Fritanke.nos serie der Lars-Petter Helgestad, livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, går gjennom partienes forslag til partiprogram når det gjelder tros- og livssynspolitikk, har nå kommet fram til:

SENTERPARTIET

I prosessen rundt adskillelsen av stat og kirke, har Senterpartiet vært statskirkeordningens tydeligste forsvarer. Det var til og med et par Sp-representanter som stemte imot da det brede statskirkeforliket ble votert over i Stortinget i 2012.

I partiets nye partiprogram ser det imidlertid ut til at de har lagt om kursen litt, mener Lars-Petter. Blant annet har de tatt ut formuleringen «Sp vil holde på en grunnlovsforankret folkekirke» som vi finner i dagens partiprogram.

Det står ingenting om statskirkeordningen i programutkastet. Isteden skriver Sp at de vil «avvente videre utredninger og drøftinger i de kirkelige organer og organisasjoner før det er aktuelt å ta stilling til nye reformer», og at «spørsmålet om å oppheve kirkeloven og erstatte statens lovregulering med en kortfattet rammelov, må derfor avvente til dette arbeidet foreligger».

– Dette er nye toner fra partiet som har vært statskirkeordningens varmeste forsvarer, og en overraskende avventende holdning. Man skulle forvente at de ville kjempe for å beholde statskirkeordningen i så stor grad som mulig, så dette er virkelig en bra utvikling, sier Lars-Petter.

– Tror du de virkelig har endret syn? Kanskje de heller anser at saken er avgjort og ikke mer å snakke om?

– Kanskje. Samtidig er det påfallende at de har tatt ut den gamle formuleringen om at «Sp vil holde på en grunnlovsforankret folkekirke». I dagens grunnlov har vi en «grunnlovsforankret folkekirke» i paragraf 2, og det ville ikke vært så underlig om Sp påpekte at de fortsatt vil at det skal være slik. Venstre og SV fremmer jo forslag hvert fjerde år om å ta kirken ut av Grunnloven. Det ville ha vært velkjent Sp-politikk å holde fast på det motsatte, sier han.

Mer opptatt av mangfold og likebehandling enn tidligere

Senterpartiet skriver videre i programforslaget at «kirke, religion og livssyn fortsatt bør være et offentlig anliggende».

– Hva mener de med det? Selvfølgelig er tros- og livssynsfriheten «et offentlig anliggende». Dette er langt fra noe forsvar av statskirkeordningen, sier Lars-Petter.

Senterpartiet understreker at staten fortsatt skal føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, og at likebehandling må ligge til grunn for å gjøre retten til tros- og livssynsutøvelse reell.

«Mangfoldet av trosretninger og livssyn i befolkningen må reflekteres i politisk, økonomisk, juridisk og institusjonell likebehandling av tros- og livssynssamfunn», heter det i Sps programutkast.

– Det er tydelig at Sp er mer opptatt av mangfold og likebehandling enn de har vært tidligere. Det er veldig bra. Det er flere positive formuleringer i Senterpartiets program som foreslås inn nå, og som ikke har vært der tidligere, sier Lars-Petter.

Vil avvente, men har egentlig bestemt seg

Men det er også ting i Sps programutkast Lars-Petter mener er selvmotsigende og som tyder på at dokumentet kanskje ikke er helt ferdig tenkt.

– Først skriver Sp at de vil «avvente videre utredninger og drøftinger» før de eventuelt vil være med på å oppheve kirkeloven, for så å skrive rett under at de vil «opprettholde en egen kirkelov for regulering av forholdet mellom Den norske kirke og staten». De kan ikke avvente samtidig som de har bestemt seg. Det henger ikke på greip, sier Lars-Petter.

Det finnes også tegn på at statskirkementaliteten fortsatt finnes i partiet. Sp skriver blant annet at de vil «sikre Den norske kirke forutsigbare økonomiske rammebetingelser som ivaretar lokal tilstedeværelse tilsvarende som dagens struktur».

– Dette er opplagt en rest av statskirketankegangen. Det er bare Den norske kirke som skal «sikres», mens de andre skal likebehandles. Det er bare Den norske kirke de har denne spesielle omsorgen for, og det er jo egentlig ikke likebehandling.

Samtidig er dette flisespikking, innrømmer han.

– Hvis dette er den siste resten av særbehandling som Sp vil opprettholde, så har vi blitt kvitt det verste, sier han.

