HEF fornøyd med grunnlovsendringer

Inge Lønning og hans menneskerettighetsutvalg la fram en rekke forslag til grunnlovsendringer i dag.

HEF fornøyd med grunnlovsendringer

I dag la et utvalg ledet av Inge Lønning fram forslag til endringer i Grunnloven. Human-Etisk Forbund er fornøyd.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.01.2012 kl 16:54

I dag la Menneskerettighetsutvalget ledet av Inge Lønning fram en rekke grunnlovsendringer for Stortinget. Hovedgrepet i endringsforslagene, er at menneskerettighetene skal grunnlovsfestes. Det skal komme et nytt kapittel om menneskerettigheter, der en rekke konkrete menneskerettigheter skal grunnlovsfestes.

Hvilke rettigheter det dreier seg om kan du lese i denne pressemeldingen.

Human-Etisk Forbund fornøyd

– Dette lover godt. Innstillingen kan bidra til å gi oss en grunnlov som ikke er et tilbakeskuende symbol, men gi oss et nytt og mer nåtidig og framtidsrettet perspektiv, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Hun mener det er viktig at de sentrale menneskerettighetene er nedfelt i konstitusjonen og ikke bare i alminnelig lovs form.

- Først da er de på riktig nivå, sier hun.

Særlig fornøyd med religionsfrihet

Human-Etisk Forbund (HEF) trekker særlig fram forslaget til ny paragraf 99 som lyder: ”Enhver har Frihed for Tanke-, Samvittighed, Religion og Livsanskuelse. Denne Frihed omfatter Ret til at ændre Religion eller Livssyn efter eget Valg og til at praktisere sin Religion eller sit Livssyn alene eller i Fællesskab med Andre.”

– Her er de sentrale elementene i livssynsfriheten fanget opp, sier Mile.

Forbundet er spesielt glad for at det endelig er gjennomslag for å ta inn livsanskuelse og livssyn på lik linje med religion i Grunnloven.

Mile er fornøyd med at både lovgiver og rettssystem skal ha og ta et større ansvar for å ivareta menneskerettighetene i all sin gjøre og laden. Hun er enig med utvalget i at dette ikke er en rettsliggjøring på bekostning av demokratiet, men snarere en sikring av de mest grunnleggende rettighetene et demokrati må ivareta for enkeltindivider og minoriteter – for å kunne kalle seg en demokratisk rettstat.

– Sånn sett oppfatter jeg forslaget først og fremst som en betimelig utvidelse av demokratiet, sier Mile.

– Arbeidsuhell må rettes opp

Mile mener det nå gjenstår å rydde opp i det hun kaller et arbeidsuhell, nemlig grunnlovsforslagene som ble vedtatt i kampens hete i innspurten av stat-kirkeforliket og som nå ligger klart til vedtak i Stortinget i løpet av 2012.

Det gjelder formuleringer som ”Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion i paragraf 2, og ”Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere om dens Ordning fastsættes ved lov".

– Slike formuleringer er et tilbakeskritt både i forhold til gjeldende grunnlov og ikke minst i forhold til den grunnlov Lønning-utvalget nå har foreslått, sier Kristin Mile.

Hun uttrykker også glede over at barns rettigheter så klart blir slått fast.

– Dette bør bli en viktig begrunnelse for egen klageadgang etter Barnekonvensjonen – noe Norge hittil har stemt i mot, sier hun.

Noe annet enn statskirkeforliket

Det er viktig å presisere at de grunnlovsendringene som ble foreslått i dag, er en annen prosess enn grunnlovsendringene knyttet til statskirkeforliket. Disse ble behandlet første gang i 2008, og skal behandles endelig i løpet av 2012.

Se bildet større

– Innstillingen kan bidra til å gi oss en grunnlov som ikke er et tilbakeskuende symbol, men gi oss et nytt og mer nåtidig og framtidsrettet perspektiv, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Siste nytt i Nyheter

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Bente Sandvig: – Ta med hele klassen på en skikkelig gudstjeneste

Hvis det er kunnskap om utøvende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!