Periyar-bevegelsen fremmer ateisme og rasjonalisme i Chennai, India. Bevegelsen ledes av Dr. K. Veeramani. Han gikk i lære hos Periyar i sin ungdom, og beskrives som hans «disippel». Her på talerstolen. FOTO: Even Gran

Indiske ateister maner til kamp mot skadelig religion

En ateistkonferanse i India er noe ganske annet enn høflige humanistmøter i Vesten. Her manes det til kamp mot skadelig religion. Så er det også mange grunner til å være skarpere i kantene mot religion i India enn i Norge.

Tekst:

Publisert:

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Konferansen startet med tradisjonell indisk dans fra Demos Gora. Hun er barnebarnet til Gora, grunnleggeren av Ateistsenteret i Vijayawada. FOTO: Even Gran

En del av de som beskylder Human-Etisk For bund for å være en «militant, religionsfiendtlig sekularistisk bevegelse» hadde nok fått noen av fordommene sine om ateister bekreftet hvis de hadde vært flue på veggen under «7th World Atheist Conference», som ble avholdt i den indiske byen Vijayawada i starten av januar.

En etter en gikk de indiske ateistene opp på talerstolen og manet til kamp for ateisme og rasjonalisme og mot religionens «fordummende og destruktive kraft». Bak dem hang banneret som forkynte målet med konferansen; «March of atheism».

– Forskjellen på teisme og ateisme er forskjellen på tro og sannhet. Religiøs forståelse stopper ved blind tro, mens ateisme bygger på vitenskap. Religion fremmer slavementalitet og underkastelse, mens ateismen frigjør mennesket. Ateisme står for frihet og sannhet, selvrespekt og verdighet. Derfor heter denne konferansen «March of atheism». For ateismen kommer til å vokse. Den er en global kraft, sa Dr. Vijayam i sin innledning.

Han er leder av ateistsenteret i Vijayawada, som arrangerte konferansen.

De fleste innleggene på konferansen fulgte samme mal. Det var forbannelser over den skadelige, ødeleggende religionen, og understrekinger av hvordan ateisme, rasjonalisme og humanisme var den eneste riktige veien ut av dette.

UNORSK OG ENSRETTET

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes konferansen var noe annerledes enn det hun er vant til.

– Jeg er nok mest glad i konferanser der man kan lufte uenighet og diskutere prinsipper. Risikoen med å gjøre det på denne måten, er at man stenger ute de som er uenige. Da er det en fare for at man ender opp i ensretting med påfølgende oppsplitting av bevegelsen, sier Kristin Mile.

Hun er imidlertid ikke så bekymret for konferansens mange krasse utfall mot religion.

– Det kan jeg godt forstå, med utgangspunkt i religionens altomfattende posisjon i India. Virkeligheten her er svært annerledes enn hjemme, sier Mile.

– Tror du konferanser av denne typen er bedre egnet til å inspirere til handling, enn måten vi gjør det på hjemme?

– Jeg synes ikke det var så mye snakk om konkret handling her egentlig. Mange av de som var på talerstolen snakket overordnet og teoretisk om religionens rolle i samfunnet, og hvordan ateisme og rasjonalisme kan være en utvei. Men hvis det inspirerer til praktisk handling, er det jo veldig bra, sier Mile.

SOM FRITENKERNE PÅ 1800-TALLET

Human-Etisk Forbund har lang tradisjon for å samarbeide med den indiske humanistbevegelsen, og støtter hjelpeprosjekter i landet gjennom bistandsorganisasjonen HAMU.

Levi Fragell, tidligere generalsekretær i Human- Etisk Forbund, har i lang tid vært engasjert i dette arbeidet. Han var også en del av den norske delegasjonen til ateistkonferansen i Vijayawada.

– Når man har vært her en del ganger, slik jeg har, har man sett hvordan religion virkelig kan ødelegge menneskers liv. Da får man en annen toleranse for de anti-religiøse utfallene vi har sett fra talerstolen. Det er ikke bare myggen som er plagsom her, for å si det slik, poengterer Fragell.

Han mener situasjonen er en helt annen enn i Norge, hvor det eksisterer dialog og samarbeid mellom ulike livssyn og hvor humanister opplever at man i praksis deler mange av de grunnleggende verdiene.

Fragell understreker poenget med en historie fra sin egen barndom.

– Min far var pinsepastor og utstøtte en jente fra menigheten i Selbakk i Østfold fordi hun hadde brukt langbukser da hun gikk på ski. Hvis denne typen fordømmende, intolerant religion hadde vært utbredt i Norge i dag, tror jeg nok vår tone overfor religionene ville ha vært en ganske annen, sier han.

