Kirkeminister Trond Giske ble avbrutt av applaus flere ganger i løpet av det 15 minutter lange stat/kirke-innlegget.

GISKES TALE: - Selvfølgelig er ikke forslaget prinsipielt

#Den underligste kritikken Trond Giske hører om sentralstyrets statskirkeforslag, er at det ikke er prinsipielt. Tekst og foto: Even Gran Publisert:...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.04.2007 kl 00:58

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Den underligste kritikken Trond Giske hører om sentralstyrets statskirkeforslag, er at det ikke er prinsipielt.

Tekst og foto: Even Gran
Publisert: 20.4.2007

- Selvfølgelig er forslaget et kompromiss. Det er ikke et forsøk på å tenke prinsipielt. Vi har ønsket å kombinere de ulike synene. Det er på denne måten vi sosialdemokrater jobber, slo Trond Giske fast i innledningen sin.

Ikke uventet brukte han de 15 minuttene han hadde fått tildelt til å argumentere for sentralstyrets forslag i statskirkesaken. I innledningen trakk han inn kirke- og religionskritiske uttalelser fra både Henrik Wergeland, Arnulf Øverland, Inger Hagerup og Edvard Bull.

Giske framholdt at religion har blitt brukt mot frihet og rettferdighet, og at forholdet mellom arbeiderbevegelse og kirke i perioder har vært anstrengt. Men han la til at Ap heller aldri har hatt noen programfestet front mot kristendom eller religion.

- Wergeland ville ha vært fornøyd
Giske gikk så over til å forsvare trosfrihet og likeverd på en måte som det er vanskelig, selv for en humanist, være uenig i. Han pekte for eksempel på at det er et likeverdighetsproblem når "8-åringen må forlate klasserommet fordi resten av klassen skal ha kristendom".

Når denne likeverds- og religionsfrihetsbolken var over, gikk han over til å tale varmt for folkets behov for en "inkluderende folkekirke". Giske understreket at han ikke vil ha en kirke som skiller mellom mye og lite tro.

- Det skal ikke være slik at man skal stå med lua i hånda overfor presten og få høre at man ikke tror nok, sa Giske og høstet rungende applaus fra salen.

Han gikk deretter over til å forsvare sentralstyrets forslag. Han gjenga Wergelands kjente utsagn "Man friest være maa i Tro, thi bør forandres paragraf 2", og mente at sentralstyrets forslag var noe dikterhøvdingen ville ha likt.

- Nå, etter 200 år, kan Wergeland kanskje endelig få oppfylt sitt mål, mente Giske.

Han forsikret videre om at forslaget på langt nær er låst og sluttført. Det er åpent i alle ender.

- Vi inviterer ikke til en ferdig løsning. Vi inviterer til dialog om hvordan paragraf 2 skal se ut. Vi inviterer til en dialog om hvordan demokratiet i framtidas kirke skal se ut. Og vi inviterer til brede prosesser, nettopp fordi vi står fast på at vi ønsker brede og samlende løsninger, understreket han i talen.

Få innlegg om stat/kirke

Fritanke.no registrerte kun to debattinnlegg om stat/kirke denne første dagen av Aps landsmøte. Det første var fra Lo-Johan Melinder, leder i Akershus AUF. Han holdt et engasjert innlegg mot statskirke rett etter at Giske hadde gått av talerstolen.

Stortingsrepresentant Torfinn Opheim fikk ordet senere. Han mente at Norges kristne kulturarv er viktig, og det godt kan stå noe i paragraf 2 om at Norge "anerkjenner den kristne kulturarvens verdi". Opheim støttet ellers forslaget fra sentralstyret.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse