Frykter forbud mot religionskritikk i Norge

- Enkelte grupper av fundamentalister kan kalle hva som helst kvalifiserte angrep på religion, frykter Per Edgar Kokkvold. Foto: HiO

Frykter forbud mot religionskritikk i Norge

Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund og Lars Gule har lite til overs for regjeringens forslag om å innføre et "spesielt vern av religiøse følelser".

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.01.2009 kl 10:44

Rett før jul annonserte regjeringen at den ønsker et sterkere vern av religiøse følelser i lovgivingen. Dagens blasfemilovgivning forslås fjernet, mens straffebudet om hatefulle ytringer (i paragraf 185) utvides slik at det omfatter kvalifiserte angrep på religion eller livssyn. Forslaget vil ifølge departementet ikke bli fremmet før hele den nye straffeloven er ikrafttrådt i 2011.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, ser med bekymring på forslaget fra regjeringen slik det ble formulert i justisminister Knut Storbergets pressemelding rett før jul.

Han trekker linjene til situasjonen i FNs menneskerettighetsråd i Geneve, hvor organisasjonen av islamske stater har forsøkt å få vedtatt resolusjoner som søker å immunisere islam mot kritikk. (les mer om dette i denne Fritanke.no-saken)

- Dette er bekymringsfullt og ser jo også ut som en oppfølging av det som skjer i FNs menneskerettighetsråd. Om forslagene skulle bli vedtatt i Geneve vil det ha begrensede konsekvenser for lovgivningen, men noen av oss har fryktet at tanken bak dette skulle sildre ned både i resten av FN-systemet, EU-systemet og i de enkelte lands lovgivning. Hvis man skal ta justisdepartementet på ordet er det jo faktisk det som er i ferd med å skje. Det er altså frykten for opptøyer, frykten for bråk, som nå faktisk kan føre til at det blir satt spørsmål ved noe av det mest grunnleggende i et samfunn, nemlig retten til religions- og ideologikritikk, sier Kokkvold.

- Noen har sammenlignet forslaget med de gode intensjonene som veien til helvete er brolagt med?

- Det er en god karakteristikk. Jeg tror dette er en uhellig allianse mellom de politisk korrekte, de som ønsker dialog for enhver pris, og næringslivet og alle andre som frykter for sine interesser.

Kokkvold understreker at det ikke er noe poeng i å oppheve blasfemiparagrafen hvis det man får i en annen paragraf er langt mer alvorlig og ikke bare skal være en sovende paragraf.

- Hvordan oppfatter du begrepet "kvalifiserte angrep" som regjeringen bruker?

- Ja, hva i all verden er det for noe? Fra et fundamentalistisk ståsted er enhver religionskritisk ytring et kvalifisert angrep på religioner. Jeg tror også vi må bygge broer mellom kulturer og religioner, men ikke med ytringsfriheten som betalingsmiddel.

Vil ikke ha "nederlandske tilstander"

Departementet vektlegger at et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Kokkvold frykter at man kan definere som "kvalifiserte angrep" alt som kan føre til bråk og demonstrasjoner.

- Da skal det ikke mye til. Enkelte grupper av fundamentalister kan kalle hva som helst kvalifiserte angrep og samtidig sørge for at det blir demonstrert at landets interesser blir oppfattet som truet ute. Det skal veldig lite til, er jeg redd for.

Kokkvold trekker fram arrestasjonen av den nederlandske karikaturtegneren under pseudonymet Gregorius Nekschot i mai i fjor. Nekschot er svært kritisk til islam og det flerkulturelle eller multikulturelle samfunn i sine tegninger, som kan være ganske ondskapsfulle karikaturer. Han ble holdt i arrest i 30 timer, før han ble løslatt. Åtte av karikaturene hans ble vurdert til å være krenkende og diskriminerende etter nederlandsk lov.

- I forbindelse med arrestasjonen kom det for en dag at det i kjølvannet av karikaturstriden var nedsatt en arbeidsgruppe som skulle finne fram til potensielle problemer som kunne føre til trusler mot nasjonale interesserer. Og da var jo meningen å finne uromomentene og fjerne provokasjonen.

