Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke får 357 kroner pr. medlem fra staten i 2009, går det fram i rundskrivet departementet sendte ut på fredag.

Giske aksepterer ekstraregning på 8 millioner

Først sa Giske at pengene til statskirkens demokratireform ikke ville føre til tilsvarende utbetalinger til de andre. Men nå har departementet snudd.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.03.2009 kl 12:55

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

- Vi har ikke tenkt på det på den måten. Demokratipengene utgjør jo ikke store summen per person.

Dette var kirkeminister Trond Giskes kommentar til Vårt Land da han ble spurt om ekstrabevilgningen på 68 millioner* til demokrati i kirken kom til å bli kompensert for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke.

Giskes avvisning førte til at Bente Sandvig, leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, gikk ut i Fritanke.no den 9. februar og truet med rettssak hvis departementet ikke snudde i denne saken.

Loven krever at tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke ha "om lag" like mye penger i offentlig støtte som det statskirken får.

Ikke før 2010

Men nå har Giske og departementet snudd. I forrige uke kom meldingen om at ekstrabevilgningen likevel vil føre til kompensasjon for de andre tros- og livssynssamfunnene.

Dette ble formidlet på et møte mellom Bente Sandvig fra STL, Human-Etisk Forbund og statssekretær Vegard Harsvik, skriver Human-Etisk Forbund i en pressemelding.

Dette betyr en ekstraregning for departemenetet på sju-åtte millioner kroner, har Human-Etisk Forbund regnet ut. Om lag 1,4 millioner av dette vil tilfalle Human-Etisk Forbund.

Kompensasjonen vil imidlertid ikke bli utbetalt for i 2010. Årsaken er at tilleggsbevilgningen ennå ikke er formelt behandlet i Stortinget, heter det i pressemeldingen fra departementet.

- Fornuftig løsning
Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er fornøyd med konklusjonen.

- Dette er jeg svært fornøyd med. Departementet har her kommet til en fornuftig løsning, sier hun i en pressemelding.

* Regjeringen bevilget først 5 millioner til kirkevalget i statsbudsjettet. Dette har blitt kompensert. I tillegg kommer 68 millioner i ekstrabevilgning. Tilsammen blir dette 73 millioner til kirkevalget.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse