Kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) vil gjøre gravferdsforvaltningen mer livssynsnøytral.

HEF: - Bra at ordet "kirkegård" går ut

I sommer sendte kirkeminister Rigmor Aasrud ut et høringsnotat om ny gravferdslov. Gravferdsrutinene i Norge skal bli mer livssynsnøytrale, men kirken skal fortsatt administrere.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.08.2010 kl 16:05

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Alle mennesker dør, uansett om de er kristne, jøder, muslimer eller ateister. Derfor mener Human-Etisk Forbund med flere at det feil at ett av de mange trossamfunnene i Norge, Den norske kirke, administrerer og legger premisser for gravferd på vegne av alle.

Dette synet blir nå fulgt opp av staten. I juni sendte Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet ut et høringsnotat til ny gravferdslov som tar sikte på å gjøre gravferdsforvaltningen mer livssynsnøytral.

"Kirkegård" skal ut

Det mest iøynefallende er at ordet "kirkegård" nå skal ut av loven, og erstattes med det mer nøytrale "gravlund", hvis departementet får viljen sin.

Til tross for at de fleste gravlunder ligger rundt kirker i Norge, og fortsatt vil gjøre det i overskuelig framtid, betyr ikke dette at gravlunden "hører til kirken" på noen måte. Gravlunden er kommunal og felles for alle. Det er dette departementet nå prøver å tydeliggjøre med å fjerne ordet "kirkegård" fra Gravferdsloven og konsekvent bruke ordet "gravlund".

Departementet foreslår ellers en ny paragraf i innledningen av loven som sier at "Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn".

Videre mener departementet at kommunene skal pålegges å ha jevnlige møter med alle tros- og livssynssamfunn i kommunen, slik at ulike behov og ønsker kan bli tilfredsstilt, som for eksempel muslimer og hinduers behov for rask gravferd, samt muslimers behov for graver som vender mot Mekka.

Hvis dette ikke er mulig i avdødes hjemkommune, foreslår departementet ordninger for hvordan gravferden kan skje i den nærmeste kommunen som har en gravlund som tilfredsstiller kravene.

Må vise forsiktighet ved "vigsling"

Departementet ønsker ikke en utvikling der tros- og livssynssamfunnene etablerer egne gravlunder. Alle skal begraves på samme gravlund. Blant annet derfor oppfordrer departementet Den norske kirke til å innrette tradisjonen med å "vigsle kirkegården" slik at dette ikke provoserer de andre livssynssamfunnene som også skal bruke gravlunden.

- Tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet skal gis anledning til å gjennomføre en seremoni når en ny gravlund tas i bruk. En slik høytidelighet må ikke utformes eller gjennomføres slik at den forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for de andre tros- eller livssynssamfunnene som gravlegger sine medlemmer på den samme gravlunden, heter det i forslaget til ny §5 i Gravferdsloven.

Men, all denne livssynsnøytraliteten til tross; Det er fortsatt de kirkelige fellesrådene i kommunene som skal ha det praktiske ansvaret for gravferdene. Dette er en del av statskirkeforliket og kan ikke endres. Dermed må muslimer, hinduer og buddhister fortsatt henvende seg til et kirkekontor for å få gravlagt en av sine kjære.

Partene i statskirkeforliket i 2008 ble enige om at "dagens lovgivning når det gjelder gravferdsforvaltning skal videreføres", men at det skal gjøres "tilpasninger som ivaretar minoritetene". Det er disse tilpasningene dette høringsnotatet er et forslag til.

- Burde ha gått hele veien

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes høringsutkastet fra departementet er et skritt i riktig retning, men synes det er synd at de kirkelige fellesrådene fortsatt skal ha det praktiske ansvaret for all gravferd i Norge.

- Det er synd at man ikke kan gjøre gravferdsforvaltningen helt livssynsnøytral når man først er i gang, sier hun.

Mile er fornøyd med at ordet "kirkegård" byttes ut med "gravlund".

- Dette er et viktig symbolsk skritt som Human-Etisk Forbund har argumentert for i mange år. Så det er vi naturlig nok tilfreds med, sier hun.

Mile vil ellers ikke uttale seg detaljert om høringsnotatet, ettersom Human-Etisk Forbund ennå ikke har bestemt seg for hva man skal mene om alle punktene.

- Dette vil bli klart når vi er ferdig med høringssvaret vårt, sier hun.

Høringsfristen er 15. september.

OPPDATERT 4.10.10: Les mer om høringen og høringssvarene her

Siste nytt i Nyheter

Ny rekord i utbetalinger til tros- og livssynssamfunn i 2017

Tilskuddet har økt med ti prosent fra 2016 til 2017, selv om antall støtteberettigede medlemmer synker.

Nektes asyl fordi han ikke har greie på Platon og Aristoteles

En pakistansk mann som har frasagt seg islam og blitt humanist, nektes asyl i Storbritannia fordi han ikke har greie på greske filosofer.

HEF: – Stor forbedring med Skei Grande som kulturminister

– Vil nesten si hun er min drømmestatsråd, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

 
Skuffet over svar fra Utenriksdepartementet om Egypt

– Hvorfor snakker UD om religionsfrihet og beskyttelse av religiøse, når saken handler om et mulig forbud mot ateisme? spør Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke og Humanist fusjonerer

Fra 2018 har Human-Etisk Forbund ett nettsted for uavhengig journalistikk. Fritanke.no styrkes med ressursene til tidsskriftet Humanist.

Human-Etisk Forbund positivt overrasket over regjeringserklæringen

«Folkekirke»-referansene er borte. Den nye regjeringen vil ikke rokke ved prinsippet om likebehandling.