Professor og forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, Tore Lindholm, kaller grunnlovsendringene ekskluderende, støtende og sjokkerende. Lindholm har vært aktiv i diskusjonen rundt statskirkeordningen. Her fra avisbilaget "Slipp kirken fri". Foto: Human-Etisk Forbund

Grunnlovsendringer og menneskerettigheter:

– Håpløst upassende

Hva sier norske menneskerettighetseksperter om å skrive kirken inn i grunnloven? Har endringene gjort den norske stats forhold til religion mer i tråd med menneskerettighetene?(22.5.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.05.2012 kl 11:00

Dagens grunnlovsendringer er langt fra perfekte, men sett i forhold til det som var, må det likevel kalles et slags framskritt. Et lite menneskerettslig framskritt i Norge, i retning av å avskaffe den hegemoniske statsreligionen i vårt flerkulturelle og flerreligiøse samfunn, sier Tore Lindholm, mangeårig forsker og professor ved Norsk Senter for Menneskerettigheter.

Lindholm anser det som lite gunstig å skrive Den norske kirke inn i grunnloven i 2012, sett i et menneskerettslig perspektiv. Ved at grunnloven utnevner et trossamfunn til Folkekirke, blir landets humanetikere, muslimer, jøder, buddhister bahai'er og hedninger ikke likebehandlet med evangelisk-lutherske kristne, påpeker forskeren.

– Særlig støtt er jeg av første setning i paragraf 2, som har vært særs viktig i grunnlovens historie. Her fant vi tidligere bestemmelsene som ekskluderte jøder, munkeordener og jesuitter fra riket, og først i 1964 fikk vi her skrevet inn formell religionsfrihet i grunnloven. At vi i dag lager oss en "verdiparagraf", som sier at ”verdigrunnlaget forbliver vår kristne og humanistiske arv”, er håpløst upassende som grunnlovsbestemmelse. Hva har slikt i konstitusjonen å gjøre?

Ekskluderende verdiparagraf

Tore Lindholm tror Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har presset gjennom ordlyden. I dag gis det inntrykk av at grunnlovselementet "vår kristne og humanistiske arv" har vært der hele tiden, mener Lindholm. Og minner om at en slik verdidefinerende paragraf ekskluderer en økende del av befolkningen.

– Denne nye verdiparagrafen innebærer en ekskluderende identitetsflagging. Selv om det ikke får andre rettslige konsekvenser, betyr det for eksempel at mange nyankomne til riket ikke er inkludert på lik linje med borgere hvis arv skal videreføres, etter grunnlovens uttalte verdisyn, sier Lindholm, som er svært overrasket over at kirkens representanter står inne for forskjellsbehandlingen av livssyn, i Norges grunnlov.

– Jeg er sjokkert over hva representanter for Den norske kirke sier i offentligheten, at vi ”bekrefter nå vår kristne, humanistiske arv i grunnloven". Å priviligere eget livssyn i landets konstitusjon er neppe særlig kristelig, sier Lindholm.

Videre er han kritisk til at Stortinget nå fastsetter at Den norske kirke er evangelisk-luthersk og at den skal være demokratisk.

– Hva har Stortinget med det å gjøre? At den politiske makt definerer rammer for et livssynssamfunn, er i alle fall usmakelig ut fra liberale prinsipper, mener Lindholm.

Å sikre menneskerettighetene

Kollega og direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter, Nils A. Butenschøn, mener det er en styrke for Grunnloven at menneskerettighetene uttrykkelig er nevnt. Den nye grunnlovsparagraf 2 slår fast at formålet med Grunnloven er å «sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.»

– Stortinget må nå prioritere forslaget fra Grunnlovsutvalget som skal styrke menneskerettighetenes vern i grunnloven.Det er en naturlig oppfølging av endringen i grunnlovens paragraf 2, sier Butenschøn i en pressemelding.

– Historisk er demokrati, rettsstat og menneskerettigheter de grunnleggende verdisett det norske samfunn er bygget på, og det er viktig at de gis den tyngde de fortjener i grunnloven. Det er første gang i norsk statsrettstradisjon at formålet med grunnloven er eksplisitt nedfelt, og det er en styrke at menneskerettighetene uttrykkelig er nevnt. De tragiske hendelsene 22. juli har minnet oss på betydningen av nasjonens grunnleggende verdier, presiserer han.

Omstridt folkekirke-begrep

Ingvill Thorson Plesner forsker på religions- og livssynsfrihet, satt i Den norske kirkes eget statskirkeutvalg og har skrevet bøker som "Stat, kirke og menneskerettigheter".