Fragell mener at India er der Europa var på 1800-tallet når det gjelder religion.

– Jeg vil tro denne konferansen er omtrent slik møtene til fritenkerbevegelsen må ha vært på 1800- tallet. Den gang var det mye mer intolerant og undertrykkende religion i Norge også. De fleste i den indiske ateistbevegelsen er, som fritenkerne, opptatt av å avsløre påstander om det overnaturlige. Det viser at det er en sammenheng, sier Fragell.

– ALLE HER ER FOR RELIGIONSFRIHET

Roy Brown var også på konferansen. Han representerer den internasjonale humanistunionen IHEU overfor FN i Genève.

– Poenget med slike konferanser er nettverk. At man treffer folk. På den måten har denne konferansen vært en stor suksess, sier Brown.

Han understreker også at det er store forskjeller mellom Europa og India.

– I Europa er humanistbevegelsen bekymret for at religionen er i ferd med å øke sin innflytelse i et samfunn som er forholdsvis sekulært. Men her i India er religion allerede en sterk kraft, og da må man innrette bevegelsen annerledes. Her er man for eksempel svært opptatt av sosial handling, mens vi i Europa er mer opptatt av filosofi, ideer og prinsipper, sier Brown.

Han understreker at mens Europa har et problem med at omfanget av religiøse skoler øker, så er problemet i India at det ikke finnes skoler i det hele tatt.

– Det krever en litt annen innretning på bevegelsen. Man må jobbe for å få bygget skoler, snarere enn å påvirke innholdet i de som allerede finnes, sier Brown.

– Det faller mange harde ord om religion her. Burde ikke ateistbevegelsens forhold til religion vært diskutert mer prinsipielt på en konferanse som denne?

– Nei, jeg kan ikke se poenget med det. Jeg tror forresten ikke det er så ille som det kanskje kan høres ut. Det er ingen her som mener at religion bør utryddes. Alle her er for religionsfrihet. Protestene går mot de religiøses forsøk på å tvinge sitt syn på oss. Ateistene her kjemper for retten til ikke å tro. Dette er en rettighet vi i større grad tar som en selvfølge i Europa, sier Brown.

VIL HA BÅDE DYBDE OG HANDLING

Indiske Babu Gogineni er internasjonal direktør i IHEU, og har base i Hyderabad, India. Han tror en europeisk konferanse ville ha hatt bedre struktur og organisering enn denne, men mye mindre snakk om handling.

– India har en retorisk tradisjon som er mye mer direkte enn det man er vant til i Europa. Selv om vi har mange intellektuelt dyptpløyende konferanser i India, er det nok vanligere å ha konferanser med appeller som går i en klar retning. Jeg tror mange indere ville ha sovnet på en vestlig konferanse, sier Gogineni.

– Tror du folk her er like opptatt av å utrydde religion som man kan få inntrykk av?

– Det er ingen som har sagt fra talerstolen at de vil «utrydde religion». Alle her er for frihet. Religionsfrihet er en selvsagt del av dette. Men de mener at religiøse overbevisninger tilhører privatsfæren. De er motstandere av religiøs innflytelse i det offentlige rom, og at religion skal legge begrensninger på livene til de som ikke tror. Det er noe annet. Man må kunne være for folks frihet og rett til å tro hva de vil, samtidig som man argumenterer mot dem og mener overbevisningene deres er skadelige. Disse tingene er på forskjellige plan, fastholder Gogineni.

Han synes europeere er alt for opptatt av teorier, ideer og prinsipper.

– I Europa kan man diskutere i det uendelige om uvesentligheter, og splittes over abstrakte problemstillinger. Slik er det ikke på de indiske konferansene. De har en mer praktisk retning. Men da forsvinner selvsagt dybden til de europeiske konferansene. Det blir veldig mye appeller og enkle problemstillinger.

Gogineni mener utfordringen er å få til en balanse mellom disse ytterpunktene.

– Målet må være å få tilstrekkelig dybde slik at man forstår hva man driver med, uten at man samtidig bruker all energien på å krangle om uvesentligheter. Dette er en balansegang som det er viktig å mestre, og man kan nok si at India og Europa er på hver sin side av denne skalaen, sier Gogineni.

Han understreker at konferansen har vært en stor suksess.

– Hovedpoenget med en slik konferanse er at folk skal møtes, utveksle kontakter og bygge nettverk. Dette kan godt skje på bakrommene mens foredragene holdes i plenumssalen. Slik sett er det ingen tvil om at konferansen har vært en stor suksess.

95 PROSENT ENIGE

Dr. Vijayam er leder av ateistsenteret i Vijayawada som arrangerer konferansen. Han synes det er viktig at ateistbevegelsen står samlet.

