Hedningsamfunnet endrer navn til Ateistene

Hedningsamfunnet endrer navn til Ateistene, men tar med seg den religionskritiske tradisjonen videre. Dagfinn Eckhoff minner om at logoen er midlertidig.

Hedningsamfunnet endrer navn til Ateistene

Det var bred enighet på årsmøtet om å pensjonere det gamle navnet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.12.2017 kl 16:56

Se bildet større

Dagfinn Eckhoff, en av veteranene i Hedningsamfunnet, ble valgt til ny leder i helga under organisasjonens nye navn: Ateistene.

Se bildet større

Fra en stand Hedningsamfunnet hadde på Karl Johansgt. i Oslo juni 2010. FOTO: Hedningsamfunnet

Faktaboks

Her er det nye styret i Ateistene:

  • Dagfinn Eckhoff, Styreleder
  • Torleif Werenskiold, nestleder

Styremedlemmer forøvrig:

  • Christina Dahl
  • Raymond Brennvik
  • Lars Christian Alm
  • Morten Flagstad
  • Heikki Gunnari
  • Magnus Sørlie

Det gamle, tradisjonsrike navnet Hedningsamfunnet ble gravlagt i helga. Det nye navnet er Ateistene. Navneendringen ble vedtatt med det nødvendige 2/3-flertall på organisasjonens årsmøte i helga.

– Vi har over tid merket oss at begrepet «hedning» ikke skaper like stort engasjement som tidligere. Begrepet er ikke så kjent heller, spesielt ikke blant unge. Samtidig har begrepet ateist og ateisme blitt mer kjent. Det er hovedargumentet bak endringen. Folk skal vite at ateistene i Norge, det er oss, sier organisasjonens nyvalgte leder Dagfinn Eckhoff til Fritanke.no.

Han er en av veteranene i organisasjonen og var med på å grunnlegge Hedningsamfunnet i 1974.

– Selv om jeg begynner å dra på årene, er ikke mitt lederskap et tegn på at vi skal tilbake til fortiden. Jeg har vært en av forkjemperne for å skifte navn, og er ikke spesielt opptatt av å bevare det gamle. Jeg, og det nyvalgte styret, vil bygge videre på det avtroppende leder Morten Guldberg har fått til. Vi ønsker selvsagt å vokse og få med oss alle aldersgrupper, sier han.

Miljøengasjement naturlig del av ateismme

Det var kun noen få som argumenterte sterkt for å beholde det gamle navnet, men de ble nedstemt. Eckhoff forsikrer om at Ateistene vil videreføre kampen for vitenskap og kritisk tenkning, samtidig som de tydelig vil avvise eksistensen av guder og annen overnaturlighet med samme styrke som de alltid har gjort.

Det følger også et sosialt og politisk engasjement med, understreker han.

– Vi vet at universet er milliarder av år. Vi er laget av stjernestøv og er i ferd med å gjøre jorden vår ubeboelig for oss og andre livsformer. Å bry seg om det er en naturlig videreføring av det å være en ateist. Når det ikke er noen guder som passer på oss, har vi ikke annet valg enn å passe på oss selv. Miljøengasjement er med andre ord en naturlig videreføring av det vi står for, sier han.

I tillegg kommer kampen for et sekulært samfunn som ikke er underlagt religiøse regler.

– Vi har blant annet et tett samarbeid med Senter for sekulær integrering (SSI) som er opptatt av å kritisere religiøst basert undertrykking, samtidig som man også har empati med innvandrere fra muslimske kulturer, forteller han.

– SSI har brutt med HRS, Resett og Document.no. Er det en avgrensning dere stiller dere bak?

– Vi ønsker ikke å markere oss på høyresiden i dette landskapet, men heller ikke støtte kulturrelativismen på venstresiden. Vi vil fortsatt kritisere religion med både empati og humor. Vi støtter SSIs oppgjør med de nevnte nettstedene, men vi vil helst ikke gå inn som noen tydelig part blant de øvrige sekulære gruppene. Vi synes det er positivt med ulike syn og litt rivninger, sier han.

Eckhoff synes godt flere medlemmer i Human-Etisk Forbund kan melde seg inn hos Ateistene.

– Vi får stadig henvendelser fra HEF-medlemmer som savner et sterkere religionskritisk engasjement i organisasjonen. Og nå i helga, i forbindelse med navneskiftet, har vi allerede fått innmeldinger fra folk som liker det nye navnet, sier han.

Vil ha offentlig støtte

Hedningsamfunnet, nå Ateistene, har tidligere prøvd å bli godkjent som livssynssamfunn og dermed komme inn under støtteordningen for tros- og livssynssamfunn i Norge. Det har ikke lykkes, og Eckhoff er usikker på om de vil prøve igjen. Men en ting er han sikker på, og det er at de vil søke offentlig støtte på en eller annen måte.

– Vi mener vi bør få det. Vi er en religionskritisk organisasjon i livssynssektoren. Vi vil derfor arbeide for å få offentlig støtte, sier han.

– En del folk er kanskje ikke er så opptatt av religionskritikk og de andre tingene dere står for, men er likevel ateister. Kan du forstå det hvis de føler at dere med dette prøver å monopolisere begrepet?

– Ja, det kan jeg forstå. Det er viktig å understreke at ateister kan og bør være positivt interessert i religion for å få innsikt. Samtidig blir det vanskelig å være ateist uten samtidig å se at religion har skumle sider, sier Eckhoff.

Siste nytt i Nyheter

John Færseth overfalt av konspirasjonsteoretiker

– Det neste jeg husker er at jeg fikk hjelp av andre på stedet og noen vakter. Deretter dro jeg på legevakta, sier John Færseth.

Frp mener undersøkelsen bygger på feil premisser

– Det er vanskelig å vite hvordan man skal uttale seg for ikke å bli satt i en brunbeiset bås, sier Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsmann for Frp.

Klart mest fordommer blant Frp-velgere

Frp-velgere er i en klasse for seg selv når det gjelder muslimfiendlighet. De kommer også på topp når det gjelder negative holdninger til jøder.

 
Frykter rot og uprofesjonalitet

– Når staten ikke stiller noen krav til kompetanse, åpner det for store forskjeller i kvaliteten, sier konstituert seremonisjef i Human-Etisk Forbund, Tale Pleym.

Ny rapport avslører alvorlige overgrep mot humanister

Folk blir fengslet, undertrykt og dømt til døden for å forlate religion. Og bedre ser det ikke ut til å bli. Sjekk ut Freedom of Thought Report.

Nok en jul på Voss med skolesamlinger som «ikke er forkynnende»

Den obligatoriske julesamlingen i kirken på Voss inneholder bønn, salmesang, trosbekjennelse og velsignelse. – Samlingen er ikke forkynnende, understreker kateket Rønnaug Skjeldal.