Utdrag fra annonser for årets 1. mai-feiring på Romerike. Våre understrekninger.

- Gud er et fremmedelement på 1. mai

#Gudstjenester og kirkegang er vanlige innslag i offisielle 1. mai-program landet rundt. - For meg er dette et fremmedelement, sier spesialist på arbe...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.04.2008 kl 09:45

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Per Hansen fra Humanistiske sosialdemokrater vil ha en 1. mai-feiring fri for gudstjenester.

Gudstjenester og kirkegang er vanlige innslag i offisielle 1. mai-program landet rundt. - For meg er dette et fremmedelement, sier spesialist på arbeiderbevegelsens historie, Einar Terjesen.

Tekst: Even Gran
Publisert: 30.4.2008

- Jeg vil ikke moralisere over hvordan lokale 1. mai-komiteer legger opp programmene sine, men historisk sett er gudstjenester et fremmedelement i 1. mai-tradisjonen, sier Einar Terjesen fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Han er historiker med arbeiderbevegelsens historie og 1. mai-feiringen som spesialområde.

Terjesen forteller at religiøse innslag som en del av det offisielle 1. maiprogrammet er noe som har kommet gradvis etter krigen.

- Det var ikke mye av dette før krigen, nei. Arbeiderbevegelsens ledere har historisk sett alltid vurdert kirka som en motpart i allianse med borgerskapet. Arbeiderbevegelsen og kirka har med andre ord tilhørt hver sin side av forhandlingsbordet, sier Terjesen.

Han minner også på at 1. mai er en internasjonal dag.

- I en slik internasjonal politisk bevegelse kan ikke religion være viktig, siden den virker splittende. Arbeiderbevegelsen har derfor følt seg hevet over religion. Det har vært et ikke-tema, forteller Terjesen.

- Vil du si at gudstjenester ikke hører hjemme på 1. mai?

- For meg er dette som sagt fremmed i forhold til 1. mai-tradisjonen, men jeg vil ikke kritisere alle de som i dag inkluderer gudstjenester som en del av det offisielle 1. mai-programmet. Hvis det fungerer lokalt ser jeg ikke noe galt i det. Men historisk sett er dette altså et fremmed innslag i den tradisjonelle 1. mai-markeringen, sier Terjesen.

- Bør feire for seg selv

Leder i Humanistiske sosialdemokrater, Per Hansen, synes det er uheldig at kirkebesøk mange steder er en del av det offisielle 1. mai-opplegget.

- Trossamfunn som Den norske kirke må selvsagt få feire 1. mai som de vil, men jeg synes det er uheldig at dette gjøres til en del av det offisielle 1. mai opplegget. Tradisjonelt sett har ikke dette noe med arbeiderbevegelsen og 1. mai-feiringen å gjøre, sier Hansen.

- Kan slike gudstjenester virke fremmedgjørende for folk som ellers slutter seg til arbeiderbevegelsen?

- Ja, og jeg vil legge til at dette ikke er noe nytt. Det har alltid vært behov for å ta hensyn til minoritetene. Det har aldri vært 100% kristne i dette landet, og ihvertfall ikke blant de som identifiserer seg med arbeiderbevegelsen, sier Hansen.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse