Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Snåsamannen Joralf Gjerstad likte den forrige boka til Ronnie Johanson svært dårlig.
 Foto: Faksimile fra Dagbladet 10. mars 2012.

Snåsamannen Joralf Gjerstad likte den forrige boka til Ronnie Johanson svært dårlig. Foto: Faksimile fra Dagbladet 10. mars 2012.

Har mistet all sympati for Snåsamannen

I 2012 slo Joralf Gjerstad fast at Ronnie Johanson måtte være en «rotløs og ulykkelig mann». Nå tømmer Johanson mer salt i såret.

Publisert:

Sist oppdatert: 30.11.2014 kl 08:02

I disse dager kommer Ronnie Johansons nye, 200-sider lange nye bok. Den heter «Snåsamannen: Helbredelsene, spådommene, løgnene» og gis ut av Lanser forlag. Boka kommer nesten tre år etter Johanssons første bok om Snåsamannen Joralf Gjerstad, «Profeten fra Snåsa». Den kom i februar 2012.

Før Ronnie Johanson satte i gang med sin kritiske undersøkelse av Snåsamannen Joralf Gjerstad, hadde han en viss sympati med mannen.

– Jeg hadde i utgangspunktet stor respekt for mannen, som fremstod som tillitvekkende, troverdig og beskjeden, ja ydmyk, sier han.

Men jo dypere han har gått inn i Snåsamannen liv og virke, jo mindre respekt har han fått for ham.

– Hans troverdighet var svekket etter at jeg hadde dokumentert overdrivelser og feilerindring, for ikke å si ren bløff, i den første boken. Etter at den kom, må jeg dessverre konstatere at han har undergravd sin troverdighet ytterligere med løgn og bløff, slår Johanson fast overfor Fritanke.no.

– Det står ikke noe tilbake for Knausgård, bortsett fra at de seks bøkene til Knausgård ikke handler om akkurat det samme.

«En rotløs og ulykkelig mann»

Da «Profeten fra Snåsa» kom ut i 2012, var det første gang noen på systematisk vis gikk Gjerstad etter i sømmene for å finne ut om alle spådommene hans, og alle de påståtte mirakelhelbredelsene kunne ha noe for seg.

Johansson fant lite. I stedet fant han at Snåsamannen, i likhet med alle andre «klarsynte», benyttet seg av klassiske triks som for eksempel cold reading, og tilpasning av vage spådommer til langt mer presise versjoner etter at fasit er kjent. Da han prøvde å gå enkelttilfeller etter i sømmene fant han ingenting. Eventuelt hadde Gjerstad grovt vridd på historien til sin fordel. Johanson dokumenterte også at Gjerstads gjenfortellinger av gamle episoder endret seg sterkt over tid.

Et av de mer kjente tilfellene er en «blind jente» Gjerstad har hevdet å ha gitt synet tilbake. Johanson intervjuet jenta og kunne avsløre at hun aldri hadde vært blind, men var svaksynt på grunn av en sykdom.

Et annet poeng Johanson fikk oppmerksomhet for i 2012, var at denne «ydmyke og beskjedne» mannen fra Snåsa hadde bidratt til ikke mindre enn fem bøker om seg selv. Tre av dem skrevet av ham selv. Senere har Snåsamannen kommet med sin fjerde selvbiografi.

– Det står ikke noe tilbake for Knausgård, bortsett fra at de seks bøkene til Knausgård ikke handler om akkurat det samme, sier Johanson til Fritanke.no.

I 2009 fikk Gjerstad støtte til å gjøre om barndomshjemmet sitt til museum med den uttalte hensikt «å legge til rette for virksomhet som skal gjøre Joralf Gjerstads liv og virke kjent.» Ikke spesielt ydmykt og beskjedent det heller, mener forfatteren.

Hovedargumentet går på at Snåsamannen burde gå med på å la seg teste under kontrollerte forhold.

– Det nekter han, til tross for at dette ikke bare ville innbragt ham de 100.000 kroner som Kristian Gundersen har lovt hjelpefondet hans. Han kunne også ha innkassert James Randis million dollar. Det ville ha gjort hans navn udødelig. Han ville ha blitt den første i verdenshistorien som greide å bevise sine overnaturlige evner, slår Johanson fast.

«En rotløs og ulykkelig mann»

Johanson fikk stor oppmerksomhet da «Profeten fra Snåsa» kom ut i 2012. VG kontaktet Gjerstad om kritikken, og fikk ham i tale. Snåsamannen hadde lite positivt å si om utgivelsen.

– Det forfatteren skriver er ren og skjær løgn. Han lyver. Dette er en rotløs og ulykkelig mann som leter etter noe han aldri vil finne. Jeg er veldig såret over denne boken, slo Gjerstad fast overfor VG i et stort oppslag.

Til Dagbladet utdypet Gjerstad sitt syn på Johanson på følgende måte:

– Jeg kan ikke se andre motiver enn at Johanson vil motarbeide kristendommen og det guddommelige.

Han sa også at han hadde mistet nattesøvnen på grunn av kritikken.

