- Politistyrken må være representativ for befolkningen. Det er hovedargumentet for å tillate hijab, sier Lars Gule.

Gule: - Regjeringen har mistet hodet i hijab-saken

Lars Gule vil at det skal bli tillatt å bruke hijab til politiuniformen, men er oppgitt over regjeringens framgangsmåte.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.02.2009 kl 11:10

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Både Storbritannia og Sverige har innført hijab som en del av politiuniformen. Bildet viser britiske muslimske politikvinner.

Faktaboks

DETTE ER SAKEN:

Skal det være tillatt å bære det muslimske hodeplagget hijab til politiuniformen? Debatten har rast siden 23 år gamle Keltoum Hasnaoui Missoum fra Sandnes i oktober i fjor meldte at hun ønsket å bære hijab til politiuniformen.

Saken splitter Human-Etisk Forbund.

Generalsekretær Kristin Mile mener det vil være diskriminerende forskjellsbehandling å nekte muslimske politikvinner å bruke hijab.

Hun får støtte av Baard Thalberg fra HEFs hovedstyre og pressesjef Jens Brun-Pedersen.

Historiker Paul Knutsen, som skrev Human-Etisk Forbunds historie til 50-årsjubileet i 2006, er uenig. Han insisterer på at politiet bør forbli en livssynsnøytral arena uten hijab-kledde kvinner, og er overrasket over Miles holdning.

Han får støtte av en rekke debattanter på Fritanke.no samt Hege Storhaug fra Human Rights Service, som mener at "Mile bør gå".

Walid al-Kubaisi er også klart og tydelig på forbudslinja. I dag skriver han på Fritanke.no at "Hijab er islamismens uniform".

Bør man tillate hijab i politiuniformen eller ikke? Debatten har rast siden oktober i fjor. Nylig innstilte Politidirektoratet på at det bør tillates, og justisdepartementet fulgte opp med et raskt hijab-ja.

- Det er besluttet at Politiets uniformsreglement skal endres slik at det gis anledning til bruk av religiøst hodeplagg sammen med politiuniformen, heter det i departementets pressemelding som ble lagt ut i forrige uke.

Nå har imidlertid justisminister Knut Storberget tatt rev i seilene. Pressemeldingen er fjernet fra nettet, og Storberget sier nå at han skal tenke seg om en gang til.

- Jeg har hverken sagt ja eller nei til religiøse symboler. Nå skal Politidirektoratet legge fram et konkret forslag, slik at alle vet hva vi diskuterer, og slik at vi tar hensyn til det viktige elementet at politiuniformen skal fremstå som nøytral og med autoritet, sier Storberget til NTB.

- Hodeløst og uansvarlig

Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund og ivrig samfunnsdebattant innenfor livssynsfeltet, synes saksgangen fra regjeringen har vært nedslående.

- Her legger staten opp til å bryte et grunnleggende prinsipp, nemlig at politiet bør være så nøytralt som mulig, både når det gjelder livssyn og alt annet. Da kan man ikke, som regjeringen synes å legge opp til, bare "tillate hijab" uten å utrede saken grundig. Det er hodeløst og uansvarlig, sier Lars Gule.

Han synes imidlertid det er lovende at justisminister Knut Storberget nå later til å være i ferd med å innse dette.

- Det er bra, men framgangsmåten vitner om at dette har vært dårlig gjennomtenkt fra starten av, sier han.

Gule har klare synspunkter på hvordan saksgangen burde ha vært.

- Først burde man ha utarbeidet nye generelle prinsipper og grenseoppganger knyttet til hva som kan tillates av religiøs bekledning til politiuniformen. Dette burde så ha blitt godt forankret gjennom debatter og høringer. Deretter kunne man ha trukket en konklusjon, konstaterer han.

Gule mener det åpenbart må være en grense et sted for hva man kan akseptere.

- Det er viktig at et avvik fra politiuniformens livssynsnøytralitet gjennomføres på en ikke-diskriminerende måte, og man blir enig om hvor grensen skal gå for hva man aksepterer. Åpner man for hijab, må man også åpne for andre religiøse uttrykk. Det er naturlig å tenke seg at man også må åpne for turban og kippa, for eksempel. Men dette har ikke regjeringen tenkt over. Det er trist hvis de sier farvel til et så grunnleggende prinsipp som politiets nøytralitet med et så dårlig forarbeid, sier han.

- Ingen menneskerettighet å bli politi

Slik han er det, er det ikke diskriminering i menneskerettslig forstand å nekte hijab til politiuniformen.

- Vi er ansvarlige overfor våre valg, og det er ingen menneskerett å få tilgang til et spesielt yrke. Dersom man ikke vil innordne seg et uniformsreglement som det finnes gode grunner for å opprettholde i noen yrker, har man selv i realiteten valgt bort de disse yrkene. Det er fullt mulig for en muslimsk kvinne å la være å bruke hijab, understreker Gule.

Bør bestå av "alle slags folk"

Hovedproblemet med å nekte hijab, og hovedgrunnen til at han selv synes det bør tillates, er målet om at politiet bør utgjøre et tverrsnitt av befolkningen.

- Det er et svært viktig mål at ordensmakten ikke domineres av en spesiell gruppe mennesker. Politiet skal bestå av "alle slags folk" for å sikre en bred legitimitet. I et stadig mer flerreligiøst og flerkulturelt samfunn blir det vanskelig å nå dette målet uten å legge opp til en praksis som inkluderer alle. Vi må ta på alvor at det er en del grupper som faktisk ikke vil søke seg til politiet hvis man opprettholder et strengt uniformsreglement. Det er her det blir nødvendig å tillate for eksempel hijab, sier han.

Gule understreker at dette er et pragmatisk argument fra hans side.

- Jeg er innstilt på å kompromisse om det viktige prinsippet om politinøytralitet, til fordel for et annet viktig hensyn, nemlig et pragmatisk ønske om at lovens håndhevere må være bredt sammensatt, understreker han.

Nødvendig å skifte posisjon

Gule synes det er grunn til å ta et skritt til siden her, og utarbeide noen nye prinsipper. Men før man gjør dette bør man tenke seg godt om, og finne ut hvilke prinsipper som skal komme isteden.

- Hvis vi skal forlate det nåværende prinsippet om livssynsnøytralitet, må vi skifte posisjon og innføre en ny form for livssynsnøytralitet. Her kreves det nye grensedragninger og prinsipper. Blant annet må man finne ut hvordan livssynsmarkeringer i politiuniformen kan praktiseres på en ikke-diskriminerende måte, samtidig som uniformens funksjonalitet opprettholdes. Da blir det helt feil å isolert sett "tillate hijab" bare fordi det er politisk korrekt, slik regjeringen synes å legge opp til, sier Gule.

Kan bli bensin på bålet for islamofobe

Gule understreker at det som er utslagsgivende for hva man mener om dette, er hvor sterkt man vektlegger hensynet til politiets nøytralitet, veid opp mot ønsket om en bredt sammensatt, etnisk og kulturelt integrert politistyrke.

- Det er denne vurderingen som må gjøres først. Som et resultat av dette ender man så opp "for eller mot hijab". Jeg synes det er helt greit hvis man lander på at hijab ikke skal tillates. Da har man vektlagt hensynet til politiets nøytralitet tyngst. Det er et standpunkt med mange gode argumenter for seg, men jeg mener altså at de pragmatiske grunnene for å akseptere religiøs bekledning til politiuniformen veier tyngre, sier han.

Gule er forøvrig bekymret for at regjeringens raske framgangsmåte kan bli bensin på bålet for de islamofobe og fremmedfiendtlige.

- Når vi ser fra en undersøkelse i VG at 70 prosent av Norges befolkning er imot dette, er det arrogant hvis regjeringen presser dette gjennom nå. Vi trenger flere debatter, høringer og utredninger slik at vi vet hva vi begir oss inn på. Tanken må få modnes i opinionen, og regjeringen må få utredet hvor de nye grensene skal gå, sier han.
html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Lords of Chaos har premiere i USA i dag

Hollywood-filmen er basert på en bok av Didrik Søderlind og Michael Moynihan. Den har foreløpig ikke fått norsk kinopremiere.

Mann arrestert i Pakistan for trusler mot Gulalai Ismail

Gulalai Ismail er kvinnelig sekulær aktivist i Pakistan – et land der folk som bryter med tradisjon og religion risikerer å bli drept. I det siste har truslene mot henne økt.

Stor forskjell på uttalelsene til Islamsk Råd og Muslimsk dialognettverk

Utbryterne i Muslimsk dialognettverk er mer helhetlige og prinsipielle. I tillegg er de veldig enig med Human-Etisk Forbund.

 
Utbryterne fra Islamsk Råd vil inn i STL

Islamsk Råd Norge er ute av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) etter samarbeidsproblemer. Nå vil utbryterne Muslimsk dialognettverk Norge melde seg inn.

Ny rekord i utbetalinger til tros- og livssynssamfunn i 2017

Tilskuddet har økt med ti prosent fra 2016 til 2017, selv om antall støtteberettigede medlemmer synker.

Nektes asyl fordi han ikke har greie på Platon og Aristoteles

En pakistansk mann som har frasagt seg islam og blitt humanist, nektes asyl i Storbritannia fordi han ikke har greie på greske filosofer.

ANNONSE
Annonse