En halvtime om Human-Etisk Forbund:

Har sendt filmskaper land og strand rundt og her er resultatet

Ny halvtimes film om Human-Etisk Forbund lansert i anledning 60-årsjubileet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.04.2016 kl 14:41

Se bildet større

– Den røde tråden i filmen er å fortelle hvordan Human-Etisk Forbund hele tiden har vært et frigjøringsprosjekt fra tradisjon og tvang, sier kommunikasjonssjef i Human-Etisk Forbund, Agnieszka Bryn.

I dag lanserer Human-Etisk Forbund filmen «I humanismens tjeneste – 60 år med kamp for frihet og likeverd». Filmen er laget av Johan Moen. Jon Sverre Høyden fra ITV Studios Norge har vært produsent.

Kommunikasjonssjef Agnieszka Bryn forteller at filmskaper Johan Moen har blitt sendt land og strand rundt for å snakke med forbundets tillitsvalgte, frivillige, ansatte, medlemmer og sympatisører.

– Vi ønsket å få med de viktigste sakene fra forbundets historie, vise vårt seremoniarbeid og tenke litt fremover. Er det for eksempel behov for en sekulær organisasjon og livssynssamfunn som Human-Etisk Forbund i fremtiden, og hvilken rolle skal vi ta når stat og kirke skiller lag? Det er noen av spørsmålene vi ønsker å belyse, sier hun.

Seremonier, KRL-fag og partnerskapsinngåelse

Blant temaene som tas opp i filmen er følgende:

  • Humanistisk/borgerlig konfirmasjon
  • Kampen for religionsfrihet og for en sekulær stat; skillet mellom stat og kirke.
  • Kamp for en inkluderende skole og arbeidet med RLE/KRLE-saken, inkludert rettsprosessen som til slutt endte med seier i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2007.
  • Kampen for likestilling, like rettigheter og retten til å elske den du vil (innføringen av kjønnsnøytral ekteskapslov)
  • Arbeidet med religionsfrihet, mangfold og dialog

I filmen får vi både høre fra noen av de som var med helt i starten, og får snakke med sentrale nøkkelpersoner fra forbundets ulike historiske faser. Filmen bruker også mye tid på Human-Etisk Forbund seremonier – Navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd.

Vi får møte tillitsvalgte som jobber i praksis med seremoniene ute på lokalnivå i. Vi får også noen av seremonibrukerne – konfirmanter og brudepar.

Ellers er prosessen rundt KRL/KRLE-faget et gjennomgangstema i filmen. Vi får høre fra de involverte om hvordan det var å tape i alle tre instanser i det norske rettsvesenet, før Human-Etisk Forbund og foreldrene til slutt vant gjennom i FNs menneskerettighetskomite (2004) og i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (2007).

Ekteparet Hilde Borge (63) og Randi Lindahl (74) er også intervjuet i filmen. De to godt voksne kvinnene er det første paret som inngikk homofilt partnerskap i regi av Human-Etisk Forbund i 2007.

– Jeg trodde det bare var et vanlig vennskap, men så sa det bare pang og jeg skjønte at dette var ekte kjærlighet, forteller Hilde Borge i filmen.

Se bildet større

Levi Fragell er en viktig person i Human-Etisk Forbunds historie. Her kan du lese mer om det.

Human-Etisk Forbund som frigjøringsprosjekt

Kommunikasjonssjef Agnieszka Bryn sier at den røde tråden i filmen er å fortelle om hvordan Human-Etisk Forbund hele tiden har vært et frigjøringsprosjekt fra tradisjon og tvang.

– Vi har valgt å legge mest vekt på at vi siden 1950-tallet har jobbet for å gi folk muligheten til å ta egne valg og leve slik de ønsker selv. Vår historiske opprinnelse, som startet med borgerlig konfirmasjon i Oslo i 1950, handlet om frigjøring fra en religiøs tvang og plikt som mange opplevde.

Siden dette har forbundet kjempet for religionsfrihet i Norge, mot sammenblanding mellom stat og religion og mot religiøse privilegier.

– Ikke fordi vi er motstandere av religion, men fordi alle skal ha frihet til å velge selv, uavhengig av strukturene og tradisjonene som omgir oss. Vi har stått opp for frihet når vi har kjempet for kjønnsnøytral ekteskapslov og vigslet homofile par allerede fra samme dag som den nye loven trådte i kraft 1. januar 2009. For oss har friheten til å elske den du vil og leve med den du elsker vært en sentral del av humanismen, sier kommunikasjonssjefen.

Human-Etisk Forbunds frigjøringsprosjekt er imidlertid ikke bare en historie om fortiden, men like mye om hvilke verdier som blir viktige for oss i årene som kommer.

– Et samfunn som blir både mer sekulært og mer mangfoldig trenger noen felles verdier i bunn. Verdier som ytringsfrihet, likestilling, demokrati og rettstat vil være helt sentrale for at Norge skal kunne være et inkluderende sted der folk føler seg hjemme uavhengig av religion og livssyn, understreker Bryn.

Se bildet større

Fredrik Chr. Wolff var med på stiftelsesmøtet i 1956, som ung student på Universitetet i Oslo. Senere dro han hjem til Trondheim og var med på å starte opp Human-Etisk Forbunds lokallag der.Se filmen for å høre historien.

Siste nytt i Nyheter

Humanisme ikke anerkjent i amerikansk fengsel, tross forlik

I 2015 inngikk American Humanist Association et forlik med fengselsmyndighetene i USA om at humanisme skal likebehandles med religionene. Likevel fikk Benjamin Espinosa nei.

John Færseth overfalt av konspirasjonsteoretiker

– Det neste jeg husker er at jeg fikk hjelp av andre på stedet og noen vakter. Deretter dro jeg på legevakta, sier John Færseth.

Frp mener undersøkelsen bygger på feil premisser

– Det er vanskelig å vite hvordan man skal uttale seg for ikke å bli satt i en brunbeiset bås, sier Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsmann for Frp.

 
Klart mest fordommer blant Frp-velgere

Frp-velgere er i en klasse for seg selv når det gjelder muslimfiendlighet. De kommer også på topp når det gjelder negative holdninger til jøder.

Frykter rot og uprofesjonalitet

– Når staten ikke stiller noen krav til kompetanse, åpner det for store forskjeller i kvaliteten, sier konstituert seremonisjef i Human-Etisk Forbund, Tale Pleym.

Ny rapport avslører alvorlige overgrep mot humanister

Folk blir fengslet, undertrykt og dømt til døden for å forlate religion. Og bedre ser det ikke ut til å bli. Sjekk ut Freedom of Thought Report.