– Frittgående høns lever ikke nødvendigvis lykkelige liv

Paneldeltagerne var enige om at bedre husdyrhold var mulig og ønskelig. Randi Oppermann Moe fra Veterinærhøgskolen (t.h.)mener dyrs liv i produksjon bør være naturlige, men ikke for naturlig. FOTO: NOAH - for dyrsrettigheter/ Ingunn Mella

– Frittgående høns lever ikke nødvendigvis lykkelige liv

Er kyr, gris og høns fabrikkdyr – eller husdyr som aldri før har hatt det så bra? Det var blant spørsmålene som ble diskutert på dyreetikkonferansen.

Tekst:

Publisert:

Før helga ble den årlig dyreetikkonferansen arrangert. Både politikere, forskere, dyrevernere, representanter fra bøndene, pelsdyrnæringa og veterinærer var på banen. Mange ulike tema ble debattert. Det var enighet om at bedre dyrehold er ønskelig og mulig.

– Husdyr er strengt tatt ikke i hus. I stedet for å snakke om «husdyr», er ikke «fabrikkdyr» i dag en mer riktig betegnelse?, ble det spurt innledningsvis.

Representanter for bøndene var imidlertid opptatt av å understreke at dyr aldri har hatt det bedre enn nå.

– Produksjonsdyr har det bedre enn noen gang i historien. Før ble dyr foret opp om sommeren og sultet om vinteren. Dødelighet og sykdom var mye mer utbredt. I dag imøtekommer vi dyrs behov i større og større grad, sa Ola Nafstad fra Animalia, et av fag- og utviklingsmiljøene for husdyrnæringa.

En av dem som var enig i at kunnskap om dyr er større enn tidligere var Randi Oppermann Moe fra Veterinærhøgskolen. Hun snakket om at det i dag er større bevissthet om at dyr i en viss grad må få leve ut det som kalles «motivert adferd». Høner har for eksempel biologiske behov for en pinne, en såkalt vagle, å sitte på når de sover og muligheten for å trekke seg tilbake i et rede. Å innrede bur slik at de får tilgang på dette er et tiltak for å bedre forholdene for høner. I dag er det i Norge lovpålagt at innredede bur skal inneholde vagle, rede og sandbad og klosliper.

– Hvor naturlig bør dyrs liv være i husdyrproduksjon?, spurte Oppermann Moe.

– Dyrs liv bør være naturlige, men ikke for naturlig, ifølge veterinæren.

Hun trekker fram at sult, aggresjon og sykdom også er naturlig, men at dette er negative faktorer som bør minimeres. Frittgående høner lever ikke nødvendigvis lykkelige liv, mener Oppermann Moe. Utedrift kan føre med seg en rekke problemer og har ført til at gamle sykdommer har blomstret opp. I mange europeiske land er det vanlig med nebbtrimming – altså å kutte av deler av nebbet slik at fuglene ikke skal hakke hverandre. Dette blir sett på som nødvendig for å muliggjøre utendørs løsdrift ettersom høner ellers hakker hverandre hvis de går mange sammen. Oppermann Moe er imidlertid kritisk til at vi må ty til denne type inngrep for å få driften skal fungere.

Men hvem skal overvåke dyrevelferden i Norge?

I dag er det Mattilsynet som har dette som en av sine mange oppgaver. Det var enighet på konferansen om at tilsynet/forvaltningen må styrkes og kanskje flyttes til en annen instans enn Mattilsynet. Et eget dyrepoliti underlagt justisdepartementet var ett av forslagene.

– Brannfolk må få opplæring i dyreredning, foreslo Torgeir Trædal, representant for Frp som deltok i paneldebatten, og som selv hadde vært brannmann. Han mente Mattilsynet ikke slår hardt nok ned på dårlig behandling av dyr og fikk ros fra blant andre Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne.

På tross av motsetninger foregikk debattene i dannede former. Men så helt på tampen av konferansedagen: en kvinne i salen som representerte en dyrevernorganisasjon fikk ordet og regelrett skjelte ut paneldebattanten fra Norges pelsdyralslag. Hege Gaudernack Tønnesen som representerte Norges pelsdyralslag innrømmet på sin side at pelsdyrindustrien på noen punkter kunne bli bedre på dyrevelferd.

Faktaboks

Dyreetikkonferansen

Den årlige dyreetikkonferansen ble arrangert sist uke. Fire aktører står bak: Senter for utvikling og miljø ved UiO, Minding Animals Norge, Rådet for dyreetikk (opprettet av Landbruks- og matdepartementet), Norges Veterinærhøgskole.

Siste nytt i Nyheter

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!