Sør-Afrikas store frigjøringshelt Nelson Mandela ble 95 år. FOTO: Ap/Scanpix

– Han viste oss dialogens kraft

Nelson Mandela 1918 - 2013

– Nelson Mandelas livsverk er et lysende eksempel på hvordan ikke-voldelige metoder som politisk press, dialog og tilgivelse kan løse alvorlige konflikter, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.12.2013 kl 14:51

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Kristin Mile mener den beste måten å hedre Nelson Mandelas minne på, er å fortsette arbeidet for menneskerettigheter, fred, likeverd og ikke-diskriminering.

Nelson Mandela døde i går kveld, 95 år gammel. Hele verden hedrer nå minnet til den personen som kanskje mer enn noen andre symboliserte menneskerettighetenes første artikkel: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter».

Det var nettopp dette den tidligere apartheid-politikken i Sør-Afrika brøt grunnleggende med. Mandela satt fengslet i 27 år for å ha kjempet mot dette rasistiske systemet. Etter sterkt internasjonalt press ble han løslatt i 1990. Han startet da aktive forhandlinger med Sør-Afrikas apartheid-styre som var under hardt press både nasjonalt og internasjonalt. I 1994 ble det for første gang holdt frie valg i landet – det første valget der alle hadde stemmerett, både svarte og hvite.

Resultatet ble at Mandelas parti ANC vant, og Nelson Mandela ble president. Dermed var apartheid-regimet var avskaffet.

– Mandela greide å bli kvitt et rasistisk og menneskefiendtlig system uten bruk av vold, og har blitt stående som et humanistisk ikon. Avskaffelsen av apartheid-regimet falt sammen med at Afrika ble kvitt de siste restene av den undertrykkende kolonialismen. Mandela føyer seg nå inn i historien på linje med Mahatma Gandhi, en annen ikke-voldelig frigjøringshelt, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Forsoning vitner om storhet

Under apartheid-regimet ble det begått uhyrlige overgrep som ikke bare kunne feies under teppet. Som president startet Mandela straks et forsoningsarbeid. Mandela forstod at det ikke hadde noen hensikt å tiltale og straffe overgriperne. Isteden etablerte han en sannhetskommisjon som skulle kartlegge hva som hadde skjedd. Deretter fikk overgriperne tilbud om å møte sine ofre og be om tilgivelse mot at de skulle slippe tiltale og fengselsstraff.

Kristin Mile mener dette forsoningsarbeidet taler sitt tydelige språk om Mandelas storhet.

– Mandela forstod at den eneste veien til forsoning er at overgriperen tar inn over seg det fulle alvoret og tyngden i hva man har gjort, og ber offeret oppriktig om unnskyldning. Dette ble gjort i stor skala i Sør-Afrika, og er et svært godt eksempel på en forsoningsprosess som hjelper en hel nasjon til å sette en strek over det gamle og starte på nytt, uten at det spilles blod, sier hun.

Mile håper Nelson Mandelas død kan hjelpe oss til å bli mer bevisst på de verdiene han stod for.

– Å fortsette kampen for fred, menneskerettigheter, likeverd og ikke-diskriminering over hele verden er den beste måten å hedre Mandelas minne på, understreker hun.

Siste nytt i Nyheter

Ingen biskoper støtter KrFs forslag om gudstjenestetvang for skoler

Sju av tolv biskoper sier nei til KrFs forslag om gudstjenestetvang for skoler. Resten kommenterer ikke saken eller har en uavklart holdning. Ingen støtter KrF-forslaget.

Human-Etisk Forbund og radiokanalen P5 arrangerte direktesendt bryllup

Iselin og Kjetil giftet seg humanistisk i et direktesendt radioprogram i går. På selveste Valentindagen.

Norge mister sin eneste sykehushumanist

Cathrine Bang Hellum ble tilsatt som sykehushumanist i et vikariat i 2015. Til sommeren kommer den fast ansatte sykehuspresten tilbake.

 
HEF-ildsjel på Kongsvinger fikk hederspris av lokalavisa

– Du kom bare ridende inn i Dodge City, altså Kongsvinger – en dag, sa forfatter Levi Henriksen i sin tale.

Teologisk fakultet har fått penger til studieprogram i islamsk teologi

Men det er ikke snakk om en komplett imamutdanning, sier teologiprofessor Oddbjørn Leirvik.

– Nei, motstanden mot surrogati handler ikke om «yuck»-faktoren

Lege Morten Horn mener de beste argumentene taler for et forbud mot surrogati. Han synes tilhengerne av liberalisering ofte framstiller motpartens argumenter feil.

ANNONSE
Annonse