Frikjent for åndeutdrivelser

Forestillingen om barnehekser er av nyere dato i Kongo. Nå er forestillingene tatt med til Sverige av innbyggere med kongolesisk bakgrunn. FOTO: Skynews

Rettssak mot foreldre i Sverige:

Frikjent for åndeutdrivelser

To groteske tilfeller av barnemishandling og forsøk på åndeutdrivelser ryster Sverige, men de tiltalte ble frikjente grunnet religionsfrihet og manglende bevis. Religionsprofessor sier nye hekseforestillinger har oppstått fra karismatisk kristendom og tradisjonelle afrikanske forestillinger (18.4.2012)

Tekst:

Publisert:

I rettssaken, som gikk for tingretten i den svenske byen Borås, har det blant annet kommet frem at foreldrene stengte den tolv år gamle jenta inne, nektet henne mat og drikke, holdt henne våken om nettene og skar i henne med en glødende kniv.

Ifølge den svenske avisen Expressen skal årsaken være at stemoren mente at jenta var en heks. I tiltalen kommer det frem at stemoren har anklaget jenta for å ha spredd demoner i huset, fløyet til Afrika og spist opp hennes bror, og for å ha villet forhekse hele Sverige om hun ikke ble stoppet. To pastorer fra et kirkesamfunn i Malmö skal også ha vært involvert i mishandlingen, i et forsøk på å drive onde ånder ut av jenta.

Både jenta, foreldrene og pastorene er av kongolesisk opprinnelse, og de fleste eksperter mener derfor at saken primært må sees som et utslag av afrikansk åndetro med et ferniss av europeisk karismatikk.

Retten frikjente alle fire for anklager om mishandling, og uttalte at jentas forklaring ble sett som troverdig, men at bevisene ikke var sterke nok til en fellende dom. Det ble også notert at eksorsisme er noe som utøves av både frikirker og av den katolske kirken, og at retten betoner religionsfrihetens sterke stilling.

Påtalemyndighetenes Daniel Larson uttaler, i følge SvD nyheter, at han anser bevisene som tilstrekkelige, og at han vurderer å anke dommen til en høyere rettsinstans.

Ba om sosialhjelp til eksorsisme

Den andre åndeutdrivelsessaken ble kjent i forrige uke, men ble avdekket i 2008, og også dette tilfellet gjelder en svensk-kongolesisk familie i Borås. Her er mor og far mistenkt for grov mishandling av datteren, som de anklaget for å være en heks. Saken ble avdekket i 2008, da foreldrene tok med sin da ti år gamle datter til sosialkontoret, og ba om pengestøtte til å reise til Afrika, der jentas onde ånder skulle drives ut.

Jenta ble plassert i fosterhjem og en politietterforskning ble iverksatt, men hun fortalte ikke før i fjor hva hun hadde opplevd. Hun hevder å ha blitt slått gjennom to år, og mishandlet så hun kastet opp blod og fikk hjernerystelse. Foreldrene skal ha holdt henne fast mens de presset strømførende kabler inn i jentas munn, for å drive ut heksas ånd. Tiåringen måtte hentes med ambulanse, men foreldrene forklarte skadene som ulykker.

Flere barnehekser

Pastor Josef Nsumbu er selv fra Kongo og har vitnet som sakkyndig i rettssaken. Han forteller til den svenske kristne avisen Dagen at hendelsene i Borås henger sammen med begrepet «kindoki». Kindoki oversettes ofte med hekseri eller trolldom, men betegner strengt tatt alt som fremstår som uforståelig eller uforklarlig, fra trolldom til månelandinger.

Ifølge Nsumbu har troen på kindoki økt de senere tiårene:

– Når det oppstår vanskeligheter hender det at man forklarer det med at barna er «kindoki», og at det er de som er årsaken til at det skjer negative ting. Dette må da drives ut av dem, eller de blir kastet ut fra hjemmet. Det siste er spesielt vanlig dersom det ikke er de voksnes felles barn eller dersom det er et foreldreløst barn av slektninger som man har tatt hånd om. Antallet gatebarn har økt kraftig i Kongo de siste tiårene, delvis på grunn av dette.

Sammenheng med samfunnskollaps

Asbjørn Dyrendal, professor i religionsvitenskap ved NTNU, er delvis enig med Nsumbu i at saken må sees på bakgrunn av kongolesiske forestillinger, selv om han mener disse hovedsakelig er av nyere dato:

– De siste tiårene har vi sett en fremvekst av tro på barnehekser i Kongo, noe som delvis henger sammen med det tradisjonelle samfunnets kollaps. Det har alltid eksistert hekseriforestillinger i Afrika, men det har ikke vært særlig vanlig å knytte dem opp mot barn. Det har også vært store variasjoner i hvordan man takler hekserianklager og hekseri generelt på, sier han.

– I og med kollapsen av det tradisjonelle samfunnet, fremveksten av dårlig integrerte storbyer og fremveksten av karismatiske kirkesamfunn der kristendom og tradisjonelle afrikanske forestillinger blandes, har det også kommet andre hekseforestillinger og nye måter for disse å spre seg på.

– Heksetro ikke alltid negativt

Professoren mener at disse kirkesamfunnenes forhold til afrikanske hekseriforestillinger ikke bare er negativt.

– Samtidig som de karismatiske og andre vestlige kirkesamfunn støtter opp under hekseriforestillingene, forsøker de også å mildne reaksjonene og tilby en kur gjennom eksorsisme. Mange steder er det tradisjonelt vanskelig å kurere dette fordi det er knyttet opp til selve essensen og naturen til de individene som blir stemplet som hekser.

– Selv om eksorsismeritualene på sitt verste kan være bestialske, og selv om mye av dette er ubehagelig, kan de faktisk bidra til reintegrering og en gjenoppretting av disse menneskene som mennesker i familiens øyne, ikke bare som ondskapens representanter på jorden. Dermed kan de vende tilbake til familien. Alternativet er å bli kastet ut, og å leve som gatebarn i Kinshasa er ikke noen særlig god tilværelse. Samtidig virker det ikke som om dette har en like sterk effekt som disse kirkesamfunnene skulle ønske seg. Men de bidrar uansett til å gi et fristed for dem som har blitt utsatt for anklager om hekseri.

Forklaringsmodell og ansvarsfraskrivelse

I likhet med Nsumbu mener Dyrendal at det ikke er tilfeldig at det var stemoren som tok initiativet til djevleutdrivelsen:

– Voksengenerasjonen har blitt mer fraværende i deler av Afrika. AIDS og borgerkrig har gjort at flere dør tidlig slik at andre, som regel nær familie, må overta deres forpliktelser. Og da oppstår det ofte belastninger, spesielt når det dreier seg om problematiske barn og ungdommer, noe som ikke er uvanlig i et såpass borgerkrigsrammet land som Kongo. Så blir spørsmålet hvordan man skal takle disse belastningene, og da kan hekseri bli en måte å forklare dem og samtidig fraskrive seg ansvar.

Og slik ser det også ut til at det har blitt brukt i enkelte saker i Vesten, som en måte å forsøke å rette opp en situasjon som de voksne opplever som problematisk – selv om den kanskje ikke i utgangspunktet blir oppfattet som like problematisk for den stakkaren som blir stemplet som heks eller som besatt.

Tviler på mørketall

Jentas advokat sier til Expressen at det finnes store mørketall av barn som er utsatt for det samme. Dyrendal mener imidlertid dette er lite sannsynlig:

– Det har vært eksempler på barnehekser fra England og Frankrike, og jeg ser prinsipielt ingen grunn til at vi ikke skal ha tilsvarende miljøer her i Norge siden vi har menigheter med slike forestillinger. Men det er ikke store miljøer vi snakker om, dette er ikke noe stort problem i Vest-Europa, så vi har neppe med noen gedigne mørketall å gjøre.

Dyrendal anser det også som lite sannsynlig at slike forestillinger skal kunne finne veien over til «norske» karismatiske miljøer, selv om troen på onde ånder og på at evnen til å drive ut disse inngår i Guds gaver også finnes der.

Besettelsestro i flere religioner

– Troen på besettelse og en tilsvarende tro på eksorsisme eller djevleutdrivelse forbindes ofte med særlig katolsk kristendom, men forekommer i en eller annen form i de fleste religioner.

Per Kværne, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, forteller at det også inngår i buddhistisk folketro:

– Spesielt i Sørøst-Asia finnes troen på åndevesener som kan snakke gjennom mennesker som befinner seg i en annen bevissthetstilstand, og som ikke alltid er like godartede. Dette henger gjerne sammen med andre magiske forestillinger som astrologi. Eksperter kan både formidle budskap fra disse og eventuelt drive dem ut.

Fritanke.no har tidligere skrevet om troen på barnehekser i Nigeria, og nigerianske humanisters kamp mot fenomenet. Det kan du lese mer om her, her, her og her.

Se bildet større

Professor i religionsvitenskap ved NTNU, Asbjørn Dyrendal, forteller at det de siste tiårene har vært en fremvekst av tro på barnehekser i Kongo, noe som er et nytt fenomen.

Siste nytt i Nyheter

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Voss-foreldre tør ikke protestere åpent mot skolegudstjenester

Ligger lavt av frykt for reaksjoner.

Millionbot til Oslo katolske bispedømme

Oslo katolske bispedømme må ut med én million kroner i bot for medlemsjuks. Daglig leder er tiltalt for bedrageri, mens det ikke lenger er mistanke mot biskop Bernt Eidsvig.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!