Egyptiske menneskerettighetsaktivister frykter president Abdel Fattah al-Sisis regjering er ute etter å trekke tilbake friheten som ble vunnet under det folkelige opprøret mot president Hosni Mubarak. Veggmalerier var en viktig ytringsform under og etter opprøret. FOTO: Even Gran

Frykt hos egyptiske menneskerettsgrupper

Egyptiske menneskerettighetsgrupper var søndag i full gang med å makulere papirer og registre før fristen for å registrere seg hos myndighetene utløper i dag.

Tekst:

Publisert:

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

I april 2013 var Fri tanke i Egypt og møtte blant annet menneskerettighetsadvokat Basma Zahran, som fortalte om overgrepene fra politi og militære under det daværende regimet til Det muslimske brorskap. Nå ser det ut til at situasjonen for menneskerettighetsaktivister blir enda verre. FOTO: Emad Saleh

Kairo (NTB-Reuters): Egyptiske menneskerettighetsgrupper var søndag i full gang med å makulere papirer og registre før fristen for å registrere seg hos myndighetene utløper mandag.

Flere av gruppene ba også sine ansatte og frivillige bli hjemme for sin egen sikkerhets skyld.

Myndighetene har gjort det klart at ikke-statlige organisasjoner som ikke er registrert som det, må oppfylle lovens krav og registrere seg innen mandag.

Menneskerettighetsgruppene tror myndighetenes anstrengelser for å presse dem til å oppfylle loven har til hensikt å innskrenke deres virksomhet og finansiering.

De sier president Abdel Fattah al-Sisis regjering er ute etter å trekke tilbake friheten som ble vunnet under det folkelige opprøret mot president Hosni Mubarak.

– Hva som enn skjer, tror jeg ikke at menneskerettighetsbevegelsen i Egypt vil kunne arbeide trygt, sier Mohamed Zaree som er programdirektør ved Kairos institutt for studier av menneskerettighetene CIHRS.

Han sa at hans gruppe ikke registrerte seg i henhold til loven fra 2002 og nekter å gjøre det nå, fordi loven er en «dødsdom mot vår uavhengighet».

En ny lov om ikke-statlige organisasjoner er ikke klar før om flere måneder, men regjeringen sier den ikke kan la organisasjonene arbeide uten å være registrert i henhold til den eksisterende loven.

Siden han tok makten i fjor har Sisi stått for en aggressiv undertrykking av all opposisjon i landet, og tusener av mennesker er fengslet.

Selv om de som er i størst fare, er tilhengere av den avsatte presidenten Mohamed Mursi og hans Muslimske brorskap, er ikke situasjonen trygg for liberale og sekulære aktivister heller, og mange av dem sitter fengslet i henhold til en ny lov som begrenser retten til å protestere. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse