiet, men lander likevel på å tillate det.

- Her må vi ha to tanker i hodet samtidig. Personlig er jeg for en tros- og livssynsnøytral stat og at dette skal være det Human-Etisk Forbund jobber for. Men pr. i dag er vi ikke der. Derfor bør vi jobbe for likebehandling av alle trosretninger og livssyn. Jeg synes det må være lov å bruke hijab til politiuniformen så lenge denne ikke fysisk hindrer yrkesutøvelsen, og støtter Kristin Miles linje i saken, skriver Hedalen.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon