Inge Lønning og hans menneskerettighetsutvalg la fram en rekke forslag til grunnlovsendringer i dag.

HEF fornøyd med grunnlovsendringer

I dag la et utvalg ledet av Inge Lønning fram forslag til endringer i Grunnloven. Human-Etisk Forbund er fornøyd.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.01.2012 kl 16:54

I dag la Menneskerettighetsutvalget ledet av Inge Lønning fram en rekke grunnlovsendringer for Stortinget. Hovedgrepet i endringsforslagene, er at menneskerettighetene skal grunnlovsfestes. Det skal komme et nytt kapittel om menneskerettigheter, der en rekke konkrete menneskerettigheter skal grunnlovsfestes.

Hvilke rettigheter det dreier seg om kan du lese i denne pressemeldingen.

Human-Etisk Forbund fornøyd

– Dette lover godt. Innstillingen kan bidra til å gi oss en grunnlov som ikke er et tilbakeskuende symbol, men gi oss et nytt og mer nåtidig og framtidsrettet perspektiv, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Hun mener det er viktig at de sentrale menneskerettighetene er nedfelt i konstitusjonen og ikke bare i alminnelig lovs form.

- Først da er de på riktig nivå, sier hun.

Særlig fornøyd med religionsfrihet

Human-Etisk Forbund (HEF) trekker særlig fram forslaget til ny paragraf 99 som lyder: ”Enhver har Frihed for Tanke-, Samvittighed, Religion og Livsanskuelse. Denne Frihed omfatter Ret til at ændre Religion eller Livssyn efter eget Valg og til at praktisere sin Religion eller sit Livssyn alene eller i Fællesskab med Andre.”

– Her er de sentrale elementene i livssynsfriheten fanget opp, sier Mile.

Forbundet er spesielt glad for at det endelig er gjennomslag for å ta inn livsanskuelse og livssyn på lik linje med religion i Grunnloven.

Mile er fornøyd med at både lovgiver og rettssystem skal ha og ta et større ansvar for å ivareta menneskerettighetene i all sin gjøre og laden. Hun er enig med utvalget i at dette ikke er en rettsliggjøring på bekostning av demokratiet, men snarere en sikring av de mest grunnleggende rettighetene et demokrati må ivareta for enkeltindivider og minoriteter – for å kunne kalle seg en demokratisk rettstat.

– Sånn sett oppfatter jeg forslaget først og fremst som en betimelig utvidelse av demokratiet, sier Mile.

– Arbeidsuhell må rettes opp

Mile mener det nå gjenstår å rydde opp i det hun kaller et arbeidsuhell, nemlig grunnlovsforslagene som ble vedtatt i kampens hete i innspurten av stat-kirkeforliket og som nå ligger klart til vedtak i Stortinget i løpet av 2012.

Det gjelder formuleringer som ”Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion i paragraf 2, og ”Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere om dens Ordning fastsættes ved lov".

– Slike formuleringer er et tilbakeskritt både i forhold til gjeldende grunnlov og ikke minst i forhold til den grunnlov Lønning-utvalget nå har foreslått, sier Kristin Mile.

Hun uttrykker også glede over at barns rettigheter så klart blir slått fast.

– Dette bør bli en viktig begrunnelse for egen klageadgang etter Barnekonvensjonen – noe Norge hittil har stemt i mot, sier hun.

Noe annet enn statskirkeforliket

Det er viktig å presisere at de grunnlovsendringene som ble foreslått i dag, er en annen prosess enn grunnlovsendringene knyttet til statskirkeforliket. Disse ble behandlet første gang i 2008, og skal behandles endelig i løpet av 2012.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon