Fridtjof Nansen avviste religion

Det var ikke religion som inspirerte Nansen til den imponerende humanitære innsatsen han hylles for i dag.

Fridtjof Nansen avviste religion

#I dag, 146 år etter hans død, feires nasjonalhelten Fridtjof Nansen nok en gang. Det mange ikke er klar over, er at Nansen avviste religion og mente ...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.10.2007 kl 09:59

I dag, 146 år etter hans død, feires nasjonalhelten Fridtjof Nansen nok en gang. Det mange ikke er klar over, er at Nansen avviste religion og mente at moralen utelukkende måtte baseres på menneskelig fornuft.

Tekst: Even Gran
Publisert 10.10.2007

Det er spesielt i artikkelen Min tro, skrevet i 1929, året før han døde, at Nansen setter skapet på plass overfor det han opplever som "overtro".

- Å tillate vår tro, vårt livssyn, å bli tyrannisert på bud og befaling, enten ulogisk eller ikke, av en annen person, en "Guds profet", har intet å gjøre med moral eller godhet, skrev Nansen i Min tro.

Han argumenterte for at en person som velger sine handlinger ut fra frykt for straff, ikke nødvendigvis er overbevist om at dette er "den naturlige, gode og rette ting å gjøre". Et slikt syn på moral er amoralsk, mente han.

- Dette er det motsatte av moral, fordi vi underkaster oss et fremmed despoti. (...) Slike bud er levninger fra tider da menneskene trodde på krigsguder, guder for hevn og belønning (...). I våre dager kunne man vente at vi skulle ha vokst ut over slik overtro, skrev Nansen.

Han syntes heller menneskets moral burde bygge på prinsipper som betraktes som riktige og rettferdige, basert på den menneskelige fornuft.

- Vi har intet annet til å lede oss enn våre iakttakelser, det vil si vår vitenskapelige
undersøkelse, og vår logiske tenkning, slo Nansen fast.

Det finnes ikke noen "sjel" uavhengig av legemet
Lenger ut i artikkelen Min tro, avviser Nansen at det er noen forskjell på ånd og materie, noe som er en helt nødvendig forutsetning i de aller fleste religioner.

- Den påstand at sjelen vedblir å leve etter oppløsningen av legemet og dets organer, ved hvis prosesser den fremkom, står i så skarp motsetning til all fornuft at den ikke kan behandles som et vitenskapelig problem, konstaterte Nansen.

Han var med andre ord en motstander av den dualismen som ligger til grunn for religiøse livssyn, nemlig at det eksisterer to "virkelighetsnivåer"; den materielle/fysiske og den sjelelige/åndelige. For Nansen fantes det bare ett virkelighetsnivå; det materielle/fysiske.

- Hvor livet begynner, begynner sjelens liv, og når livet ender, ender sjelens liv, skrev Nansen.

Sammenfall mellom Nansen og HEF?

Over tid har det vært en ideologisk motsetning mellom Human-Etisk Forbund på den ene siden og representanter fra Nansenskolen på Lillehammer på den andre. Stridens kjerne er om humanismen kan være religiøs, eller om den pr. definisjon er ikke-religiøs. Human-Etisk Forbund hevder det siste, mens Inge Eidsvåg og andre representanter fra Nansenskolen har talt varmt for den kristne humanismen.

Representanter fra HEF har ment at Nansenskolen urettmessig har tilranet seg Fridtjof Nansens navn.

- Nansen er okkupert allerede og har fått en søt kristen glasur på Lillehammer, sa HEFs grunnlegger Kristian Horn så tidlig som i 1953. Senere har Inge Eidsvåg fra Nansenskolen hatt en rekke offentlige debatter om dette med blant andre Levi Fragell fra HEF.

- Nansen ligger nær HEFs livssyn

Arne Christian Stryken er lærer ved Nansenskolen og forfatter av kapittelet om Nansens livs- og samfunnsyn i boka Nansen ved to århundreskifter (1996). Han sier til Fritanke.no at Fridtjof Nansens eget syn på humanismen nok lå forholdsvis nært HEFs definisjon.

- Det er ingen tvil om at den humanismen Nansen stod for i stor grad sammenfaller med den ikke-religiøse humanismen som for eksempel Human-Etisk Forbund står for i dag, sier han.

Stryken vil imidlertid ikke være med på å kalle Nansen en ateist.

- Nei, jeg synes det er riktigere å kalle ham en agnostiker. Dette er et vanskelig spørsmål å forholde seg til. Han var på mange måter en gudsfornekter, men samtidig anerkjente han at mennesker har et åndsliv og en gudstro. Så det er en motsetning her, sier Stryken.

- Men han avviste ganske kategorisk at det finnes et "åndelig nivå"? Er det ikke da rimelig å kalle ham en "ateist"?

- Han avviste det åndelige, men jeg mener som sagt det blir for enkelt å kalle ham en ateist, sier Stryken.

Han nøler når Fritanke.no spør om HEF er på trygg grunn hvis forbundet skulle begynne å referere til Nansen som "en av sine".

- Det er ingen tvil om at det er stor grad av sammenfall mellom det livssynet HEF står for i dag, og Nansens livssyn. Men jeg synes likevel HEF bør være forsiktige med å trykke Nansen for tett til sitt bryst. En av årsakene er at HEF ikke eksisterte i Nansens levetid. Det blir derfor litt for etterpåklokt å si at "Nansen ville ha støttet oss" når mannen er død og ikke kan snakke for seg selv, sier Stryken.

- Nansens religionskritikk forties

Professor i statsvitenskap og fjorårets vinner av humanistprisen, Bernt Hagtvet, har også skrevet en artikkel i boka Nansen ved to århundreskifter.

Han mener i motsetning til Stryken at det er helt riktig av HEF å bruke Nansen som "en av sine egne".

- Det er åpenbart. Nansens livssyn sammenfaller i stor grad med det HEF står for i dag, sier Hagtvet.

Han synes det er alt for lite oppmerksomhet rundt Nansens livssyn.

- Mange av de norske åndshøvdingene var ikke-religiøse fritenkere. Nansen er et eksempel. Bjørnstjerne Bjørnson et annet, sier han.

Han synes fritenkertradisjonen er grovt nedvurdert i Norge.

- Vi har en tradisjon som er dominert av mye slapp lutherdom, og da blir det behagelig å underkommunisere slike ting om våre nasjonalhelter, tror han.

Se bildet større

Fridtjof Nansen (1861-1930) var en norsk polarfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann. I 1922 fikk han Nobels fredspris etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig.

Faktaboks

FAKTA:

I dag, 146 siden Fridtjof Nansen ble født, presenterer Carl Emil Vogt sin nye bok Nansens kamp mot hungersnøden i Russland 1921-23.

Klokken 1130 åpnes en ny utstilling om Nansen på Fram-museet i Oslo.

Klokken 1400 vil Kong Harald avduke et nytt Nansen-monument ved Oslo rådhus.

- Det er ingen tvil om at den humanismen Nansen stod for i stor grad sammenfaller med den ikke-religiøse humanismen som for eksempel Human-Etisk Forbund står for i dag.

Arne Christian Stryken, lærer ved Nansenskolen.

- Vi har en tradisjon som er dominert av mye slapp lutherdom, og da blir det behagelig å underkommunisere slike ting om våre nasjonalhelter.

Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap

Siste nytt i Nyheter

Undersøkelse bekrefter historisk nedgang for religion i USA

Også ungdom i USA var mer religiøse i gamle dager. Og gjett hvem de stemmer på?

Motoffensiv legges ned

Skulle kjempe mot ekstremisme. Lagt ned i dag.

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!