Boko Haram betyr omtrentlig oversatt fra hausa noe sånt som «vestlig utdannelse er en synd». Foto: faksimile fra internett

Nigeria:

Hæren klarer ikke å stanse Boko Harams frammarsj

Terrororganisasjonen Boko Haram er på offensiven i Nigeria. Et område på størrelse med Belgia kontrolleres nå av de ytterliggående islamistene.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Boko Haram er på offensiven i Nigeria, og hærens manglende disiplin kan ha gjort det lettere for opprørerne å rykke fram. Et område på størrelse med Belgia kontrolleres nå av de ytterliggående islamistene.

Byen Baga og militærleiren der ble angrepet av opprørerne etter nyttår, og lokale kilder hevder at så mange som 2.000 mennesker ble drept. Stemmer dette tallet, er massakren trolig Boko Harams verste noensinne.

I helgen ble over 20 mennesker drept i selvmordsangrep utført av unge jenter nord i Nigeria. Den yngste skal ikke ha vært mer enn ti år gammel, og Boko Haram mistenkes for å stå bak også disse ugjerningene.

– Boko Haram fortsetter en offensiv som begynte i fjor sommer. De kontrollerer store deler av delstaten Borno, og det ser ut som de prøver å omringe delstatshovedstaden Maiduguri, sier forsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

– Utpressing og slavehandel

Ifølge den britiske avisa Daily Telegraph har Boko Haram tatt kontroll over et område på størrelse med Belgia. 1,7 millioner mennesker skal være bosatt i området.

Ekstremistene hevder de vil opprette en ny islamsk stat, men har også flere andre motiver. Boko Haram opererer delvis som en kriminell bande som tjener penger på utpressing og slavehandel, skriver Telegraph.

Gruppas væpnede kamp blir også beskrevet som et stammeopprør med utspring i den etniske gruppa som lederen Abubakar Shekau tilhører.

I tillegg ønsker gruppa fortsatt å hevne drapet på sin forrige leder og en lang rekke medlemmer i 2009, ifølge Bøås.

– Boko Haram har en tanke om at myndighetenes respons vil bli hardere, jo hardere bevegelsen farer fram, og at dette vil drive mange unge muslimer over på deres side, sier han til NTB.

Hærens harde metoder

Så langt ser det ut til at strategien til en viss grad har fungert. Ifølge Bøås har hæren og politiet tatt i bruk brutale metoder som har undergravd tilliten til myndighetene i sivilbefolkningen.

Tilfeldige unge menn blir pågrepet, og slektninger av Boko-Haram medlemmer plasseres i interneringsleirer. Ved flere anledninger skal folk ha sultet i hjel eller dødd av andre årsaker i leirene.

– Metodene til hæren og politiet er så harde og vilkårlige at de nok får en del folk til å tenke at Boko Haram i alle fall ikke er særlig verre, sier Bøås.

I tillegg er hæren dårlig trent og utstyrt, og det er kommet mange rapporter om soldater som har stukket av når Boko Haram har angrepet sivilbefolkningen.

Både muslimske og kristne ledere i Nigeria har kritisert myndighetenes evne til å beskytte befolkningen mot Boko Haram.

– Truer ikke landet

Nigerias regjering mangler en helhetlig plan for å stanse Boko Haram, ifølge Bøås. Han tror årsaken er at regjeringen bryr seg for lite om konflikten i den nordlige delen av landet.

– Dette området spiller ingen rolle for Nigerias økonomi. Konflikten her truer ikke hele landets stabilitet, men først og fremst den lokale befolkningen, sier han.

Samtidig som Boko Haram fortsetter sine angrep, har Nigeria ambisjoner om å bli en internasjonal stormakt. Afrikas mest folkerike land har også kontinentets største økonomi, og Bøås tviler sterkt på om myndighetene vil be vestlige land om militær hjelp til å stanse ekstremistene.

– Det ville vært et enormt nederlag, sier han.

NUPI-forskeren mener likevel det er en mulighet for at myndighetene vil prioritere Boko Haram-konflikten høyere etter valget i landet som skal holdes neste måned. (©NTB)

(©NTB)

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Batman er ateist

Batman er ateist

Bruce Wayne rydder tvilen av banen i den siste utgave av tegneserien.

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil kutte all støtte til muslimske trossamfunn.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...