Vil Sp ha kommunal eller kirkelig gravplass?

Sp skriver videre at de vil «videreføre lokalsamfunnets ansvar for kirkebygg og gravplass». Den formuleringen gjør Lars-Petter usikker.

– Hva mener de med det? Det som diskuteres nå er å flytte det offentlige ansvaret for gravplasser, krematorier og felles seremonirom fra kirken til kommunen. Det Sp skriver her strider ikke mot en slik løsning. Hvis man vil, kan man tolke dette til at Sp mener det er kommunene som skal ha gravplassansvaret. Men samtidig kan det også leses som at kirkebygg og gravplasser hører sammen, og at kirken dermed bør beholde gravplassforvaltningen, sier han.

– I tillegg er det også uklart hva de mener med lokalsamfunn? Kanskje de mener at kirken er en uløselig del av dette?

– Det kan godt hende. Uansett er det uklart hva de mener. Det hadde vært fint hvis Sp kan avklare om de synes kommunen eller kirken skal ha gravplassansvaret. Departementet jobber nå med endringer på dette, og kommer med sitt forslag før sommeren. Så dette er et veldig aktuelt tema å mene noe konkret om, sier han.

– Står det noe om livssynsnøytrale seremonirom i programforslaget?

– Nei, det gjør det ikke. Det har blitt fjernet fra det gjeldende programmet. Det er skuffende, fordi vi vet at bare 52 prosent av befolkningen ifølge en undersøkelse Human-Etisk Forbund gjennomførte i 2015 ønsker seg gravferd i Den norske kirke. Hvis vi ikke sørger for dette nå, vil kommunene få et stort problem med alle de som ønsker seremoni et annet sted enn i kirken, sier han.

Sp skriver videre at det «skal være adgang til å holde skolegudstjenester, men at deltagelsen må være frivillig».

– Det er ingen overraskelse. Dette er status quo, bare formulert litt annerledes enn hos KrF som også presiserer dette med alternative tilbud. Det er en klar og grei mening, selv om Human-Etisk Forbund mener at religionsutøvelse ikke har noe i skolen å gjøre, sier Lars-Petter.

– Forslaget er et klart brudd på menneskerettighetene

Så kommer vi ned til et kontroversielt punkt som fikk mye oppmerksomhet for noen uker siden – nemlig Sps forslag om at støtte til trossamfunn kun skal gis for medlemmer som også er norske statsborgere.

– Vi i Human-Etisk Forbund har jo uttalt oss om forslaget tidligere. En slik politikk er helt uakseptabel. Folk som ikke er norske statsborgere og bor i Norge betaler skatt som går til Den norske kirke. Da har de krav på støtte hvis de er medlemmer i et annet tros- og livssynssamfunn. Forslaget fra Sp er et klart brudd på menneskerettighetene, konstaterer Lars-Petter.

Han er klar over at Sps begrunnelse er at statsborgerskapet skal bli mer verdt, men det er ikke nok til å overbevise ham.

– Dette er svært dårlig gjennomtenkt av dem. Staten kan ikke gi forskjellig trosfrihet til statsborgere og ikke-statsborgere. Staten har forpliktelser overfor alle som bor i Norge. Jeg ser det er et mindretall i programkomiteen som vil stryke dette punktet. Det er godt for Senterpartiets del å se at forslaget ikke er enstemmig, sier Lars-Petter.

Staten kan ikke kreve at katolikker skal slutte å be på latin

Sp støtter også språkkrav og introduksjonsprogram for religiøse ledere fra utlandet.

– Det tolker jeg som et krav om at religiøse ledere fra utlandet skal delta på kurset som allerede finnes. Sp mener at dette skal være obligatorisk, mens KrF mener det bør være valgfritt. Jeg vet ikke hvor langt Sp vil gå, men det kan være problematisk å underlegge trossamfunnene for strenge språkkrav. Religionsfriheten gjør det vanskelig å kreve at katolikkene skal droppe latinen i gudstjenestene for eksempel, eller at imamer må slutte å be på arabisk, sier han.

Sps programkomite støtter også restriksjoner når det gjelder finansiering av trossamfunn fra utlandet.

– Her burde Sp ha sagt noe om hvilke restriksjoner de ser for seg. Det blir litt uferdig slik det står nå, og må leses sammen med forslaget om at utenlandske statsborgere i Norge heller ikke skal få støtte til sitt tros- eller livssynsamfunn, sier Lars-Petter.