- Fritak fra skolegudstjenester fører til religiøs analfabetisme

Hadia Tajik (Ap) er bekymret for en svekkelse av kristendommen som bærer av viktig norsk felleskultur.

- Fritak fra skolegudstjenester fører til religiøs analfabetisme

Stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) mener foreldre som ber barna sine fritatt fra skolegudstjenester, påfører dem religiøs analfabetisme.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.10.2010 kl 13:37

Stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) synes man som norsk bør ha innsikt i kristendommen og kristne tradisjoner, selv om man ikke er kristen selv. Har man ikke denne innsikten, blir man stående utenfor en vesentlig del av de felles-norske referanserammene, mener hun.

Derfor synes Tajik det er feil av ikke-troende foreldre å søke barna sine fritatt fra skolegudstjenester.

- Jeg mener en gudstjeneste også er formidling av det som har vært viktig norsk felleskultur. Derfor mener jeg at alle norske barn bør delta på skolegudstjenester. En gudstjeneste er jo ikke forkynnende hvis man selv ikke ser på det som forkynnelse, sier Tajik til Fritanke.no.

Vil ikke fjerne retten

Hun understreker at hun som representant for Arbeiderpartiet selvsagt ikke ønsker å fjerne retten til fritak. Tajik oppfordrer likevel ikke-religiøse foreldre til å tenke seg om før de bruker denne retten.

- Foreldre som nekter barna sine å delta i skolegudstjenester, ut fra frykt eller forakt for religion, fratar barna sine innsikt i noe som er viktig for andre. Det samme gjelder forøvrig for besøk i moskeer eller synagoger. Det å gå i kirken før jul er såpass vanlig blant nordmenn, at disse barna nektes innsikt i vanlige tradisjoner, sier hun.

- Mener du at det er et overgrep mot barna å nekte dem skolegudstjeneste?

- Nei, et så sterkt ord vil jeg ikke bruke. Men foreldrene risikerer å påføre barna sine en religiøs analfabetisme.

-Tror du barn greier å skille mellom kulturformidling og forkynnelse?

- Det er viktig ikke å undervurdere barn. Jeg har selv gått på en evangelisk-luthersk barnehage, men er fortsatt muslim i dag. Det er ikke sikkert de blir så lett påvirket som man ofte tror. Det verste som kan skje er at de kommer hjem og spør foreldrene hvem Gud og Jesus er. Så får foreldrene gi sin forklaring på det da. Det er et mindre problem enn religiøs analfabetisme, slår Hadia Tajik fast.

Les svar:

- Å gå i kirken på julaften faktisk ikke særlig vanlig i Norge, skriver fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

Siste nytt i Nyheter

Sturla Stålsett fornøyd med regjeringens forslag

Sturla Stålsett er uenig med Human-Etisk Forbund. – Regjeringens lovforslag bryter ikke med prinsippet om likebehandling, mener han. Bente Sandvig er skuffet.

– Jesus er julen i et nøtteskall

Professor ved Menighetsfakultet, Heid Leganger-Krogstad, lot det ikke være noen tvil om hva julen handler om på Civitas frokostmøte i dag.

– Hvorfor er det nødvendig å «lære» dette ti ganger?

– Kirkens framstilling av «julesamlingen» på Voss er ikke troverdig, sier Magnhild Marie Bøe-Hansen, organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund i Hordaland.

 
Humanisme ikke anerkjent i amerikansk fengsel, tross forlik

I 2015 inngikk American Humanist Association et forlik med fengselsmyndighetene i USA om at humanisme skal likebehandles med religionene. Likevel fikk Benjamin Espinosa nei.

John Færseth overfalt av konspirasjonsteoretiker

– Det neste jeg husker er at jeg fikk hjelp av andre på stedet og noen vakter. Deretter dro jeg på legevakta, sier John Færseth.

Frp mener undersøkelsen bygger på feil premisser

– Det er vanskelig å vite hvordan man skal uttale seg for ikke å bli satt i en brunbeiset bås, sier Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsmann for Frp.