Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Beroliget: Etter en samtale mellom (f.v.) fylkesleder i Vestfold, Unni Garbom, fylkesleder i Buskerud, Therese Lindstrøm Gedde, generalsekretær Trond Enger og nestleder i Telemark fylkeslag, Erik Andal Hofsten, var de tillitsvalgte beroliget.
 Foto: Kirsti Bergh

Beroliget: Etter en samtale mellom (f.v.) fylkesleder i Vestfold, Unni Garbom, fylkesleder i Buskerud, Therese Lindstrøm Gedde, generalsekretær Trond Enger og nestleder i Telemark fylkeslag, Erik Andal Hofsten, var de tillitsvalgte beroliget. Foto: Kirsti Bergh

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Men flertallet på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund var likevel positive til tankegangen bak endringene generalsekretæren vil innføre.

Publisert:

Sist oppdatert: 18.06.2018 kl 22:47

Human-Etisk Forbund landsstyre var samlet til møte på Gardermoen i helga. Det var knyttet spenning til møtet etter at generalsekretær Trond Engers beslutning om organisasjonsstruktur har medført noe uro i organisasjonen. Omorganiseringen ble drøftet med de berørte ansatte og med fagforeningene, samt Hovedstyrets arbeidsutvalg, men tillitsvalgte i fylkeslagene ble ikke tatt med på råd.

Opprinnelig stod ikke saken på dagsorden på helgas møtet, men møteledelsen hadde tatt signalene og satt av to timer til diskusjon om temaet.

Tok selvkritikk

Innledningsvis redegjorde generalsekretær Trond Enger for bakgrunnen for sine omorganiseringsplaner og prosessen med fagforening og ansatte. Så tok han selvkritikk på hvordan han og ledelsen hadde gått ut med informasjonen på. Han forklarte at etter at endringene var drøftet med berørte ansatte, fagforeningene og Hovedstyrets AU, ble det vurdert om informasjonen skulle gå ut til alle eller om det skulle drøftes videre.

– Jeg valgte å gå ut med informasjon, for jeg tenkte at det var bedre at det kom ut da. Det kunne sikkert ha vært bedre måter å gå ut med det på. Det er lett å se i etterkant, sa han.

– Det tar jeg all mulig kritikk for, understreket han.

Han innrømmet at en åpenbar svakhet ved prosessen var at han hadde trodd forståelsen for regionalisering og nødvendigheten av å gå bort fra enkeltmannskontorer stod langt sterkere i organisasjonen. Begge deler er basert på ønsker og vedtak fra organisasjonen selv.

Også Hovedstyrets leder, Tom Hedalen, tok selvkritikk på vegne av Hovedstyrets arbeidsutvalg.

– Jeg tar kritikk på at Hovedstyret burde vært tydeligere i vårt råd. Vi burde ha sikret gode prosesser overfor våre tillitsvalgte i fylkes- og lokallag, understreket han.

Ris og ros

Selvkritikken innledningsvis tok ikke helt brodden av landsstyrets kritikk av prosessen. Sterkest var kritikken fra fylkesleder i Finnmark, Øystein Røsland, som mente at beslutningen var i strid med Human-Etisk Forbunds myndighetsdokumentet, som regulerer hvilken beslutningsmyndighet generalsekretæren har fått fra Hovedstyret. Røsland ønsket at Landsstyret skulle vedta å be generalsekretæren stoppe prosessen, men dette fikk han ikke med seg flertallet på. Både Hovedstyret og landsstyremedlemmene var klare på at omorganiseringsbeslutningen måtte være innenfor det som generalsekretæren var gitt myndighet til å beslutte.

– Vårt utgangspunkt er at generalsekretæren skal levere gode tjenester for vår organisasjon. Hvordan generalsekretæren gjør det, er innenfor generalsekretærens ansvar, understreket styreleder Hedalen.

Likevel var det mange som mente at Enger burde ha involvert de tillitsvalgte i prosessen, og at den manglende involveringen utgjorde et demokratisk problem.

– Regionalisering er politikk

– Hvis hovedstyret mener at denne saken som har med regionalisering å gjøre bare er en administrativ sak, bør man se seg rundt i landet vårt. Det som har med regionalisering å gjøre er det mest politiske som skjer, mente Røsland og viste blant annet til flybasestriden mellom Bodø og Ørland.

I tillegg til fylkesleder Inger Haug i Hedmark, som uttrykte sin kritikk i Fri tanke tidligere, ga også fylkeslederne i Aust-Agder, Buskerud, Telemark og Vestfold i utgangspunktet uttrykk for et ønske om å sette på bremsene for prosessen, for å ivareta prosessen.

– I et demokrati tar det tid til å komme til beslutninger. Vi må ta den tida det tar, for det er ikke noe alternativ til demokrati, mente fylkesleder i Aust-Agder, Line Mørch.

Unni Garbom fra Vestfold etterlyste mer transparens og involvering.

– Human-Etisk Forbund er en demokratisk organisasjon. Dette er ikke demokrati i praksis. Det skremmer meg.

Hun oppfordret til mer dialog og samtale underveis før konkludering.

Fortsatt kritisk:Fylkesleder Inger Haug og hovedstyremedlem Espen Urkegjerde (nummer 1 og 2 fra venstre) var blant landsstyremedlemmene som var mest kritiske til generalsekretærens omorganiseringsprosess.
 Foto: Kirsti Bergh

Fortsatt kritisk:Fylkesleder Inger Haug og hovedstyremedlem Espen Urkegjerde (nummer 1 og 2 fra venstre) var blant landsstyremedlemmene som var mest kritiske til generalsekretærens omorganiseringsprosess. Foto: Kirsti Bergh


Hovedstyrets Espen Urkegjerde var kritisk til at «målet skulle hellige middelet».

– Måten vi kommer fram til målet på er vel så viktig som resultatet. Ute i organisasjonen oppleves dette som en stor endring, og store endringer krever stor oppslutning. Alle må føle at de kan ta eierskap til endringen. Mange føler nå at tilliten til sentrale ledd er brutt, og det aller viktigste for meg er at tilliten gjenopprettes. Det skjer ikke ved at man sier «vi hører dere», uten å forholde seg til det. For å gjenopprette tilliten må man si «vi hører dere, vi forstår dere og vi forhører oss med alle, før vi går videre», sa Urkegjerde.

Positive til regionalisering

Selv om kritikken mot prosessen var ganske samstemt, var det ikke så mye kritikk av selve innholdet i omorganiseringen. Tvert imot fikk Enger en god del støtte på sine regionaliseringsplaner.

Fylkeslederne i Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland var blant de mest vennlig innstilte. De bar alle fram vitnesbyrd om hvilke positive effekter regionaliseringen i Midt-Norge og på Vestlandet hadde medført - mye i tråd med det generalsekretæren i sin innledning la fram som det han ønsket å oppnå.

– Jeg ser også at prosessen gikk litt skeivt, men jeg vil rose deg, sa Hordalands fylkesleder, Lasse Sleire, henvendt til generalsekretær Enger.

Han mente at de premissene som Enger hadde lagt til grunn var helt riktige og at de endringene han ønsket å innføre var i tråd med endringene som fungerer veldig godt i Region Vestlandet. Der har man har fått en regionleder og lagt ned fylkeskontoret i Sogn og Fjordane og flyttet stillingen til Bergen.

– Fylkeslaget i Sogn og Fjordane var kritisk til at kontoret skulle legges ned. Men i dag får fylkesstyret og lokallagene suveren oppbacking fra kontoret, fordi de ansatte reiser ut. De er med på møter i fylkeslag og lokallag. Det er mer oppbacking i dag, fordi vi nå har seks stykker som jobber i vår region. Det er et fantastisk system som fungerer i vår organisasjon.

– Ikke endringsmotvilje

Både Inger Haug i Hedmark og Øystein Røsland i Finnmark understreket at det ikke var motvilje mot endring hos dem.

– Senest i behandlingen av saken i mitt eget fylke, var det full enighet om at man kanskje hadde sluttet seg til konklusjonen hvis prosessen hadde blitt kjørt på annen måte, sa Haug.

– Det er ikke en endringsmotvilje, men vi vil være trygge på at organisasjonen praktiserer demokratiske prosesser som er forankret i tillitsmannsapparatet. Det er ikke dramatisk kritikk; det er prosesskritikk.

Hilde Dybwad, hovedstyrerepresentant fra Nordland, ga uttrykk for at hun oppfattet endringene som en styrking av organisasjonssekretærene – og noe som vil gi et bedre tilbud til de tillitsvalgte.

– Det beste med forslaget er at regionlederne blir en del av ledergruppa. Jeg oppfatter at det er en styrking av oss som bor lenger nord. Det gir bedre kontakt inn mot ledelsen for de problemstillingene som er ute hos oss, og det gjør at de får lettere å komme inn med våre synspunkter. Det er noe av det bedre med dette.

Beroliget

Oppsummert kan man si at flertallet ga uttrykk for at de positive erfaringene med regionalisering og kontornedleggelse som Midt-Norge og Vestlandet formidlet på møtet var spennende, og at endring kan være bra. Samtidig ga et mindretall uttrykk for at de ikke syntes det var helt sammenlignbart, side de tillitsvalgte der var tatt med over tid. Dagens situasjon er at det er snakk om en prosess som er kommet brått på og uten involvering av de tillitsvalgte.

Likevel virket det som noen av dem som ønsket utsettelse ble dels beroliget av generalsekretæren underveis i debatten, og dels i dialog «på gangen» underveis i landsstyremøtehelgen.

Overfor Fri tanke ga de tillitsvalgte fra VeTeBu uttrykk for at de ble beroliget på at det skal være mulig å videreføre samarbeidet i VeTeBu også etter 1.1.2019, som de var bekymret for at ville bli vanskeligere om de nye regionene skulle basere seg på Stortingets vedtak om nye fylkesgrenser. Og de hadde også en klar forståelse av at de vil bli tatt med på råd i den videre prosessen.

Realitetsorientering

Avslutningsvis takket generalsekretæren for realitetsorienteringen og innrømte at han hadde vært utålmodig. Han understreket at det viktigste for ham var å få regionale ledere inn i en ledergruppe, for å sikre god informasjon og gode beslutninger.

– For vi ser hvor galt det kan gå om man ikke har god nok kunnskap om situasjonen utover i landet, sa han, til utbredt humring fra landsstyrets medlemmer.

Han lovet at han skulle ut i en dialog med de fylkeslagene som har klaget for å få prosessen tilbake på sporet, og inviterte seg selv til Hedmark og Hamar.

Til Fri tanke uttrykte Inger Haug i etterkant at hun syntes debatten var viktig og nyttig og at hun imøteser generalsekretærens annonserte møte med fylkes- og lokallag i Hedmark.

– Det blir også spennende å se hvordan generalsekretær, og eventuelt hovedstyret, vil ta imot klagen fra Telemark og Hedmark.

Foregriper ikke utvalgsarbeid

Det ble under landsstyremøtet stilt spørsmål ved om ikke generalsekretærens omorganisering ikke ville foregripe arbeidet i Human-Etisk Forbunds organisasjonsstrukturutvalg. Utvalget har som oppgave å se på den demokratiske organisasjonsstrukturen i forbundet og legge fram forslag til ny struktur på landsmøtet i 2019.

Rune Lie, nestleder i Hovedstyret og leder for utvalget, avkreftet at de varslede endringene ville få noen følger for utvalgsarbeidet.

- Den administrative endringen som nå har skjedd, skal ikke ha påvirkning på vårt arbeid.

Generalsekretær Trond Enger var også tydelig på at administrasjonen lojalt kommer til å jobbe opp mot den strukturen organisasjonsdemokratiet velger.

Avstemning om avstemning

Fylkesleder i Finnmark, Øystein Røysland, mente at generalsekretær Trond Enger hadde gått utover myndighetsdokumentet – som regulerer beslutningsmyndigheten generalsekretær har fått fra Human-Etisk Forbunds hovedstyre for å ta seg av den daglige driften av forbundet.

Røysland mente generalsekretæren ikke hadde myndighet til å beslutte å legge ned tre kontorer (endret til to – enmannskontoret i Hamar og enmannskontoret i Skien) uten at det var demokratisk behandlet i forbundets organer. Han mente generalsekretærens omorganiseringen lå inn under det som måtte forelegges hovedstyret fordi det var en sak som «innebærer ny politikk og kan være kontroversiell».

På vegne av Finnmark fylkeslag fremmet han derfor forslag om at landsstyremøtet skulle vedta å stille hele prosessen på pause.

Dette var (flertallet) i Hovedstyret ikke enig med ham i. Hovedstyremedlem Robert Rustad mente at det ville være å instruere generalsekretæren «utenom linja», og utenfor Landsstyrets myndighetsområdet. Ifølge ham var det i det hele tatt å stemme over saken utenfor Landsstyrets myndighet.

Møteledelsen bestemte at man først skulle stemme over hvorvidt man skulle stemme over selve saken. Med et flertall på 17 mot 8 stemmer vedtok deretter Landsstyret ikke å ta saken opp til avstemning.