Hardt å komme ut som ateist for svarte amerikanere

Religion står mye sterkere blant svarte amerikanere enn blant resten av befolkningen. Da er det også vanskeligere å stå fram som ateist.

Hardt å komme ut som ateist for svarte amerikanere

Andelen ikke-troende øker i USA, også blant de svarte. Likevel er det en risikosport å stå fram som ateist for svarte amerikanere. - Det er nesten som en ny frihetskamp, sier en.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.05.2010 kl 14:48

Se bildet større

Norm Allen er leder av African Americans For Humanism. Han jobber for å få flere svarte amerikanere til å komme ut av skapet med sin ateisme.

Religiøsitet står sterkt blant svarte amerikanere. Rundt 80 prosent sier at religion betyr mye for dem. Gjennomsnittet ligger på 56 prosent. Det er også en langt høyere andel blant de svarte som tror på mirakler, engler, demoner og som tolker skriften bokstavelig. Dette kommer fram i en studie av Pew Research Center.

På grunn av religionens sterke stilling, er det også vanskeligere å stå fram som ateist blant amerikanere med afrikansk bakgrunn, enn blant andre grupper.

Nylig ble historiens første humanist-konferanse for svarte holdt i Washington DC. Den ble arrangert av Center for Inquiry og organisasjonen African Americans For Humanism.

Frigjørende
Konferansen ble en frigjørende opplevelse for mange av deltagerne, skriver Huffington Post.

- Det er dette A-ordet. Du mister på mange måter retten til å være svart, sa Jamila Bey fra talerstolen. Hun konstaterte at det er sosialt selvmord å stå fram som ateist hvis du er svart.

Lederen for African Americans For Humanism, Norm Allen, slo fast at man må skape en atmosfære der det er greit også for svarte amerikanere å stå fram offentlig som ikke-troende.

- Det er nødvendig å samle ikke-troende svarte på samme sted, få de til å se på hverandre og si; Hei, de folkene ser ut som meg, de er ateister, og det er helt ok, sa Allen.

Gjennom internett har den svarte humanistlederen greid å få mange svarte amerikanere til å komme ut av skapet og stå fram med sin ateisme, til tross for de omkostningene det har.

- Som ikke-troende mister man alt

Ingeniør-student Duen McLean, som tidligere vurderte å bli baptist-missjonær, reiste helt fra Florida til Washington DC for å delta på konferansen.

- Min familie, mine venner, mine kolleger, min identitet - alt ble tatt fra meg da jeg forlot kristendommen, sa han ifølge Huffington Post.

Konferansedeltageren "Jonathan", som ikke ville avsløre navnet sitt av frykt for reaksjoner fra venner og familie, slo fast at hans mangel på religiøsitet har gjort ham nærmest handlingslammet.

- Dette er nesten som en ny borgerrettighetskamp. Hvis jeg vil ha en date med ei jente, eller vil ha en jobb, så kan jeg ikke si at jeg er en ateist, sier han.

Dobbelt så mange ikke-religiøse på 20 år

Selv om religiøsiteten står sterkt i USA, og spesielt blant de svarte, er den på nedadgående kurs. Religiøsiteten står langt svakere blant unge, enn blant eldre, viser en studie fra Pew Research Center.

Fritanke.no har tidligere rapportert om at antallet ikke-religiøse amerikanere er mer enn fordoblet på knapt 20 år. I 1990 var det rundt åtte prosent ateister, agnostikere, humanister eller sekulære i landet. I 2008 lå tilsvarende tall på rundt 15 prosent.

Les mer:

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.