– Å skrive kirken inn i grunnloven er ikke nødvendigvis menneskerettlig problematisk i juridisk forstand, men det kan legitimere ekskludering og forskjellsbehandling av personer med andre livssyn. Det er derfor ikke klokt å gjøre, sier Plesner.

Forskeren mener det er spesielt uheldig å bruke ordet Folkekirke, som er et omstridt begrep både teologisk og ideologisk, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg omtaler hun det som et stort paradoks at man henter inn formulering fra den danske Grunnloven - et europeisk land, mer preget av samrør mellom stat og kirke enn Norge.

– Ordlyden i den danske grunnloven legitimerer i dag statlig innblanding i den danske folkekirken, ved at ministeren nylig forsøkte å presse biskoper til å utarbeide liturgi for å homofile ekteskap – nettopp fordi kirken skulle være ”folkekirke”. Det blir feil av prinsipielle årsaker at staten blander seg inn i slike læresaker i et trossamfunn, sier Plesner.

Staten som oppdragsgiver

Hun referer til et nyhetsklipp fra tidligere i morges, der hun hørte en stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet omtale Folkekirken:

– Ordlyden var at kirken har fått i "oppdrag" av staten å være en kirke for folket – og ”som saadan”, som det står i Grunnloven, skulle den støttes av staten. Implisitt betyr dette at dersom oppdraget ikke utføres, sitter staten på økonomiske virkemidler for å få "oppdraget" utført. Dermed settes betingelser for støtte, noe som er høyst utidig innblanding i et trossamfunn, påpeker Plesner.

Njål Høstmælingen er direktør ved International Law and Policy Institute i Oslo. I en e-post til Fritanke.no omtaler Høstmælingen nyordningen av forholdet stat/kirke som "ett skritt frem og tre tilbake".

– Det er flott at det gjøres endringer i grunnloven for å vise at båndene svekkes, men 1) det innføres et kristent verdigrunnlag i grunnloven som ikke før var der uttrykkelig, 2) det innføres et nytt begrep "folkekirke" som er en tilsnikelse av et trossamfunns stilling i Norge og 3) de tette båndene mellom stat og dette trossamfunnet gis nytt liv og formelt grunnlag gjennom revisjonen av grunnloven.

Enstemmig fremtidshåp

Høstmælingen håper, i likehet med Lindholm og Plesner, at grunnlovsendingene på sikt kan føre til ytterligere fristillelse for Den norske kirke.

– Jeg håper nasjonen Norge fremover kan legge vekt på verdier og ikke fokusere på hvilken religion som har dette som sitt grunnfjell. At regenten selv kan velge sitt ståsted, at alle tros- og livssynssamfunn blir reelt likestilte og at ingen kupper det reklameinfiserte "folkekirke"-begrepet. I så fall kreves det mot fra mange enkeltpersoner og politiske partier - og mye tid, avslutter Høstmælingen.

I internasjonal sammenheng har Norge vært en pådriver for sekulære konstitusjoner, uten særstilling for en religion. Hvilken signaleffekt gir det utad at vi selv skriver kristne verdier og en Folkekirke inn i egen grunnlov?

– Signaleffekten utad av disse endringene går på tvers av Norges internasjonale menneskerettspolitikk. Vi vil jo gjerne overbevise andre stater om at enkeltreligioner, så som islam, ikke bør privilegeres av staten, sier Tore Lindholm.

Uheldig legitimering

Ingvill Thorson Plesner er enig.

– I internasjonal sammenheng kan denne endringen brukes og misbrukes, til å legitimere religioners særstilling i andre lands grunnlov.

Heller ikke Høstmælingen finner samsvar i lære og praksis.

– Dels viser grunnloven en spesiell stilling for ett bestemt trossamfunn (den evangelisk-lutherske folkekirken) dels at det stilles spesielle krav til regenten (om å være medlem av denne folkekirken). Alene ordet "folkekirke" inviterer til konstruksjoner i andre land som ingen er tjent med. På den andre siden gir disse endringene i grunnloven noe for andre land å gripe fatt i, og dermed f eks gjøre menneskerettighetsdialogene mer reelle.

Les også Bente Sandvigs kronikk "Ny grunnlov?" her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Færre amerikanere er aktivt religiøse

Færre amerikanere er aktivt religiøse

… men det er ikke bare manglende tro som gjør at de går sjeldnere i kirken.

Fulle kurs gir konfirmanter på venteliste

Fulle kurs gir konfirmanter på venteliste

Konfirmantkursene til Human-Etisk Forbund blir fort fulle. På Jæren sliter forbundet med å få nok kursledere.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...