- Men det er vel en del religionskritiske ytringer vi kanskje ikke trenger?

- Det er mye vi ikke trenger, men ytringsfriheten er først og fremst for dissentere, som religionskritikere. Jeg har stor sans for de lover som beskytter oss mot rasisme, men ikke tilsvarende respekt for lovregler som beskytter oss fra religions- og ideologikritikk. Dette er to vidt forskjellige ting. Det må være lov å le av religioner og ideologier, det må være lov å krenke religioner. Hele forrige århundre var et eksempel på hvordan det går når det ikke er lov er å krenke ideologier. Både kommunismen og nazismen var eksempler på det.

- Jeg tror en viktig del av den opplæringen som vi alle trenger er å få forståelse for at ytringsfriheten - slik vi hittil har kjent den i vår del av verden - også er en forutsetning for religionsfriheten. Det er det som gjør at for eksempel muslimer kan dyrke sin religion fritt i vårt samfunn ved siden av andre religioner og ikke-religioner.

- Regjeringen bør trekke forslaget

Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, er også svært kritisk til forslaget fra regjeringen om å forby "hatefulle ytringer" slik at det omfatter det departementet kaller "kvalifiserte angrep på religion eller livssyn".

- Det er meget betenkelig at regjeringen varsler en innskrenking av ytringsfriheten. For det er det de gjør. Blasfemiparagrafen har i realiteten vært sovende, og når man nå fjerner den, vet vi ikke om man ikke vil innføre en mer våken paragraf i stedet. Derfor bør regjeringen trekke forslaget.

Gule har gått gjennom argumentasjonen i odelstingsproposisjonen for hvorfor en slik utvidet beskyttelse er nødvendig. Han synes ikke den holder.

- Departementet viser jo selv til en høyesterettsdom som er avsagt med utgangspunkt i paragraf 135a, som nettopp viser at vi har mulighet til å beskytte grupper og individer mot krenkelse og forhåning uten at man har en spesifikk lovgiving som også rammer religionskritikk.

Gule mener departementet i sin argumentasjon selv viser hvor problematisk en slik bestemmelse vil være. Departementet skriver at "religiøs tro og overbevisning ofte forankres i de dypere lag av ens personlighet" og at det knytter seg "sterke følelser til slike overbevisninger".

Skal det bli forbudt å konstatere fakta?

Gule argumenterer med at problemet med en slik lovgivning, slik også departementet argumenterer, er at det handler om å beskytte religiøse følelser. Og religiøse følelser er en svært subjektiv følelse.

- Vi har hatt noen eksempler på dette i det flerkulturelle samfunnet, med Muhammed-karikaturene og Salman Rushdies Sataniske vers. Et eksempel her kan være en saklig påstand om at profetens ekteskap med mindreårige Aisha i dag ville ha karakter av å være pedofilt seksuelt misbruk. Dette strider imot moderne tenkning og kan ikke være noe etisk ideal. Det er jo sant og et historisk faktum. Samtidig innebærer det å skrive eller si dette for mange muslimer en forhånelse av profeten og dermed en krenking av religiøse følelser. Børe dette være straffbart? spør Gule.

Han er også bekymret for at en slik lovgivning vil kunne brukes til å slå ned på ironi, satire, karikaturer, teater, med mer.

- Dette er det aller farligste fordi man da tar bort ytringsfriheten fra en stor del av vår kultur, sier han.

Gule mener at idet man vil beskytte religiøse følelser, har man i realiteten opphevet muligheten til å beskytte ytringsfriheten.

- Otto Jespersens utsagn om loppene på jøder i gasskammeret var etter min menig veldig usmakelig, men likevel beskyttet av ytringsfriheten. Hadde det vært en religiøs dimensjon her vil vi risikere at dette ikke lenger er beskyttet av ytringsfriheten. Altså sier man "nei, selv om han er humorist har han ingen særbeskyttelse - og kan derfor straffes". Det betyr også at Sataniske vers eller Magazinet som trykket Muhammed-karikaturene, kan straffes, påpeker Gule.

Han understreker at de fleste typer ytringer, ikke bare kunstneriske ytringer, har krav på særskilt beskyttelse under ytringsfriheten.

- En utvidelse av paragraf 135a til å beskytte religiøse følelser er derfor uakseptabelt. Og hvorfor stoppe der, hvorfor skal religiøse følelser stå i en særstilling? Det er forbudt å diskriminere personer på bakgrunn av politisk tilhørighet også, og i dag er det mange sekulære mennesker som har sterke følelser knyttet til sin politiske identitet. Kan man da akseptere en forhånende kritikk av en sosialistisk ideologi eller latterliggjøring av Høyres politiske program? spør Gule retorisk.

I departementets argumentasjon for behovet for slik lovgivning heter det at "et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan derfor avverge alvorlige konflikter i samfunnet". Gule er sterkt kritisk til at det å innskrenke ytringsfriheten er riktig måte å gjøre det på.

- Forslaget argumenterer for en ansvarlig ytringsfrihet - høres ikke det bra ut?

- Det er jo et flott ideal, men da er det jo bare for Storberget å be riksadvokaten stenge satireprogrammet Hallo i uken på NRK. For det er alltid makten og myndighetene som bestemmer hva som er ansvarlig bruk av ytringsfriheten. Det kan jo faktisk være gode grunner til å gjøre mer av satire mot religiøse grupper, men det er ikke høyverdig bruk av ytringsfriheten. Samtidig er den satiriske kritikken, hvor man bruker humor som våpen, viktig fordi det å kunne le av makta alltid har vært en del av opplysningsprosjektet.

Gule poengterer at religionene har makt - ikke minst i minoritetsgrupper.

- Harselas med religion kan oppleves krenkende, men det er viktig. Derfor er det viktig at myndigheten ikke skaffer seg et ris bak speilet, hvor man kan si "så langt, men ikke lenger". Departementet poengterer at "fordi vi lever i et flerkulturelt samfunn må vi være forsiktige", men nettopp fordi vi lever i et flerkulturelt samfunn er religionskritikk mer viktig enn noen gang. Nettopp fordi vi lever i et flerkulturelt samfunn - med ulike kulturer, religioner og livsanskuelser - må vi oppøve oss i å tåle. Det er en del av det å leve sammen i pluralistiske samfunn, konstaterer Gule.

Han mener han som ateist har like stor rett til å kritisere religioner, altså at saklig kritikk ikke bare må komme innenfra. Retten til å kritisere er ikke bare er forbeholdt de som tilhører de enkelte religionene.

- Og det uavhengig av om kritikken er satirisk, faglig og saklig fundert. Den som velger satiren har en soleklar rett til det, og det er det ytringsrommet som må beskyttes. Det er vanskeligere å definere, men for å kunne lage satire er det viktig å ha vide rammer for ytringsfrihet, sier Lars Gule.

Les også Den tvilsomme humanist: Regjeringens angrep på ytringsfriheten

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Se bildet større

Lars Gule liker det ikke hvis en sovende blasfemiparagraf blir byttet ut med et aktivt forbud mot religionskritikk.

Faktaboks

"Ytringsfriheten må altså avveies mot andre hensyn. Religiøs tro og overbevisning vil ofte forankres i de dypere lag av ens personlighet, og det vil kunne knytte seg sterke følelser til slike overbevisninger. Læresetninger av religiøs karakter vil fortsatt av mange bli holdt for å være «hellige». Angrep på trossetninger og livssyn vil derfor kunne påvirke den enkeltes livsutfoldelse i negativ retning, ikke minst ved å påvirke det «klimaet» vedkommende møter i samfunnet. Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan derfor avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Dette kan i tiden fremover vise seg å bli viktigere enn før, ikke minst som en følge av den religiøse pluralismen som innvandringen til Norge har medført."

Departementets vurdering i Odelstingsproposisjon 22.

Siste nytt i Nyheter

Undersøkelse bekrefter historisk nedgang for religion i USA

Alle var mer religiøse før, spesielt ungdom. Og gjett hvem de stemmer på?

Motoffensiv legges ned

Skulle kjempe mot ekstremisme. Lagt ned i dag.

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!