På 70-tallet rykket Levi Fragell inn annonser med utmeldingsblankett i de store avisene. Dette er et manipulert utsnitt av den orginale annonsen. Orginalen finner du nederst på sida.

- HEF bør oppfordre til utmelding

#Levi Fragell er svært fornøyd med gårsdagens oppfordring fra Aftenpostens kommentator Ingunn Økland om å melde seg ut av statskirken. - Dette er hist...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.04.2007 kl 12:31

Levi Fragell er svært fornøyd med gårsdagens oppfordring fra Aftenpostens kommentator Ingunn Økland om å melde seg ut av statskirken. - Dette er historisk fra "tanta i Akersgata". Jeg håper HEF følger opp og blir mer aktiv i å oppfordre folk til å melde seg ut, sier Fragell.

Tekst: Even Gran
Publisert: 12.4.2007

Levi Fragell synes Øklands kommentar i Aftenposten i går er historisk.

- I lang tid har det ikke vært god tone å oppfordre folk til å melde seg ut av statskirken. Det har blitt ansett som uhøflig. Men når Ingunn Økland kan få en slik kommentar på trykk i Aftenposten, er det et tegn på at dette argumentet har blitt stuerent igjen, sier han.

På 70-tallet tok Levi Fragell initiativ til to "aksjoner mot statskirken", og fikk aktiv støtte fra HEFs Kristian Horn. Fragell rykket inn store annonser med utmeldingsblanketter i flere aviser. Resultatet ble en voldsom motreaksjon. Oppfordringene ble sett på som vulgære og intolerante.

Etter dette har HEF vært forsiktig på denne fronten. Det eneste tegnet vi kan finne på en utmeldingsoppfordring i dag, er en liten lenke et stykke ned i høyre marg på HEFs nettside, der det står "Utmelding av Den norske kirke". Lenka leder videre til mer info om hvordan man melder seg ut, men ikke noe sted står det en oppfordring om at man bør melde seg ut.

Synes HEF bør bli mer aktiv

Levi Fragell synes det er på tide at Human-Etisk Forbund blir mer aktiv i å oppfordre folk til å melde seg ut. Han tror gårsdagens kommentar i Aftenposten gjør dette lettere.

- Vi må gjøre hva vi kan for at ikke-troende statskirkemedlemmer, som også er skeptiske til statskirkeordningen, melder seg ut. Så lenge over 80 prosent av befolkningen fortsetter å være medlemmer, vil det bli veldig vanskelig å avskaffe statskirkeordningen. Da tror jeg vi taper vi slaget nok en gang, sier han.

Fragell understreker imidlertid at HEF må være forsiktige. Han synes ikke forbundet bør rykke inn utmeldingsblanketter i avisene, slik han gjorde på 70-tallet. Han synes heller HEF bør oppfordre folk til å melde seg ut på de premissene som skisseres i Øklands kommentar.

- Vi bør ikke blande oss bort i folks begrunnelse for å være medlem. Alle som aktivt ønsker å fortsette som medlemmer, bør selvsagt kunne fortsette med det uten at HEF setter spørsmålstegn ved begrunnelsene deres, mener Fragell.

Likevel ser han ikke noe galt i å anmode folk som åpent tar avstand fra kristen tro, og som sier klart at de er motstandere av statskirkeordningen, om å melde seg ut.

Han sender gjerne en oppfordring om å rykke inn utmeldingsblanketter i avisene og andre mer radikale og provoserende tiltak, til andre organisasjoner som kansje ikke har like mye å tape på slike aksjonsformer som HEF.

- Jeg har ledet to utmeldingsaksjoner, så det står jeg fast ved, sier Levi Fragell.
Usikker på om det vil ha positiv effekt
- Jeg har selvsagt ikke noe imot at folk gjør seg de vurderingene som Økland oppfordrer til. Vi vet at kirken har mange passive medlemmer som ikke tror og som er skeptiske til statskirkeordningen. Det hadde vært fint hvis flere av disse hadde tenkt litt nøyere over om de fortsatt bør være medlemmer av statskirken, sier Kristin Mile, generalsekretær i HEF.

Hun er imidertid skeptisk til om det vil være lurt av HEF å gjøre noe stort nummer ut av å oppfordre folk til å melde seg ut.

- Jeg er usikker på om det vil ha en positiv effekt. Jeg håper og tror heller at den statskirkedebatten som går nå, også er en debatt som vi vekke de passive til å tenke over om de fortsatt bør være kirkemedlemmer, sier Mile.

- De har mer makt enn de er klar over
Ingunn Økland hevder i gårsdagens kommentar i Aftenposten at en betydelig andel av medlemsmassen i statskirken har prinsipielle motforestillinger mot statskirkeordningen, at de sjelden bruker kirken, og at de ikke bekjenner seg til det kristne budskapet. Likevel opprettholder de av en eller annen grunn statskirkemedlemskapet, registrerer hun.

Økland mener at denne gruppen må vurdere å ta ansvar for situasjonen. Hun slår fast at det er en betydelig sjanse for at statskirkeordningen fortsetter som i dag, så lenge Ap nekter å tenke prinsipielt i saken, og så lenge ikke flere melder seg ut.

Men hvis flere melder seg ut, kan det være håp, tror hun.

- Synker medlemsprosenten med 10-20 prosent, vil selv Ap få problemer med å opprettholde ordningen av rent pragmatiske grunner. Den dagen oppslutningen synker ned mot 50 prosent, vil grunnlaget for statlige privilegier - og kontrollmekanismer - falle bort av seg selv, skriver Ingunn Økland.

På grunn av dette mener hun at passive statskirkemedlemmer som egentlig er imot statskirken, har større påvirkningskraft enn de kanskje selv er klar over. Hun fastholder at passive statskirkemedlemmer nå en gyllen anledning til å ta konsekvensene av egen overbevisning.

- Hvorfor støtte og styrke en ordning man prinsipielt er uenig i? Hvorfor være medlem av statskirken hvis man er imot den? spør hun avslutningsvis.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon