I februar ble det kjent at innsatte ved Trondheim fengsel som ikke ønsker å delta på gudstjeneste blir låst inn på cellene sine i den såkalte «fellestiden» – tiden da innsatte egentlig har lov til å være sammen på fellesområder, ute eller inne.

Det betyr at de som ikke ønsker å delta på gudstjeneste blir påført en ulempe de ellers ikke ville ha fått – på grunn av gudstjenesten.

Gudstjeneste må være på søndag

Innsatte ved Trondheim fengsel klaget saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i februar, og i juni kom svaret fra ombudet:

Praksisen er ikke i strid med diskrimineringslovgivingen.

Hovedbegrunnelsen til LDO er at innsatte i fengsler har rett til å praktisere religion, og at Trondheim fengsel har argumentert tilfredsstillende for at det ikke finnes noe praktisk gjennomførbart alternativ for de som ikke ønsker å delta, enn at de blir låst inn på cellene sine.

Fengselsledelsen argumenterer med at flertallet av de innsatte ønsker å delta på gudstjenesten. Ettersom de er så mange, må alle fengselsvaktene være der. Følgelig blir det ingen vakter igjen til å passe på de som ikke ønsker å delta. Derfor må de låses inne på cella.

Fengselsledelsen avviser at det er et alternativ å arrangere gudstjeneste på et annet tidspunkt, ettersom søndag er dagen man ifølge kristen tro skal ha gudstjenester.

De innsattes rett til å praktisere religion hindrer også fengselet i å sette noen begrensning på hvor mange som får lov til delta, noe som kunne ha vært en løsning i og med at man ikke trenger like mange vakter hvis færre møter opp.

Fengselet argumenterer videre med at det ikke er mulig å flytte fellestiden, og at de ikke har penger til å øke vaktholdet slik at de ikke-kristne slipper å bli låst inne på cella.

Under halvparten av de innsatte deltar på gudstjenesten, hevder de innsatte i sin klage. Det betyr at flertallet av de innsatte blir innelåst under gudstjenesten. Dette bestrides av fengselsledelsen, som melder at innelåsingen berører "relativt få".

Hensynet til religionsutøvelse er overordnet

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) aksepterer argumentasjonen til fengselsledelsen. De konkluderer med at diskrimineringen, som de er enig i at det er, er lovlig fordi den er praktisk, og ikke religiøst, begrunnet. Videre ville det ha vært et større inngrep i den enkeltes rettigheter hvis adgangen til å gå i gudstjeneste ble begrenset. Hensynet til de som låses inne på cella på grunn av gudstjenesten må derfor vike, mener LDO.

«Ombudet mener det vil være svært uheldig å pålegge Trondheim fengsel å unngå religiøse arrangementer som finner sted i fellestiden. Ombudets konklusjon må derfor bli at forskjellsbehandlingen fyller vilkårene for lovlig forskjellsbehandling», heter det i uttalelsen.

LDO presiserer at forskjellsbehandlingen bare er lovlig så lenge den er nødvendig.

Hvis Trondheim fengsel for eksempel får tilført ekstra midler til vakthold, hvis andelen som deltar på gudstjeneste går ned, eller hvis fengselet finner andre praktiske løsninger på problemet, så må de slutte å låse ned de som ikke deltar.

Det går forøvrig fram av uttalelsen til LDO at Kriminalomsorgsdirektoratet har bedt fengslene, så lange det er mulig, om å gjennomføre sine aktiviteter slik at ingen av de som velger ikke å delta blir låst inne på cella.

Les hele uttalelsen fra LDO her.

Mile: Underlig at LDO lar dette passere

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, som selv har vært likestillingsombud, synes avgjørelsen til LDO er merkelig.

– Jeg kjenner jo ikke saken inngående, men det virker merkelig at det ikke skal være mulig å finne en praktisk løsning på dette. Kan ikke gudstjenesten legges utenfor fellestiden på søndag? Jeg antar at de ikke har fellestid hele dagen? spør Mile.

Hun merker seg at ombudet anerkjenner at innlåsingen av ikke-kristne innsatte er diskriminerende, og at dette kunne ha vært løst hvis bare Trondheim fengsel fikk penger til å ansette flere vakter.

– I praksis sier ombudet her at det er greit å diskriminere hvis man har for lite penger. Det holder ikke. Norge har et ansvar for å drive fengsler uten at noen trenger å bli diskriminert på grunn av tros- og livssyn. Det innebærer også å bevilge tilstrekkelig med penger slik at fengslene kan drives forsvarlig, sier Mile.