HEFs styreleder Åse Kleveland synes dagens statskirkeforlik i Stortinget representerer en gledelig utvikling.

HEF: - Et avgjørende gjennombrudd

#- Dagens forlik om statskirken representerer et avgjørende gjennombrudd for HEFs syn, fastslår styreleder Åse Kleveland. Tekst: Kirsti Bergh Publise...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.04.2008 kl 15:21

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

- Dagens forlik om statskirken representerer et avgjørende gjennombrudd for HEFs syn, fastslår styreleder Åse Kleveland.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 10.4.2008

- Dette representerer et avgjørende gjennombrudd for HEFs syn som gjør at når dette blir vedtatt ligger veien åpen for et framtidig skille mellom stat og kirke, sier styreleder Åse Kleveland.

Sammen med HEFs generalsekretær Kristin Mile stiller hun seg positiv til de forbedringene i dagens statskirkeordning som det brede politiske kompromisset skisserer, selv om det er langt fra det prinsippvedtak forbundet i utgangspunktet ønsker seg.

For fortsatt skal Den norske kirke ha en særskilt forankring i Grunnloven, selv om det nå ikke heter at "evangelisk-luthersk lære skal være statens religion", men at "Den norske kirke skal være Norges Folkekirke". Videre skal kirken fortsatt ha en egen kirkelov, samt at regional og sentral kirkeadministrasjon fortsatt skal være del av statsforvaltningen, blant annet. Samtidig grunnlovsfestes at andre tros- og livssynssamfunn skal ha rett til støtte på lik linje med Den norske kirke.

- Vi tar til etterretning at dette er så langt regjeringen kunne komme i denne omgangen, men fra HEFs side beklager vi at et flerkulturelt land som Norge gir særstilling til ett trossamfunn i Grunnloven, selv om alle tros- og livssynsamfunn skal understøttes på lik linje, uttaler Kleveland.

HEF er positive til at Den norske kirke snart skal kunne velge sine egne biskoper og proster, og til forbedringen av paragraf 2 som innebærer at Norge ikke lenger vil ha en statsreligion på samme måte som nå.

- Vi er glade for at det er blitt et gjennombrudd for vårt syn når
staten Norge nå går fra å ha et grunnlovsfestet trossamfunn til å grunnlovsfeste demokrati, rettstat og menneskerettigheter, sier Kleveland.

Grunnlovens paragraf to skal nå lyde som følger: "Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne."

Kristin Mile synes dette er gledelig.

- Det betones at kristendom og humanisme er vår felles ARV, mens det som peker framover og som Grunnloven skal sikre, er demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Det er et kjempestort sprang framover. For HEF som har menneskerettighetene som bunnplanken i sitt verdisyn, er det en seier å få menneskerettighetene grunnfestet på denne måten i verdiparagrafen i Grunnloven. Vi får nå to tåkelagte verdier mot tre veldig klare, konkrete uttrykk for verdier i setning to, sier Mile.

- Betyr dette vedtaket at HEF nå kan avblåse statskirkekampen?

- HEF må fortsatt ha fokus på arbeidet for reell livssynslikestilling, understreker Mile.

- Men nå går vi fra å være i kamp til å være i en arbeidsfase, hvor de praktiske konsekvensene av dette prinsippvedtaket skal utmeisles, legger Kleveland til.

Hun legger til at det foreløpig ikke er tatt stilling til hvordan de økonomiske og administrative ordningene melllom stat og kirke vil bli.

HEF er ikke så fornøyd med at gravferdsforvaltningen fortsatt skal ligge hos Den norske kirke, men er desto mer positiv til at avtalen sikrer en utredning av lovfesting av kommunalt ansvar for livssynsnøytrale seremonirom for vigsel og gravferd.

- Det finnes ingen ideelle løsninger. I den praktiske hverdagen i et demokrati finnes det bare kompromisser, og her er et kompromiss hvor vi har fått gjennomslag for viktige krav. Det må vi se på som en seier, påpeker Kleveland.

- Beholder alle privilegier
Leder i Humanistisk Ungdom, Lars Petter Helgestad, er også glad for at det nå skjer en endringer som går i riktig retning. Samtidig synes han at det er forstemmende at det i 2008 ikke er mulig å komme lenger i retning fullt skille mellom stat og kirke.

- Og jeg merker meg at vi i realiteten er i ferd med å få en situasjon hvor statskirken vil miste alle ulempene ved å være statskirke samtidig som den beholder alle privilegiene, påpeker Helgestad.

- Museskritt i riktig retning

- Dette går i riktig retning, men det går med museskritt, mener tidligere generalsekretær i HEF, Lars Gule.

- Poenget er at idealet, skille stat og kirke er ikke utopi, radikalt og en umulighet. Det er godt innenfor rammen av det som er praktisk, politisk mulig. Men vi har en statsråd og et parti som tviholder på en foreldet ordning. Det som er godt gjort er at man klarer å bedrive en politikk som forsvarer denne anakronismen slik Giske, deler av AP og senterpartiet her har gjort, poengterer Gule.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse