Gule hardt ut mot inkonsistent trosforsvar

Tidligere rektor ved den kristne NLA Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo, Jan Gossner, ble ikke revet med av Lars Gules innlegg. FOTO: Even Gran

Gule hardt ut mot inkonsistent trosforsvar

AMEN! ropte en av tilhørerne da Lars Gule slo fast at filosofenes abstrakte skapergud har svært lite å gjøre med den guden som driver og åpenbarer seg i brennende busker.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.02.2014 kl 15:40

Det ble på mange måter Lars Gules debatt dette. Etter å ha startet forsiktig med at det er helt legitimt å tenke at det kan være en skapende kraft bak universet, så var det jevnt slutt på forståelsen for det kristne trosforsvaret fra Gules side.

– Vi får hele tiden høre at det «riktige» gudsbegrepet er det abstrakte, filosofiske gudsbegrepet. Det er tull. De tidlige kristne hadde ikke noe slikt gudsbegrep. Det har heller ikke de fleste av dagens kristne. De har et svært konkret og personlig gudsbegrep, slo Gule fast.

Han reagerer sterkt på at kristne trosforsvarere hele tiden argumenter for et abstrakt gudsbegrep, og nærmest automatisk legger til grunn at dette kan brukes som et argument for kristendommens Gud.

– Greit nok at man kan argumentere for gud som bakenforliggende «årsak til alt». Men da har man ikke samtidig argumentert for den guden som driver og åpenbarer seg i brennende busker og forlanger å bli tilbedt og fryktet. Dette er en grunnleggende uredelighet som jeg reagerer sterkt på, slo Gule fast.

Filosofenes gud ≠ kristendommens gud

Nok en gang hadde Tankesmien Skaperkraft invitert til debatt om temaet Gud og vitenskapen – denne gangen med utgangspunkt i tv-serien med samme navn som disse dager går på NRK2.

Lars Gule er postdoktor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund. Han var invitert sammen med Jan Gossner (troende), Hans Petter Halvorsen (ateist) og sist men ikke minst trosforsvareren Atle Ottesen Søvik, som nylig ga ut boken Eksisterer Gud? sammen med Bjørn Are Davidsen.

Søvik fikk litt problemer med å svare Gule. Ikke fordi han nødvendigvis manglet gode svar, men fordi debattleder Lars Dahle, rektor ved den kristne Medieskolen Gimlekollen, holdt stramt i tøylene og ikke aksepterte innlegg på mer en noen få minutter.

– Vi skriver om dette i boken vår. Vi mener ikke at vi har bevist den kristne guden ut fra argumentene om den abstrakte skaperguden. Det er et langt resonnement og mange argumenter som peker i samme retning, som i sum gjør det mer plausibelt å tro at den kristne guden er sann enn andre gudsforståelser eller ateisme. Jeg har ingen mulighet til å argumentere for det her, sa Søvik.

Han mener at hvis vi gjennom filosofi kan slutte at det må finnes en grunn til at alt eksisterer – en skapende gud – så tyder det for eksempel på at monoteistiske religioner er nærmere sannheten enn andre. I tillegg kommer åpenbaringer og mirakler de kristne mener at deres Gud har gjort ut fra sin kjærlighet til menneskene. Dette sannsynliggjør ytterligere at nettopp den kristne guden er den skaperguden man kan argumentere for filosofisk.

Gule var ikke spesielt fornøyd med Søviks forsvar.

– Kristne kan ikke få i pose og sekk. Jeg respekterer argumentene for at det kan stå en abstrakt skapende kraft bak universet. Men forsøkene på å dra det over til den kristne guden står ikke til troende. Hvordan kan dere vite at de kristne "miraklene" er mer reelle enn påståtte mirakler i andre religioner for eksempel? repliserte Gule.

Han mener det er en grunnleggende selvmotsigelse i det Søvik framfører.

– Først sier han at Gud står bak naturlovene. Men så bryter guden de samme naturlovene for å åpenbare seg overfor mennesker gjennom mirakler. Det henger ikke sammen. Det virker oppdiktet. Og hvordan kan dere vite at det er mennesket som er mål på alt. Dette er noe kristne bare legger til grunn. Men det har vært dinosaurer på jorda lenger enn det har vært mennesker. Kanskje var det dinosaurene som var det egentlige målet, mens vi bare er et biprodukt. Hvordan kan kristne vite at det ikke er slik? spurte Gule.

Det siste poenget ble framført i en litt annen versjon av Hans Petter Halvorsen, ateist og hyppig debattant på Verdidebatt.no.

– Jeg synes det er temmelig selvsentrert å tro at hele universet, med alle dens milliarder av galakser skulle være skapt bare for menneskets skyld. Kanskje poenget til guden var å skape stjerner, som det er mange flere av enn mennesker, og at vi bare er et biprodukt? undret Halvorsen.

– Stjernene er en forutsetning for liv, og må være på plass for at vi skal kunne leve. Jeg ser ikke noe problem med det, repliserte Søvik.

Gule påpekte at det er selvsentrert å tro at alt eksisterer for menneskets skyld. Da gjøres alt annet liv på jorda til et middel for mennesket, og ikke et mål i seg selv.

Det var Søvik enig i.

– Ja, jeg synes kanskje det er litt selvsentrert. Dyr og annet liv har også en egenverdi, slo han fast.

– Gud kan ikke være god

Gule protesterte også kraftig på at kristne står fast på at deres Gud er god.

– Hvis det finnes en gud, er det definitivt ingen god gud. Det er en brutal, hensynsløs gud som ikke bare tillater, men bruker brutal lidelse som naturlige elementer i sitt skaperverk. Og da snakker jeg ikke om menneskelig ondskap. Jeg snakker om hvordan dyr torturerer og spiser hverandre. Dette innebærer en vanvittig lidelse. De spiser hverandre levende. Det er så umoralsk og brutalt at jeg foretrekker at en slik Gud ikke finnes, konstaterte Gule.

Søvik repliserte at mange dyr ikke føler smerte, og at den kristne guden uansett lover et paradis i den andre enden som kompensasjon for lidelse på jorden.

– Mener du at dyr også får evig liv i himmelen, kommenterte Halvorsen.

Også Gule reagerte sterkt på Søviks avvisning.

– Jeg blir lett alterert av Søviks bortforklaring om at dyr ikke lider. Vi vet at til og med fisk føler smerte. Dette er fullstendig inkonsistent, også i forhold til de moralreglene vi angivelig skal ha fått fra den samme guden. Ingen «god gud» legger inn brutal og ufattelig lidelse for å begrunne vår eksistens. Dette viser at den kristne guden, slik Søvik beskriver ham, umulig kan eksistere, slo Gule fast.

Mest tid til de troende

Debatten handlet ellers om det britiskproduserte programmet «Gud og vitskapen», og hvorvidt programmet er balansert eller ikke. De kristne debattantene mente ja.

Lars Gule sluttet seg til og så ingen grunn til å hisse seg opp over programmet. Han syntes det var greit at det hadde en klar avsender og en klar agenda, og ville ha blitt mer provosert hvis det var BBC eller NRK som hadde laget det.

Hans Petter Halvorsen hadde tatt tiden og sjekket hvor lang tid de to sidene fikk til å framføre sitt budskap. Her var det en betydelig skjevhet, kunne han fortelle.

– Ateistene fikk bare i overkant av fem minutter, mens de troende snakket til sammen i over 18 minutter. Det sier litt om vinklingen, sa han.

Mer forståelse for filosofisk gud

Programmet handler først og fremst om den filosofiske «første årsaks» skaperguden, samt at det søker etter årsaken til menneskers åndelige opplevelser. Programmet tar ikke i særlig stor grad for seg Jesus, treenigheten og andre kristne dogmer.

Dette filosofiske gudsbegrepet ble også diskutert på møtet. Her stod de kristne debattantene Atle Søvik og Jan Gossner sterkere, og utfallene fra Gule og Halvorsen var mildere.

Hovedargumentene som ble framført fra de troende var at universet synes fininnstilt for liv, samt at man trenger å innføre en skapergud som en første årsak.

Dette ble avvist av Gule og Halvorsen som mente at vi ikke kan vite om den såkalte fininnstillingen er den eneste som tillater liv, og at universet i seg selv er like ufattelig som en eventuell skapergud, og mer plausibelt som en selvstendig første årsak.


Les også kommentarene om de to første episodene i tv-serien, fra professor i astronomi Øystein Elgarøy og fra biologiprofessor Dag O. Hessen:

Elgarøy: For kjapt og lettvint om Gud og universet

Hessen: En skaper med hang til stadig å angre seg

Se bildet større

Debattleder Lars Dahle (t.h.) måtte avbryte Lars Gules sluttinnlegg flere ganger fordi han hadde gått over tida. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Amalie Skram-rommet på Litteraturhuset i Oslo var fullsatt under debatten om Gud og vitenskapen i går kveld. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Atle Søvik, studiedekan ved Menighetsfakultetet, mener mange små argumenter, som i seg selv ikke er sterke nok, konvergerer i retning av at det finnes en god gud som bryr seg om oss. Derfor er det også mest rasjonelt å tro dette. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Hans Petter Halvorsen, ateist og aktiv debattant på Verdidebatt.no, reagerer på at det blir stående uimotsagt i tv-serien Gud og vitskapen at skapelsesberetningen i Bibelen er en perfekt gjengivelse av vitenskapen har avdekket. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Hele debatten ble filmet og kan sees i opptak her.

Siste nytt i Nyheter

Undersøkelse bekrefter historisk nedgang for religion i USA

Alle var mer religiøse før, spesielt ungdom. Og gjett hvem de stemmer på?

Motoffensiv legges ned

Skulle kjempe mot ekstremisme. Lagt ned i dag.

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!