Joda, han tar seg betalt

Dette var ikke alt som skjedde da Johansons bok kom ut i 2012. Alle de andre tingene skriver Johanson om i den nye boka. Tittelen, «Snåsamannen: Helbredelsene, spådommene, løgnene», tyder å at Johanson ikke blitt noe mildere stemt mot «mirakelmannen fra Snåsa» siden forrige runde.

– Nei, jeg synes dette blir verre jo mer jeg graver i det. For det første synes jeg han kunne ta seg bryderiet med å påvise hva som er «ren og skjær løgn» i den forrige boka mi, som han påstår. Han har ikke kommet med et eneste eksempel, sier Johanson til Fritanke.no

Johanson mener Gjerstad selv lyver om at han «aldri har tatt seg betalt» - en viktig årsak til at han er så populær.

– I forrige bok skrev jeg at jeg hadde hørt at det var vanlig å betale ham, men at jeg ikke festet lit til slike rykter. Men nå vet jeg at de stemmer. Jeg har selv snakket med folk som på syttitallet la igjen en hundrelapp. Flere som har ringt meg fortalte at dette var vanlig, blant dem en venn og sambygding av ham. Det er med andre ord ren løgn når han gjentatte ganger sier at han «aldri har tatt seg betalt». Han ba ikke folk om betaling, men det ble hintet ganske sterkt, og pengene ble akseptert. Hvordan det foregikk står det mer om i boka, sier han.

Et annet poeng han trekker fram er at Snåsamannen hevder å ha behandlet folk for kreft, noe som er ulovlig for alternative behandlere.

– Snåsamannen fungerer som en helgen i Nord-Trøndelag – en profet. Han er hevet over kritikk, i likhet med profeter i andre religioner.

Kritikk mot profeten tåles ikke

Etter alt rabalderet med den første boka, ble Johanson kontaktet av en rekke personer i Nord-Trøndelag som har hatt negative opplevelser med Snåsamannen, men som ikke tør stå offentlig fram av frykt for sosial utstøting.

– Snåsamannen fungerer som en helgen i Nord-Trøndelag – en profet. Han er hevet over kritikk, i likhet med profeter i andre religioner. Når noen likevel våger å kritisere, utløser det sterke følelser. Derfor tør ikke folk stå fram. Jeg har fått flere kritiske henvendelser fra folk som har vært hos ham for å få hjelp. Disse har virkelig jobbet for å få tak i meg. Det er ikke så enkelt, for jeg har hemmelig telefonnummer, forklarer han.

At de sosiale reaksjonene mot kritikk av Snåsamannen kan være sterke, fikk Johanson selv oppleve da han oppsøkte et arrangement i Namsos kirke i april 2012, der biskop i Den norske kirke Tor Singsaas skulle samtale med Snåsamannen. Blant annet om kritikken fra Johanson, sa biskopen til Trønder-Avisa.

Johanson sendte boken sin til Gjerstad og biskopen, og dro til Namsos for å høre hva de hadde å innvende mot den. Men til tross for den forhåndsannonserte drøftingen av hans kritikk, ble den ikke ble nevnt med et ord. Etter møtet ble Johanson gjenkjent av noen av Gjerstads tilhengere. De hisset seg opp over at han var der og spurte hvorfor han hadde kommet for å lage «bråk i kirken».

Det hele ble til et stort forsideoppslag i Trønder-Avisa der overskriften var «Slo ring om Joralf». I avisen ble det fra Snåsamannens forsvarere hevdet at Gjerstad i en kommentar etter møtet hadde sammenlignet biskop Tor Singsaas med Kong Haakon under krigen, og Ronnie Johanson med Quisling.

– Ikke nok med at kritikk av Snåsamannen er «et angrep på det guddommelige» - det er rett og slett landsforræderi! Kommenterer Johanson.

Også denne historien får du flere detaljer om i den nye boka.

– Ikke nok med at kritikk av Snåsamannen er «et angrep på det guddommelige» - det er rett og slett landsforræderi!

Dobbelt så lang, dobbelt så god

Den nye boka om Snåsamannen er to og en halv ganger lenger enn den forrige. I tillegg til Johansons opplevelser rundt mottagelsen av den forrige boka, har han også utvidet den med flere historier rundt Gjerstads virksomhet. Den går også dypere inn på tidligere healere som Marcello Haugen og Vis-Knut. Mye av innholdet fra den forrige boka er også med.

– Den nye boka er dobbelt så stor og dobbelt så god, slår Johanson fast.

– Er du ikke redd for at det vil oppfattes som ondskapsfullt å gå så kraftig til angrep på en veldig gammel mann?

– Jeg synes ikke høy alder skal være noe frikort for å slippe kritikk. Så lenge man er et myndig menneske og ved sine fulle fem, må man tas på alvor, uansett hvor gammel man er, slår Johanson fast.

Joralf Gjerstad har tilsvarsrett til kritikken som kommer fram i denne artikkelen. Vi har prøvd å kontakte Gjerstad angående dette og vil komme tilbake med et eventuelt tilsvar i en ny artikkel. Den vil isåfall bli lenket opp herfra.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus