Hadia Tajik (Ap) er bekymret for en svekkelse av kristendommen som bærer av viktig norsk felleskultur.

- Fritak fra skolegudstjenester fører til religiøs analfabetisme

Stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) mener foreldre som ber barna sine fritatt fra skolegudstjenester, påfører dem religiøs analfabetisme.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.10.2010 kl 13:37

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) synes man som norsk bør ha innsikt i kristendommen og kristne tradisjoner, selv om man ikke er kristen selv. Har man ikke denne innsikten, blir man stående utenfor en vesentlig del av de felles-norske referanserammene, mener hun.

Derfor synes Tajik det er feil av ikke-troende foreldre å søke barna sine fritatt fra skolegudstjenester.

- Jeg mener en gudstjeneste også er formidling av det som har vært viktig norsk felleskultur. Derfor mener jeg at alle norske barn bør delta på skolegudstjenester. En gudstjeneste er jo ikke forkynnende hvis man selv ikke ser på det som forkynnelse, sier Tajik til Fritanke.no.

Vil ikke fjerne retten

Hun understreker at hun som representant for Arbeiderpartiet selvsagt ikke ønsker å fjerne retten til fritak. Tajik oppfordrer likevel ikke-religiøse foreldre til å tenke seg om før de bruker denne retten.

- Foreldre som nekter barna sine å delta i skolegudstjenester, ut fra frykt eller forakt for religion, fratar barna sine innsikt i noe som er viktig for andre. Det samme gjelder forøvrig for besøk i moskeer eller synagoger. Det å gå i kirken før jul er såpass vanlig blant nordmenn, at disse barna nektes innsikt i vanlige tradisjoner, sier hun.

- Mener du at det er et overgrep mot barna å nekte dem skolegudstjeneste?

- Nei, et så sterkt ord vil jeg ikke bruke. Men foreldrene risikerer å påføre barna sine en religiøs analfabetisme.

-Tror du barn greier å skille mellom kulturformidling og forkynnelse?

- Det er viktig ikke å undervurdere barn. Jeg har selv gått på en evangelisk-luthersk barnehage, men er fortsatt muslim i dag. Det er ikke sikkert de blir så lett påvirket som man ofte tror. Det verste som kan skje er at de kommer hjem og spør foreldrene hvem Gud og Jesus er. Så får foreldrene gi sin forklaring på det da. Det er et mindre problem enn religiøs analfabetisme, slår Hadia Tajik fast.

Les svar:

- Å gå i kirken på julaften faktisk ikke særlig vanlig i Norge, skriver fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

Siste nytt i Nyheter

Anna Bergström er ny leder i svenske Humanisterna

I helgen ble Anna Bergström valgt til ny leder i Human-Etisk Forbunds svenske søsterorganisasjon, Humanisterna.

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

 
KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse