– Han viste oss dialogens kraft

Sør-Afrikas store frigjøringshelt Nelson Mandela ble 95 år. FOTO: Ap/Scanpix

– Han viste oss dialogens kraft

Nelson Mandela 1918 - 2013

– Nelson Mandelas livsverk er et lysende eksempel på hvordan ikke-voldelige metoder som politisk press, dialog og tilgivelse kan løse alvorlige konflikter, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.12.2013 kl 14:51

Se bildet større

Kristin Mile mener den beste måten å hedre Nelson Mandelas minne på, er å fortsette arbeidet for menneskerettigheter, fred, likeverd og ikke-diskriminering.

Nelson Mandela døde i går kveld, 95 år gammel. Hele verden hedrer nå minnet til den personen som kanskje mer enn noen andre symboliserte menneskerettighetenes første artikkel: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter».

Det var nettopp dette den tidligere apartheid-politikken i Sør-Afrika brøt grunnleggende med. Mandela satt fengslet i 27 år for å ha kjempet mot dette rasistiske systemet. Etter sterkt internasjonalt press ble han løslatt i 1990. Han startet da aktive forhandlinger med Sør-Afrikas apartheid-styre som var under hardt press både nasjonalt og internasjonalt. I 1994 ble det for første gang holdt frie valg i landet – det første valget der alle hadde stemmerett, både svarte og hvite.

Resultatet ble at Mandelas parti ANC vant, og Nelson Mandela ble president. Dermed var apartheid-regimet var avskaffet.

– Mandela greide å bli kvitt et rasistisk og menneskefiendtlig system uten bruk av vold, og har blitt stående som et humanistisk ikon. Avskaffelsen av apartheid-regimet falt sammen med at Afrika ble kvitt de siste restene av den undertrykkende kolonialismen. Mandela føyer seg nå inn i historien på linje med Mahatma Gandhi, en annen ikke-voldelig frigjøringshelt, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Forsoning vitner om storhet

Under apartheid-regimet ble det begått uhyrlige overgrep som ikke bare kunne feies under teppet. Som president startet Mandela straks et forsoningsarbeid. Mandela forstod at det ikke hadde noen hensikt å tiltale og straffe overgriperne. Isteden etablerte han en sannhetskommisjon som skulle kartlegge hva som hadde skjedd. Deretter fikk overgriperne tilbud om å møte sine ofre og be om tilgivelse mot at de skulle slippe tiltale og fengselsstraff.

Kristin Mile mener dette forsoningsarbeidet taler sitt tydelige språk om Mandelas storhet.

– Mandela forstod at den eneste veien til forsoning er at overgriperen tar inn over seg det fulle alvoret og tyngden i hva man har gjort, og ber offeret oppriktig om unnskyldning. Dette ble gjort i stor skala i Sør-Afrika, og er et svært godt eksempel på en forsoningsprosess som hjelper en hel nasjon til å sette en strek over det gamle og starte på nytt, uten at det spilles blod, sier hun.

Mile håper Nelson Mandelas død kan hjelpe oss til å bli mer bevisst på de verdiene han stod for.

– Å fortsette kampen for fred, menneskerettigheter, likeverd og ikke-diskriminering over hele verden er den beste måten å hedre Mandelas minne på, understreker hun.

Siste nytt i Nyheter

10 år med aksjoner, seminarer og humanistisk ungdomsfellesskap

I dag fyller Humanistisk Ungdom 10 år.

Seremonisjef i Human-Etisk Forbund blir gravferdssjef i Oslo

Lene Mürer tar over som direktør for Gravferdsetaten i Oslo kommune.

Stilling som ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund utlyst

Human-Etisk Forbund ønsker seg først og fremst en administrator.

 
Sommerferie fram til august

Som vanlig tar vi fri hva hverdagens kjas og mas og er tilbake i midten av august. GOD SOMMER til alle våre lesere! (og klikk deg inn for en overraskelse)

Ti år siden i dag!

I dag er det ti år siden Norge gikk på en smell i Strasbourg. Den 29. juni 2007 ble en historisk dag for religionsundervisning i norsk skole.

Nå skal Human-Etisk Forbund finne Kristin Miles etterfølger

Ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund skal være på plass innen 1. januar 2018. Hvem ønsker folk seg?

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse