Når det skal være gudstjeneste i Trondheim fengsel, må de andre inn på cella.

Greit å låse de andre inn på cella under gudstjeneste

Akseptabel diskriminering, mener Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.09.2016 kl 09:09

I februar ble det kjent at innsatte ved Trondheim fengsel som ikke ønsker å delta på gudstjeneste blir låst inn på cellene sine i den såkalte «fellestiden» – tiden da innsatte egentlig har lov til å være sammen på fellesområder, ute eller inne.

Det betyr at de som ikke ønsker å delta på gudstjeneste blir påført en ulempe de ellers ikke ville ha fått – på grunn av gudstjenesten.

Gudstjeneste må være på søndag

Innsatte ved Trondheim fengsel klaget saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i februar, og i juni kom svaret fra ombudet:

Praksisen er ikke i strid med diskrimineringslovgivingen.

Hovedbegrunnelsen til LDO er at innsatte i fengsler har rett til å praktisere religion, og at Trondheim fengsel har argumentert tilfredsstillende for at det ikke finnes noe praktisk gjennomførbart alternativ for de som ikke ønsker å delta, enn at de blir låst inn på cellene sine.

Fengselsledelsen argumenterer med at flertallet av de innsatte ønsker å delta på gudstjenesten. Ettersom de er så mange, må alle fengselsvaktene være der. Følgelig blir det ingen vakter igjen til å passe på de som ikke ønsker å delta. Derfor må de låses inne på cella.

Fengselsledelsen avviser at det er et alternativ å arrangere gudstjeneste på et annet tidspunkt, ettersom søndag er dagen man ifølge kristen tro skal ha gudstjenester.

De innsattes rett til å praktisere religion hindrer også fengselet i å sette noen begrensning på hvor mange som får lov til delta, noe som kunne ha vært en løsning i og med at man ikke trenger like mange vakter hvis færre møter opp.

Fengselet argumenterer videre med at det ikke er mulig å flytte fellestiden, og at de ikke har penger til å øke vaktholdet slik at de ikke-kristne slipper å bli låst inne på cella.

Under halvparten av de innsatte deltar på gudstjenesten, hevder de innsatte i sin klage. Det betyr at flertallet av de innsatte blir innelåst under gudstjenesten. Dette bestrides av fengselsledelsen, som melder at innelåsingen berører "relativt få".

Hensynet til religionsutøvelse er overordnet

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) aksepterer argumentasjonen til fengselsledelsen. De konkluderer med at diskrimineringen, som de er enig i at det er, er lovlig fordi den er praktisk, og ikke religiøst, begrunnet. Videre ville det ha vært et større inngrep i den enkeltes rettigheter hvis adgangen til å gå i gudstjeneste ble begrenset. Hensynet til de som låses inne på cella på grunn av gudstjenesten må derfor vike, mener LDO.

«Ombudet mener det vil være svært uheldig å pålegge Trondheim fengsel å unngå religiøse arrangementer som finner sted i fellestiden. Ombudets konklusjon må derfor bli at forskjellsbehandlingen fyller vilkårene for lovlig forskjellsbehandling», heter det i uttalelsen.

LDO presiserer at forskjellsbehandlingen bare er lovlig så lenge den er nødvendig.

Hvis Trondheim fengsel for eksempel får tilført ekstra midler til vakthold, hvis andelen som deltar på gudstjeneste går ned, eller hvis fengselet finner andre praktiske løsninger på problemet, så må de slutte å låse ned de som ikke deltar.

Det går forøvrig fram av uttalelsen til LDO at Kriminalomsorgsdirektoratet har bedt fengslene, så lange det er mulig, om å gjennomføre sine aktiviteter slik at ingen av de som velger ikke å delta blir låst inne på cella.

Les hele uttalelsen fra LDO her.

Mile: Underlig at LDO lar dette passere

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, som selv har vært likestillingsombud, synes avgjørelsen til LDO er merkelig.

– Jeg kjenner jo ikke saken inngående, men det virker merkelig at det ikke skal være mulig å finne en praktisk løsning på dette. Kan ikke gudstjenesten legges utenfor fellestiden på søndag? Jeg antar at de ikke har fellestid hele dagen? spør Mile.

Hun merker seg at ombudet anerkjenner at innlåsingen av ikke-kristne innsatte er diskriminerende, og at dette kunne ha vært løst hvis bare Trondheim fengsel fikk penger til å ansette flere vakter.

– I praksis sier ombudet her at det er greit å diskriminere hvis man har for lite penger. Det holder ikke. Norge har et ansvar for å drive fengsler uten at noen trenger å bli diskriminert på grunn av tros- og livssyn. Det innebærer også å bevilge tilstrekkelig med penger slik at fengslene kan drives forsvarlig, sier Mile.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon