Leder av Humanistisk Ungdom, Anders Garbom Backe, la fram organisasjonens syn overfor Stortinget sist fredag. Hopp rett til HUs innlegg her.
HEF og HU med klar melding til Stortinget:
– Grunnloven av 1814 var ikke spesielt fremtidsrettet
Det er større grunn til å feire endringene som kom senere. Grunnloven, slik den ble vedtatt i 1814, er ikke noe å være stolt av når det gjelder religionsfrihet, mener HEF og HU.
Publisert: 05.03.2014 kl 15:17
Sist oppdatert: 05.03.2014 kl 15:39
Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig og leder i Humanistisk Ungdom, Anders Garbom Backe, fikk drøye ti minutter sist fredag til å fortelle Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite hva livssynshumanistene mener om endringsforslagene til Norges grunnlov som skal behandles i løpet av jubileumsåret 2014.
Bente Sandvig åpnet med å slå fast at Human-Etisk Forbund støtter å få menneskerettighetene inn i Grunnloven. Dette er viktig fordi menneskerettigheter i større grad bør bli noe Norge selv tar ansvar for. Det skal ikke bare være noe vi overlater til internasjonale domstoler og FN-organer, slo hun fast.
Sandvig advarte også mot tendensen til ukritisk hyllest Grunnloven av 1814. Hun slo fast at det er større grunn til å legge vekt på alle endringene som har kommet til senere.
– Grunnloven fra 1814 var ikke spesielt fremtidsrettet når det gjaldt religion, forholdet mellom konge og kirke, samt synet på annerledes troende, konstaterte Sandvig.
Og vi er fortsatt ikke i mål.
– Ennå er det for mange diskriminerende elementer i Grunnloven til at vi kan bruke vår egen konstitusjon som et forbilde for andre, poengterte hun.
Vil grunnlovsfeste vern av religionskritikk
De grunnlovsbestemmelsene Human-Etisk Forbund i størst grad reagerer på er paragrafene 2, 4 og 16 (se boks til høyre). Disse slår i korthet fast at Norges verdigrunnlag er den kristne og humanistiske arv, at Kongen må bekjenne seg til evangelisk-luthersk kristendom samt at Den norske kirke er Norges «folkekirke».
– Human-Etisk Forbund er selvsagt fortsatt mot disse paragrafene og ønsker å avskaffe det vi ser som en statskirkeordning, poengterte Sandvig.
Hun nevnte ellers at Human-Etisk Forbund støtter grunnlovsforslag 15 om at frimodige ytringer om religion bør inn som en av de tingene som skal beskyttes i §100 - ytringsfrihetsparagrafen.
Forbundet er imot forslag nr. 16, der tre representanter fra Krf har foreslår å grunnlovsfeste «retten til liv fra unnfangelse til død». Forslaget vil blant annet slå beina under dagens abortlovgiving.
Sandvig støttet også forslagene om å øke lesbarheten, slik at Grunnloven blir så tilgjengelig og forståelig som mulig for befolkningen.
– Pinlig at Kongen fikk viljen sin
Etter at Sandvig hadde snakket i rundt sju minutter brøt komiteleder Martin Kolberg (Ap) inn og foreslo at Sandvig også måtte slippe ungdommen til. Dermed var det klart for leder i Humanistisk Ungdom, Anders Garbom Backe.
Han overtok der Sandvig slapp, og fortsatte å kritisere de tre «statskirkeparagrafene», 2, 4 og 16 (se boks til høyre).
– Først i 1845 ble det tillatt å være kristen på en annen måte enn den evangelisk-lutherske. Jøder var utestengt fram til 1851, munkeordener fram til 1897 mens jesuitter var utelukket fra riket helt fram til 1956. Først ved 150-årsjubileet i 1964 ble religionfrihet tatt inn, og i 2012 kvittet vi oss med statsreligion, sa Garbom Backe.
Men selv om statsreligionen formelt ble fjernet i 2012, er det fortsatt et langt stykke igjen før Norge har full livssynlikestilling, konstaterte han.
– Paragraf 2 nevner «kristen og humanistisk arv» som felles verdigrunnlag. Dette er ekskluderende. Begrepene er også mangetydige. Paragraf 16 slår klart fast at Den norske kirke fortsatt har en privilegert posisjon i samfunnet ved at den kalles «folkekirke» , sa Garbom Backe.
Han synes også det er pinlig at politikerne ga etter da Kongen personlig presset på for at monarkens bekjennelsesplikt i paragraf 4 skulle bestå.
– Vi er for religionsfrihet for alle – også for kongefamilien. Paragraf fire bør fjernes, spesielt siden Kongen ikke lenger er Den norske kirkes overhode, poengterte Garbom Backe.
Han mente at siste setning i paragraf 2 hadde greid seg godt alene som verdiparagraf for Norge: "Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne".
– Koblingen mellom nasjonal identitet og religion er svært uheldig og henger dårlig sammen med formuleringene i andre ledd av paragraf 2 om menneskerettigheter og demokrati. Begrepene kristen og humanistisk arv er ikke bare ekskluderende. De er også vage og tvetydige, konstaterte HU-ledern.
Se opptaket fra Stortingshøringen her
Les også:
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Nyheter Vis flere
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