– Javisst er det forskjeller, men vi er 95 prosent enige. Jeg vil ikke ha en konferanse der vi bare snakker om de 5 siste prosentene. Hvorfor skal vi det? Det må vel være mye mer fruktbart å konsentrere seg om det som forener oss, konstaterer Vijayam.

Han tror flesteparten av de forskjellene vi ser mellom øst og vest, mellom India og Eurupa, skyldes kultur.

– Ofte handler tilsynelatende uenigheter om at man oppfatter ord ulikt, og at man har ulik form på budskapet. Men hvorfor skal vi henge oss opp i ord og form, når vi er enig om innholdet? spør han.

Vijayam mener det gjelder å se litt stort på det. Han trekker fram representantene fra den såkalte Periyar-bevegelsen, som var til stede på konferansen. De er alle kledt i svarte uniformer, og framstiller den sosiale reformatoren og ateisten Periyar E. V. Ramasamy (1879-1973) som en stor leder. Når de skal forklare hvorfor en påstand er riktig kommer de grovt sagt ikke med argumenter, men slår ganske enkelt fast at det er slik «fordi Periyar har sagt det».

Dr. Vijayam mener europeere har noe å lære av dette.

– Periyar var en stor rasjonalist og forkjemper for ateisme. Periyar-bevegelsen legger vekt på Periyar som leder og sannsiger. Dette virker fremmed for dere i Vesten fordi dere har der en annen måte å forholde dere til ledere på. Men det kan også være en ulempe for dere. Uten en klart definert leder har man ikke det klare referansepunktet som er nyttig for å drive bevegelsen framover, og man ender i større grad opp med lange diskusjoner uten framdrift, sier Vijayam.

Han understreker at Europa og India er to ulike verdener.

– Det dere i Europa er opptatt av, er ikke relevant for oss. Her mangler folk mat og hus. Hos dere er dette en selvfølge. Derfor har man i Europa det privilegiet det er å kunne diskutere ideer og prinsipper i dybden. Det kan ikke vi. Her er det mer av den reelle, religiøse undertrykkingen, som vi jo alle er enig om å motarbeide. Da trenger man retning. Filosofi skaffer ikke brød på bordet, konstaterer lederen av ateistsenteret.

– FORSIKTIG MED OVERFORENKLING

Kjartan Selnes fra Human-Etisk Forbund var den eneste som kommenterte mer prinsipielt ateisters forhold til religion fra talerstolen. Han understreket at man bør være forsiktig med å overforenkle religion.

– Det er mange religiøse som er liberale. Livssynet deres kan fullt ut forenes med rasjonalisme. Vi bør som ateister, med utgangspunkt i et rasjonalistisk verdensbilde, være i stand til å se disse nyansene. Religioner endres og gamle dogmer forlates. Noen av dem sekulariseres også innenfra, understreket Selnes.

Han poengterte at forskjellene kanskje ikke er så store som man kan få inntrykk av, mellom ateister og religiøse mennesker med en liberal innstilling.

– Det synes jeg er vel verdt å tenke over. Hvis det er mulig å alliere seg med religiøse for å få til positive forandringer, synes jeg man bør gjøre det, oppfordret Selnes.

Denne reportasjen stod på trykk i Fri tanke nr. 1-2009

Se bildet større

Ateistsenteret i Vijayawada driver blant annet et krisesenter for jenter.Ateismen er imidlertid ikke mer militant enn at jentene som bor der får lov til å bruke det muslimske, heldekkende ansiktssløret niqab. FOTO: Even Gran

Siste nytt i Reportasje

Bli med oss ut i verden!

Bruk helga på å sette deg litt inn i gull fra arkivet vårt. Gjennom årene har Fritanke.no vært på mange reiser og rapportert om sekulære og liberale krefter i en rekke land.

Sluker flammer i kamp mot overtro
Visste du at 30% av offentlige skoler i Storbritannia er religiøse?

REPORTASJE: Humanists UK er verdens nest største humanistorganisasjon. Men for tiden er sjefen også veldig opptatt av en liten hund.

 
«Demonen» var bare et vanlig menneske

Anders Torp fikk møte «demonen» som skremte vettet av ham som fireåring.

Mener staten legger opp til mer særbehandling av Den norske kirke

Menneskerettighetsekspert bekymret for den nye samlede loven om tros- og livssynssamfunn.

Satser nesten alle andre steder enn i Midtøsten

IHEU - den internasjonale humanistiske paraplyorganisasjonen – har ekspansive planer. Men noen steder er det vanskeligere enn andre.

ANNONSE
Annonse