En halvtime om Human-Etisk Forbund:

Har sendt filmskaper land og strand rundt og her er resultatet

Ny halvtimes film om Human-Etisk Forbund lansert i anledning 60-årsjubileet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.04.2016 kl 14:41

I dag lanserer Human-Etisk Forbund filmen «I humanismens tjeneste – 60 år med kamp for frihet og likeverd». Filmen er laget av Johan Moen. Jon Sverre Høyden fra ITV Studios Norge har vært produsent.

Kommunikasjonssjef Agnieszka Bryn forteller at filmskaper Johan Moen har blitt sendt land og strand rundt for å snakke med forbundets tillitsvalgte, frivillige, ansatte, medlemmer og sympatisører.

– Vi ønsket å få med de viktigste sakene fra forbundets historie, vise vårt seremoniarbeid og tenke litt fremover. Er det for eksempel behov for en sekulær organisasjon og livssynssamfunn som Human-Etisk Forbund i fremtiden, og hvilken rolle skal vi ta når stat og kirke skiller lag? Det er noen av spørsmålene vi ønsker å belyse, sier hun.

Seremonier, KRL-fag og partnerskapsinngåelse

Blant temaene som tas opp i filmen er følgende:

  • Humanistisk/borgerlig konfirmasjon
  • Kampen for religionsfrihet og for en sekulær stat; skillet mellom stat og kirke.
  • Kamp for en inkluderende skole og arbeidet med RLE/KRLE-saken, inkludert rettsprosessen som til slutt endte med seier i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2007.
  • Kampen for likestilling, like rettigheter og retten til å elske den du vil (innføringen av kjønnsnøytral ekteskapslov)
  • Arbeidet med religionsfrihet, mangfold og dialog

I filmen får vi både høre fra noen av de som var med helt i starten, og får snakke med sentrale nøkkelpersoner fra forbundets ulike historiske faser. Filmen bruker også mye tid på Human-Etisk Forbund seremonier – Navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd.

Vi får møte tillitsvalgte som jobber i praksis med seremoniene ute på lokalnivå i. Vi får også noen av seremonibrukerne – konfirmanter og brudepar.

Ellers er prosessen rundt KRL/KRLE-faget et gjennomgangstema i filmen. Vi får høre fra de involverte om hvordan det var å tape i alle tre instanser i det norske rettsvesenet, før Human-Etisk Forbund og foreldrene til slutt vant gjennom i FNs menneskerettighetskomite (2004) og i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (2007).

Ekteparet Hilde Borge (63) og Randi Lindahl (74) er også intervjuet i filmen. De to godt voksne kvinnene er det første paret som inngikk homofilt partnerskap i regi av Human-Etisk Forbund i 2007.

– Jeg trodde det bare var et vanlig vennskap, men så sa det bare pang og jeg skjønte at dette var ekte kjærlighet, forteller Hilde Borge i filmen.

Levi Fragell er en viktig person i Human-Etisk Forbunds historie. Her kan du lese mer om det.

Human-Etisk Forbund som frigjøringsprosjekt

Kommunikasjonssjef Agnieszka Bryn sier at den røde tråden i filmen er å fortelle om hvordan Human-Etisk Forbund hele tiden har vært et frigjøringsprosjekt fra tradisjon og tvang.

– Vi har valgt å legge mest vekt på at vi siden 1950-tallet har jobbet for å gi folk muligheten til å ta egne valg og leve slik de ønsker selv. Vår historiske opprinnelse, som startet med borgerlig konfirmasjon i Oslo i 1950, handlet om frigjøring fra en religiøs tvang og plikt som mange opplevde.

Siden dette har forbundet kjempet for religionsfrihet i Norge, mot sammenblanding mellom stat og religion og mot religiøse privilegier.

– Ikke fordi vi er motstandere av religion, men fordi alle skal ha frihet til å velge selv, uavhengig av strukturene og tradisjonene som omgir oss. Vi har stått opp for frihet når vi har kjempet for kjønnsnøytral ekteskapslov og vigslet homofile par allerede fra samme dag som den nye loven trådte i kraft 1. januar 2009. For oss har friheten til å elske den du vil og leve med den du elsker vært en sentral del av humanismen, sier kommunikasjonssjefen.

Human-Etisk Forbunds frigjøringsprosjekt er imidlertid ikke bare en historie om fortiden, men like mye om hvilke verdier som blir viktige for oss i årene som kommer.

– Et samfunn som blir både mer sekulært og mer mangfoldig trenger noen felles verdier i bunn. Verdier som ytringsfrihet, likestilling, demokrati og rettstat vil være helt sentrale for at Norge skal kunne være et inkluderende sted der folk føler seg hjemme uavhengig av religion og livssyn, understreker Bryn.

Fredrik Chr. Wolff var med på stiftelsesmøtet i 1956, som ung student på Universitetet i Oslo. Senere dro han hjem til Trondheim og var med på å starte opp Human-Etisk Forbunds lokallag der.Se filmen for å høre historien.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Færre amerikanere er aktivt religiøse

Færre amerikanere er aktivt religiøse

… men det er ikke bare manglende tro som gjør at de går sjeldnere i kirken.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...