- Fritak fra skolegudstjenester fører til religiøs analfabetisme

Hadia Tajik (Ap) er bekymret for en svekkelse av kristendommen som bærer av viktig norsk felleskultur.

- Fritak fra skolegudstjenester fører til religiøs analfabetisme

Stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) mener foreldre som ber barna sine fritatt fra skolegudstjenester, påfører dem religiøs analfabetisme.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.10.2010 kl 13:37

Stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) synes man som norsk bør ha innsikt i kristendommen og kristne tradisjoner, selv om man ikke er kristen selv. Har man ikke denne innsikten, blir man stående utenfor en vesentlig del av de felles-norske referanserammene, mener hun.

Derfor synes Tajik det er feil av ikke-troende foreldre å søke barna sine fritatt fra skolegudstjenester.

- Jeg mener en gudstjeneste også er formidling av det som har vært viktig norsk felleskultur. Derfor mener jeg at alle norske barn bør delta på skolegudstjenester. En gudstjeneste er jo ikke forkynnende hvis man selv ikke ser på det som forkynnelse, sier Tajik til Fritanke.no.

Vil ikke fjerne retten

Hun understreker at hun som representant for Arbeiderpartiet selvsagt ikke ønsker å fjerne retten til fritak. Tajik oppfordrer likevel ikke-religiøse foreldre til å tenke seg om før de bruker denne retten.

- Foreldre som nekter barna sine å delta i skolegudstjenester, ut fra frykt eller forakt for religion, fratar barna sine innsikt i noe som er viktig for andre. Det samme gjelder forøvrig for besøk i moskeer eller synagoger. Det å gå i kirken før jul er såpass vanlig blant nordmenn, at disse barna nektes innsikt i vanlige tradisjoner, sier hun.

- Mener du at det er et overgrep mot barna å nekte dem skolegudstjeneste?

- Nei, et så sterkt ord vil jeg ikke bruke. Men foreldrene risikerer å påføre barna sine en religiøs analfabetisme.

-Tror du barn greier å skille mellom kulturformidling og forkynnelse?

- Det er viktig ikke å undervurdere barn. Jeg har selv gått på en evangelisk-luthersk barnehage, men er fortsatt muslim i dag. Det er ikke sikkert de blir så lett påvirket som man ofte tror. Det verste som kan skje er at de kommer hjem og spør foreldrene hvem Gud og Jesus er. Så får foreldrene gi sin forklaring på det da. Det er et mindre problem enn religiøs analfabetisme, slår Hadia Tajik fast.

Les svar:

- Å gå i kirken på julaften faktisk ikke særlig vanlig i Norge, skriver fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.