Inge Lønning og hans menneskerettighetsutvalg la fram en rekke forslag til grunnlovsendringer i dag.

HEF fornøyd med grunnlovsendringer

I dag la et utvalg ledet av Inge Lønning fram forslag til endringer i Grunnloven. Human-Etisk Forbund er fornøyd.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.01.2012 kl 16:54

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

– Innstillingen kan bidra til å gi oss en grunnlov som ikke er et tilbakeskuende symbol, men gi oss et nytt og mer nåtidig og framtidsrettet perspektiv, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

I dag la Menneskerettighetsutvalget ledet av Inge Lønning fram en rekke grunnlovsendringer for Stortinget. Hovedgrepet i endringsforslagene, er at menneskerettighetene skal grunnlovsfestes. Det skal komme et nytt kapittel om menneskerettigheter, der en rekke konkrete menneskerettigheter skal grunnlovsfestes.

Hvilke rettigheter det dreier seg om kan du lese i denne pressemeldingen.

Human-Etisk Forbund fornøyd

– Dette lover godt. Innstillingen kan bidra til å gi oss en grunnlov som ikke er et tilbakeskuende symbol, men gi oss et nytt og mer nåtidig og framtidsrettet perspektiv, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Hun mener det er viktig at de sentrale menneskerettighetene er nedfelt i konstitusjonen og ikke bare i alminnelig lovs form.

- Først da er de på riktig nivå, sier hun.

Særlig fornøyd med religionsfrihet

Human-Etisk Forbund (HEF) trekker særlig fram forslaget til ny paragraf 99 som lyder: ”Enhver har Frihed for Tanke-, Samvittighed, Religion og Livsanskuelse. Denne Frihed omfatter Ret til at ændre Religion eller Livssyn efter eget Valg og til at praktisere sin Religion eller sit Livssyn alene eller i Fællesskab med Andre.”

– Her er de sentrale elementene i livssynsfriheten fanget opp, sier Mile.

Forbundet er spesielt glad for at det endelig er gjennomslag for å ta inn livsanskuelse og livssyn på lik linje med religion i Grunnloven.

Mile er fornøyd med at både lovgiver og rettssystem skal ha og ta et større ansvar for å ivareta menneskerettighetene i all sin gjøre og laden. Hun er enig med utvalget i at dette ikke er en rettsliggjøring på bekostning av demokratiet, men snarere en sikring av de mest grunnleggende rettighetene et demokrati må ivareta for enkeltindivider og minoriteter – for å kunne kalle seg en demokratisk rettstat.

– Sånn sett oppfatter jeg forslaget først og fremst som en betimelig utvidelse av demokratiet, sier Mile.

– Arbeidsuhell må rettes opp

Mile mener det nå gjenstår å rydde opp i det hun kaller et arbeidsuhell, nemlig grunnlovsforslagene som ble vedtatt i kampens hete i innspurten av stat-kirkeforliket og som nå ligger klart til vedtak i Stortinget i løpet av 2012.

Det gjelder formuleringer som ”Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion i paragraf 2, og ”Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere om dens Ordning fastsættes ved lov".

– Slike formuleringer er et tilbakeskritt både i forhold til gjeldende grunnlov og ikke minst i forhold til den grunnlov Lønning-utvalget nå har foreslått, sier Kristin Mile.

Hun uttrykker også glede over at barns rettigheter så klart blir slått fast.

– Dette bør bli en viktig begrunnelse for egen klageadgang etter Barnekonvensjonen – noe Norge hittil har stemt i mot, sier hun.

Noe annet enn statskirkeforliket

Det er viktig å presisere at de grunnlovsendringene som ble foreslått i dag, er en annen prosess enn grunnlovsendringene knyttet til statskirkeforliket. Disse ble behandlet første gang i 2008, og skal behandles endelig i løpet av 2012.

Siste nytt i Nyheter

Anna Bergström er ny leder i svenske Humanisterna

I helgen ble Anna Bergström valgt til ny leder i Human-Etisk Forbunds svenske søsterorganisasjon, Humanisterna.

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

 
KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse