Skoler i Telemark fikk råd fra Fylkesmannen om praksis for svømmeundervisning. Kan tillate kjønnsdelt undervisning. FOTO: WavebreakMediaMicro / Scanpix

Forsker:

Fritak på religiøst grunnlag kan føre til gruppepress

Skolen tar ikke bare stilling til den enkelte elev eller families rett til trosfrihet, det vil også påvirke trosfriheten til minoritetsgrupper, mener forsker.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.04.2015 kl 18:45

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Forsker Anja Bredal viser til at fritak ikke bare gjelder den enkelte elev og dennes familie. FOTO: Insitutt for samfunnsforskning

Fritanke.no skrev i går at Ingen vet hvor mange som søker fritak på religiøst grunnlag i grunnskolen. Førsteamanuensis i religionsvitenskap Marie von der Lippe pekte på at det ikke finnes noen nyere evaluering av ordningen.

Kan gi rettroendehetsstandard

Forsker Anja Bredal ved Institutt for samfunnsforskning etterlyser også mer forskning på feltet. I likhet med von der Lippe skulle hun gjerne sett studier av hvilken praksis som er rådende, både ut fra likhet for loven-prinsippet og for å ytterligere problematisere hvilken rolle skolen skal ha i lokalsamfunnet.

– Dette blir lett et spørsmål om den enkelte elev, og særlig dennes foreldres rett til fritak for sine barn. Men tenker man litt bredere handler det om kollektive dynamikker. På en skole der det er mange i samme gruppe, vil et fritak ha direkte konsekvenser for hva som oppleves som normen i denne gruppen. Hvis noen foreldre begynner å stramme inn kan det lett bli et press på de andre. Skolen kan bli med på å etablere en «rettroendehetstandard».

– Vi vet fra skoler med mange muslimske elever at det kan være et press for å være en god muslim, og da kanskje en restriktiv muslim.

Konsekvenser på gruppenivå

Hun mener at dersom du tilpasser deg en konservativ tolkning av islam kan du være med på å påvirke en normativ dynamikk blant muslimer. Er det noe vi vet om islam, er det at det finnes veldig mange tolkninger.

– Så skolen tar ikke bare stilling til den enkelte elev eller families rett til trosfrihet, det vil også påvirke trosfriheten til de andre i sosial sammenheng.

Bare generell veiledning

Det finnes i dag ingen retningslinjer eller forskningsresultater som vi ser om dette aspektet forstås i skolen. Men i Telemark behandlet Fylkesmannen ved skoledirektør Solrun Nistad Fleischer en henvendelse fra Skien kommune om muslimske foreldre har rett til å kreve fritak fra svømmeundervisning for sine døtre, om de ikke får undervisning i kjønnsdelte grupper og har kvinnelig lærer.

– Vi svarte at elevene til vanlig ikke skal deles inn etter kjønn. Unntaksvis og i særlige tilfeller åpner imidlertid opplæringsloven for at elevene kan deles inn etter kjønn. Det må da gjøres konkrete vurderinger, og flere hensyn må avveies mot hverandre. Foreldrene kan ikke kreve slik inndeling, men skolen kan tilby det. Det er skolen som avgjør hvordan undervisningen organiseres, sier Fleischer

– I hvilken grad vurderte dere det kollektive i at fritak/tilpasningen kan føre til press mot andre enkeltindiveder innenfor samme trosgruppe med annen tolkning av religiøs praksis?

– Fylkesmannens oppgave i denne sammenhengen er å veilede kommunene på bestemmelsene i opplæringsloven. Når vi tolker loven, baserer vi oss på lovens forarbeider og andre rettskilder. Når vi gir generell veiledning på opplæringsloven, går vi ikke inn i konkrete vurderinger av hvilke avveininger en må gjøre i enkeltsaker. Å avveie de forskjellige hensynene i enkeltsaker er skolens oppgave.

– Hvor mange henvendelser om fritak får dere vanligvis per år?

– Det er meg bekjent første gang i 2015 at vi er bedt om å si noe om lovligheten av å dele grupper inn etter kjønn. Jeg kan ikke huske at andre kommuner har bedt om tilsvarende veiledning på dette temaet de siste årene.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse