HEF fornøyd med grunnlovsendringer

Inge Lønning og hans menneskerettighetsutvalg la fram en rekke forslag til grunnlovsendringer i dag.

HEF fornøyd med grunnlovsendringer

I dag la et utvalg ledet av Inge Lønning fram forslag til endringer i Grunnloven. Human-Etisk Forbund er fornøyd.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.01.2012 kl 16:54

I dag la Menneskerettighetsutvalget ledet av Inge Lønning fram en rekke grunnlovsendringer for Stortinget. Hovedgrepet i endringsforslagene, er at menneskerettighetene skal grunnlovsfestes. Det skal komme et nytt kapittel om menneskerettigheter, der en rekke konkrete menneskerettigheter skal grunnlovsfestes.

Hvilke rettigheter det dreier seg om kan du lese i denne pressemeldingen.

Human-Etisk Forbund fornøyd

– Dette lover godt. Innstillingen kan bidra til å gi oss en grunnlov som ikke er et tilbakeskuende symbol, men gi oss et nytt og mer nåtidig og framtidsrettet perspektiv, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Hun mener det er viktig at de sentrale menneskerettighetene er nedfelt i konstitusjonen og ikke bare i alminnelig lovs form.

- Først da er de på riktig nivå, sier hun.

Særlig fornøyd med religionsfrihet

Human-Etisk Forbund (HEF) trekker særlig fram forslaget til ny paragraf 99 som lyder: ”Enhver har Frihed for Tanke-, Samvittighed, Religion og Livsanskuelse. Denne Frihed omfatter Ret til at ændre Religion eller Livssyn efter eget Valg og til at praktisere sin Religion eller sit Livssyn alene eller i Fællesskab med Andre.”

– Her er de sentrale elementene i livssynsfriheten fanget opp, sier Mile.

Forbundet er spesielt glad for at det endelig er gjennomslag for å ta inn livsanskuelse og livssyn på lik linje med religion i Grunnloven.

Mile er fornøyd med at både lovgiver og rettssystem skal ha og ta et større ansvar for å ivareta menneskerettighetene i all sin gjøre og laden. Hun er enig med utvalget i at dette ikke er en rettsliggjøring på bekostning av demokratiet, men snarere en sikring av de mest grunnleggende rettighetene et demokrati må ivareta for enkeltindivider og minoriteter – for å kunne kalle seg en demokratisk rettstat.

– Sånn sett oppfatter jeg forslaget først og fremst som en betimelig utvidelse av demokratiet, sier Mile.

– Arbeidsuhell må rettes opp

Mile mener det nå gjenstår å rydde opp i det hun kaller et arbeidsuhell, nemlig grunnlovsforslagene som ble vedtatt i kampens hete i innspurten av stat-kirkeforliket og som nå ligger klart til vedtak i Stortinget i løpet av 2012.

Det gjelder formuleringer som ”Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion i paragraf 2, og ”Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere om dens Ordning fastsættes ved lov".

– Slike formuleringer er et tilbakeskritt både i forhold til gjeldende grunnlov og ikke minst i forhold til den grunnlov Lønning-utvalget nå har foreslått, sier Kristin Mile.

Hun uttrykker også glede over at barns rettigheter så klart blir slått fast.

– Dette bør bli en viktig begrunnelse for egen klageadgang etter Barnekonvensjonen – noe Norge hittil har stemt i mot, sier hun.

Noe annet enn statskirkeforliket

Det er viktig å presisere at de grunnlovsendringene som ble foreslått i dag, er en annen prosess enn grunnlovsendringene knyttet til statskirkeforliket. Disse ble behandlet første gang i 2008, og skal behandles endelig i løpet av 2012.

Se bildet større

– Innstillingen kan bidra til å gi oss en grunnlov som ikke er et tilbakeskuende symbol, men gi oss et nytt og mer nåtidig og framtidsrettet perspektiv, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Siste nytt i Nyheter

Staten vurderer å gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem

– Det er kanskje ikke ideelt, men det er en løsning vi vurderer, sa fagdirektør i Kulturdepartementet, Jørn Hagen.

Røe Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler

– Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.

 – SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre

– Tilbakemeldingen ville nok ha vært mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.

 
Straffesaken mot Oslo katolske bispedømme utsettes ikke

Katolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det påvirker ikke straffesaken mot bispedømmet og økonomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.

Rister på hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling

– Stortinget stemte enstemmig for et opplagt brudd på likebehandlingsprinsippet, konstaterer en oppgitt Ingrid Joys, leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Mer toleranse og gjensidig aksept i USA

Og det er ungdommen som leder an.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!